Referat og utdrag av stortingsmeldingen

Stortingsmeldingen kan leses i sin helhet her: Stortingsmelding nr. 12 – Om dyrehold og dyrevelferd

Bakgrunn

Bakgrunnen for at regjeringen ønsket å lage en stortingsmelding om dyrevern er at det er over 30 år siden det ble foretatt en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven. I mellomtiden har man fått økte kunnskaper om dyrenes naturlige adferd og behov, og om hvordan stress og ytre påvirkninger endrer deres oppførsel og væremåte. Dette bør få konsekvenser for regelverket. Meldingen inneholder forslag til langsiktige mål og tiltak. Disse blir lagt frem for Stortinget for videre drøfting.

Etisk plattform og 5 viktige strategier

Regjeringen foreslår en etisk plattform som skal være førende for holdninger til og hold av dyr i vårt samfunn. Den etiske plattformen inneholder følgende:

Dyr har egenverdi.
Personer som har dyr i sin varetekt skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø.
Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.
Funksjonsfriske dyr skal være forutsetning for alle typer avl.
Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig.

Det overordnete mål er: Sunne dyr i gode miljøer.

5 viktige strategier for å nå dette målet er:

Kompetanse hos dyreeiere.
Kunnskapsutvikling og formidling.
Hensiktsmessig regelverk og kompetent tilsyn.
Innsyn og forbrukerkommunikasjon.
Internasjonalt samarbeid.

Regjeringen vil anmode organisasjoner for eiere av familie- og hobbydyr om å tilrettelegge informasjon og kompetanseoppbygging på fagfeltet, med egne medlemmer som målgruppe.

Følelser og fakta

Alle dyr har ikke samme forutsetninger for å vekke menneskers sympati og medfølelse. Blant annet har dyreartens status i samfunnet betydning. Kanskje er behovet for beskyttelse nettopp størst for de artene som ikke automatisk påkaller vår medfølelse, men snarere oppleves som nøytrale eller endog frastøtende.

Etiske avveininger bør generelt bygge på et mest mulig omfattende faktagrunnlag. I motsatt fall kan vi komme til å legge vekt på forhold som i praksis betyr mer for menneskenes følelser enn på dyrenes velferd. Det viktige er at viljen og evnen til å respektere dyr som de er, og ta utgangspunkt i og vektlegge deres særegne artsspesifikke behov. Dersom vi mennesker i stedet ukritisk tillegger dyr våre egne behov og lyster, det som kalles antropomorfisme (menneskeliggjøring), kan vi komme til å gjøre dyrene urett.

Dyrehold i Norge

Hver tredje husholdning holder familiedyr (produksjonsdyr ikke medregnet). 50 % har katt, 44 % har hund, 8 % har burfugl, 8 % har akvariefisk og 17 % har andre arter.

Opinion har gjort en undersøkelse, og estimerer antallet reptiler i Norge til 11.000. Zoohandlere anslår at antallet er nærmere 100.000 basert på hva de selger av utstyr. Antallet lovlig registrerte dyr er knapt 1000 stk. Når det gjelder “nye” og sjeldne arter, er kunnskapen ofte begrenset både hos forhandlere, eiere og veterinærer. Utilstrekkelig kunnskap om den enkelte arts behov for sosialt og fysisk miljø, næringskrav, sjukdomstegn og sjukdomsbehandling kan utilsiktet sette dyrets velferd i fare.

Alt dyrehold innebærer visse begrensninger for dyrs livsutfoldelse. Dyrs livskvalitet avhenger i stor grad av miljø og stell. I sports- og familiedyrholdet er kunnskapsnivået hos eierne svært varierende. Uvitenhet kan gi seg utslag i misforstått snillhet mot dyr og kan resultere i at dyret påføres feilernæring, fysisk sykdom eller adferdsproblemer. Forskjellen i kunnskapsnivå mellom eiere synes å øke. De flinkeste er svært godt orientert med et meget høyt kompetansenivå, mens andre synes å mangle selv elementær biologisk kunnskap. Dette gir ekstra store utfordringer.

Dyr som kan skape frykt

Frykt utløses hos enkelte mennesker av dyr som bl.a. slanger, gler og edderkopper, uavhengig om dyret rent faktisk er farlig. Dette aspektet legger et ekstra stort ansvar på eiere av dyr som kan virke skremmende, uansett om dyret representerer noen fare.

Krypdyr og amfibier

Krypdyr, eller reptiler, omfatter slanger, skilpadder, øgler og krokodiller, mens amfibier omfatter salamander, frosk og padde. Krypdyr og amfibier kalles med en fellesbetegnelse for herptiler.

Forskrift om eksotiske dyr setter siden 1976 forbud mot å importere og holde eksotiske krypdyr og amfibier. De som hadde slike dyr før regelen trådte i kraft, fikk beholde dyret, men hadde ikke lov til å selge det eller drive avl. Det har generelt vært gitt få dispensasjoner fra forbudet, unntatt når det gjelder skilpadder, der allergikere vanligvis har fått dispensasjon. Antallet beslag av ulovlige dyr viser at det trolig forekommer betydelig illegal innførsel til Norge.

