Tekst: Kjeld Henrik Ophus og Marius Sund
Alle foto: Kjeld Henrik Ophus
Reptiler er avhengig av en sydvendt og frostfri overvintringsplass for at den skal overleve vinteren. I gamledager drev man gårdsdrift i Norge på en helt annen måte enn i dag. Datidens skogdrift og beitedyr sørget for at landskapet ble holdt åpent og vegetasjonen ble holdt i sjakk. I dagens Norge er ukontrollert vekst av busker og trær, og kunstig beplantning av kulturlandskap et større problem enn noen gang. Reptiler forsvinner nå ofte fra steder der de har overvintret i mange generasjoner på grunn av dette. Hvis solen forsvinner vil overvintringsplassen bli helt ubrukelig og uegnet til overvintring.
Hvordan kan dette forhindres?
Heldigvis er det mye vi som enkeltpersoner kan gjøre for å forhindre at dette skjer! De senere årene har jeg kontaktet flere grunneiere og fått tillatelse til å kappe ned trær og fjerne busker hvis det er nødvendig. Det enkleste er selvfølgelig å fjerne trær og busker når de er helt små! Da kan de enkelt rives opp for hånd, eller klippes med håndsaks. Fjerning av små trær krever vanligvis ingen tillatelse fra grunneier. Det er derfor alltid en fordel å kappe ned trær og busker når de er helt små. Hvert år tar jeg en runde med saks og motorsag. Jeg besøker da flere forskjellige overvintringsplasser både i Norge og Sverige. Jeg passer på at det ikke gror igjen, så solen får skinne fritt.
Jeg vil oppfordre alle som kjenner til fine overvintringsplasser om å følge med på tilveksten av busker og trær som skygger, eller små trær som kan komme til å skape skygge i fremtiden. Hvis alle som har mulighet bidrar litt med å holde disse plassene åpne, så er jeg sikker på at hoggormen vil fortsette å dukke opp hver vår i mange generasjoner til. Både til glede for oss, og for hoggormen!
Husk! Små busker og trær fjernes enkelt for hånd, men skal man kappe ned store trær kontaktes alltid grunneier først!
Her er enda et eksempel på rydding rundt en overvintringsplass. På denne plassen overvintrer det en slettsnok, minst åtte hoggormer, og en håndfull buorm hvert år, men som du kan se på første bildet under ble det ganske overgrodd i skråningen, så for å beholde aktiviteten i overvintringsplassen måtte det gjøres noe. Dette første bildet ble tatt sommeren 2015 før arbeidet begynte.
Dette var en ganske omfattende beskjæringsjobb, så her ble det selvsagt avtalt med grunneier på forhånd. Mer enn 50 trær ble tatt ned og fjernet for å åpne opp området tilstrekkelig. Her vil det nå kunne vokse seg litt til igjen med små planter som fungerer som gjemmesteder for dyrene, men ikke være så store at de skygger for mye. Bare på de få månedene fra november 2015 til juli 2016 når det siste bildet ble tatt har det spiret og vokst opp mange nye planter på den tidligere bare bakken.
Konstruksjon av gjemmesteder og solplasser
I tillegg til å fjerne trærne som skapte skygge ble det også konstruert nærmere 50 forskjellige gjemmesteder på området for reptiler. Bildene nedenfor viser hvordan man raskt kan skape et egnet tilholdssted for for hoggorm, buorm, slettsnok, og firfisler. Forskjellen på denne kvisthaugen og en vanlig kvisthaug er ganske stor.
En slik haug består av flere bestanddeler. Tømmerstokker, kvister, løv, bark, m.m. Det er viktig at haugen stables opp på korrekt måte, så den blir kompakt. Ned mot bakken kan man bruke finhakket kvist, løv, eller lignende.
Deretter stabler man større stokker litt tilfeldig «hulter til bulter» og supplerer med mindre greiner og kvister.
Til slutt fyller man på med et nytt lag med finhakket kvist, bark eller løv. Dette skal da fylle ut mye av tomrommene og åpninger som er for store. Reptiler trives nemlig ikke i luftige kvisthauger.
Kompakte hauger har mange fordeler.
- Kompakte gjemmesteder isolerer godt.
- En kompakt haug fungerer utmerket som solplass (reptilet kan sole seg oppe på haugen) noe som er en utfordring i luftige kvisthauger.
- Det er alltid kort vei til et trygt hjemmested (avstanden fra solplass til et trygt gjemmested er kort i en kompakt haug).