Gruppen omfatter et meget stort antall arter, først og fremst eksotiske arter. De har ofte fine farger og mønstre eller spesiell kroppsbygning. Krypdyr og amfibier er vekselvarme dyr, hvilket innebærer at aktivitetsnivået avhenger av omgivelsestemperaturen. Dyrene har svært varierende krav til miljø og ernæring. Noen arter er giftige.

Amfibier er avhengig av vann for reproduksjon og har et stadium som lever i vann og puster med gjeller. Amfibier lever av insekter og smådyr.

Krypdyr er tilpasset et liv i vann eller på land, men de legger egg på land. Noen arter har yngelpleie. Mange kan klatre. Noen går inn i en dvalelignende periode om vinteren. Noen krypdyrarter er strikt planteetere, mens andre er predatorer. Enkelte er i stand til å nedlegge store byttedyr. Slanger svelger byttet helt. Store kvelerslanger spiser kanskje bare en gang hver måned. Enkelte arter lever svært lenge.

Sammenliknet med pattedyr og fugler har de fleste arter i denne gruppen lite mimikk og bruker sjelden lyder. De har et fremmedartet kroppsspråk som ikke er lett for mennesker å tolke. Det kan derfor være vanskelig å oppfatte at dyret er sjukt eller vantrives.

Herptiler holdes i dyreparker og for øvrig som hobbydyr. Kun et mindre antall dyr, hovedsakelig skilpadder, holdes lovlig, det vil si at det er gitt dispensasjon fra forbudet. Opinions undersøkelse fra 2001 beregner antallet herptiler i private hjem til ca. 10 000, men zoohandlere har ut fra salget av utstyr anslått antallet til å ligge nærmere 100 000.

Siden dette i stor grad dreier seg om ulovlige dyr, er oversikten om hvordan dyrene holdes og stelles svært begrenset. En del mennesker er meget fascinert av herptiler og har utvilsomt store kunnskaper om dyrenes behov. Andre anskaffer slike dyr fordi det gir status og oppfattes som «tøft».

Dyrenes oppholdssted er gjerne et terrarium (glassbur) eller akvarium med vann og land. Disse er gjerne innredet for å imitere artens naturlige miljø. Noen arter har spesielle krav til luftfuktighet, temperatur og lys.

Slanger spiser normalt levende byttedyr, men i Norge er det ikke tillatt å fôre med levende dyr. Slanger fôres derfor vanligvis med døde mus og rotter, som eieren kjøper frosne på dyrebutikken eller avler selv.

Det finnes ingen samlet oversikt over helsetilstanden hos herptiler i Norge. En del av dyrene kan bære med seg smitte med salmonellabakterier. Det er et dyrevelferdsmessig problem at eiere av ulovlige dyr ikke tør oppsøke veterinær om dyret er skadet eller sjukt. Sjukdom og mistrivsel kan dessuten være vanskelig å oppdage. Et annet problem er at kun få veterinærer har spesiell kompetanse om herptiler.

Det finnes ikke opplysninger om hvor hyppig atferdsforstyrrelser forekommer hos denne gruppen dyr. Mange herptiler er ikke utpreget sosiale dyr og kan bli stresset av håndtering. Det er kjent at en del øgler kan bli aggressive mot mennesker og vanskelige å håndtere etter hvert som de vokser til.

Avl er ikke tillatt i Norge, men en må anta at det likevel drives avl på arter som reproduserer i fangenskap. Flere arter formerer seg bare unntaksvis i fangenskap, hvilket fører til at innfanging og omsetning av ville eksemplarer er en stor virksomhet internasjonalt. I mange tilfelle gjelder dette arter som er truet og er beskyttet av CITES-bestemmelsene. Et dyrehold basert på innfangede dyr innebærer også at det ikke skjer noen genetisk tilpasning til et liv i fangenskap.

Ved beslag i forbindelse med smugling er det ofte avdekket svært kritikkverdige forhold, både under transport og midlertidig forvaring.

Det er ikke kjent hvilke avlivingsmetoder som benyttes privat. Hos veterinær avlives herptiler på samme måte som øvrige familiedyr.

Det har vært diskutert i mange år om det generelle forbudet mot hold av herptiler bør oppheves. En positivliste over lovlige arter har vært lansert som et alternativ til full legalisering. Argumentene som taler for en viss legalisering er at en da vil få bedre kontroll med dyreholdet og at en vil få bort den ulovlig importen. Seriøst interesserte personer vil kunne drive sin hobby, som strikt dyrevernmessig sett kanskje ikke er mer problematisk enn hold av andre eksotiske dyr, for eksempel fugler. Legalisering vil føre til at kunnskap lettere kan formidles til de som har slike dyr, og ikke minst at sjuke dyr blir brakt til veterinær. Argumenter mot legalisering er bl.a. erfaringer fra land der hold av herptiler er lovlig, men hvor det fortsatt er en betydelig illegal import og omsetning. Det vises også til generell frykt blant folk, spesielt i forhold til slanger og større øgler, for at dyrene kan komme på avveie.

Blant de eksterne innspillene tar 12 opp hold av eksotiske dyr generelt og/eller krypdyr spesielt. Det er delte syn på om forbudet mot hold av eksotiske dyr bør liberaliseres. Noen vil ha liste over arter som er tillatt å holde i Norge.

Mål, strategier og tiltak

Når det gjelder sports-, familie- og hobbydyr tror regjerningen at det fortsatt vil bli økt interesse for å holde denne type dyr. Økende reisevirksomhet og mer liberal holdning til ulike arter familiedyr i våre naboland vil også føre til et økende press på å holde arter som hittil ikke har vært tillatt holdt i vårt land.

Ved den kontinuerlige revisjon av Europarådets konvensjoner og anbefalinger som pågår, blir det nå konsekvent anbefalt partslandene å stille krav om dokumentert kompetanse hos alle som har dyr.

Antallet arter som holdes som familie- og hobbydyr er stort og de enkelte arters behov og krav til miljø etc. varierer mye. Landbruksdepartementet vil anmode organisasjoner med formål å organisere medlemmer som driver oppdrett eller hold av familie- og hobbydyr, om å tilrettelegge informasjon og kompetanseoppbygging hos dyreeierne når det gjelder de respektive dyrearter. Det bør utarbeides informasjonsmateriell som gir faktakunnskap om dyrenes atferd og grunnleggende behov. Informasjonen bør også vektlegge etikk og dyrevelferd, og eiers ansvar for dyret må presiseres.

Det er i dag et totalforbud mot import og hold av fremmedartede (eksotiske) dyr, gitt i forskrift fra 1976. Reguleringen har først og fremst berørt krypdyr og amfibier. Fugler er ikke berørt av forbudet, og i praksis heller ikke de fleste eksotiske pattedyrene som var vanlige å holde som familiedyr da forbudet kom, som hamster, marsvin m.fl. Viltlovens bestemmelser setter også forbud mot en rekke arter. Det er i dag et sterkt påtrykk fra enkelte grupper om å liberalisere forbudet mot krypdyr, et forbud Norge er alene om å ha i Europa.

Familiedyr anskaffes av personer som i utgangspunktet er spesielt interessert i dyrene og gjerne vil stelle dem best mulig. Det viser seg imidlertid at dyrene ikke alltid får dekket sine behov og at deres velferd kan være dårlig. Det pekes særlig på følgende utfordringer:

Stort antall arter med svært ulike behov.
Tegn på mistrivsel og sjukdom hos dyrene kan være vanskelige å oppfatte.
Varierende kompetanse hos eierne.
Barn har ofte hovedansvar for dyret.
Dyrene holdes ofte i bur som sterkt innskrenker bevegelsesfriheten.
Sosiale dyr holdes ofte alene.
Trolig stort omfang av smugling og ulovlig hold av eksotiske dyr, først og fremst krypdyr.
Det omsettes dyr som er fanget inn fra naturen.
Eiere av ulovlige dyr tør ikke oppsøke veterinær.

Flere av utfordringene er knyttet til mangelfull kunnskap. At barn har ansvaret for det daglige stell trenger ikke nødvendigvis innebære noe problem, så lenge en voksen fører oppsyn med det hele. Problemet ligger snarere i at enkelte barn mister interessen for dyret, som blir stående i buret sitt, uten sosial stimulering.

Landbruksdepartementet har vurdert å innføre en nedre aldersgrense for kjøp av dyr, men har kommet til at dette neppe er et egnet virkemiddel for å løse problemet.
Det anses som problematisk på faglig grunnlag å begrunne forskjellene i regelverket knyttet til hold av fugl i bur i forhold til for eksempel skilpadder.

Landbruksdepartementet foreslår å myke opp dagens regelverk ved at det i forskrifts form fastsettes en positiv liste over arter av eksotiske (fremmedartede) pattedyr, fugler, herptiler og eventuelle andre dyrearter som er tillatt holdt som familiedyr. Øvrige arter bortsett fra de vanlige husdyr, som ikke står på denne listen, vil da være forbudt å holde. Positivlisten vil bli satt opp i samarbeid med aktuelle faginstanser og foreninger.

Alle som driver omsetning av ulike typer familiedyr (zooforretninger) må i dag være godkjent av Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren. I forbindelse med godkjenningen ønsker Landbruksdepartementet at det gis pålegg om å ikke selge dyr uten at det utleveres skriftlig informasjon til kjøper om den aktuelle dyreartens atferd, grunnleggende behov og krav til stell.