Reptiler og amfibier i Norge

Klimaet i Norge kan være tøft for dyr som er avhengig av varme for å kunne overleve og regulere kroppstemperaturen. Allikevel så har vi 5 reptiler og 6 amfibier i Norge som har klart kunsten å overleve så langt nord på kartet.

Vi har få reptiler og amfibier i Norge, og det er kanskje derfor vi har så mange myter og misforståelser rundt disse dyrene på folkemunne. Vi ønsker å spre mer økt forståelse og kunnskap om disse to dyregruppene, og håper at disse sidene kan være interessante for både nybegynnere og de kunnskapsrike!

Klikk på bildene helt nederst på siden for å lære mer om de herptilene vi har i Norge!

Hva er forskjellen mellom et reptil og et amfibie?

Reptiler og amfibier er faktisk ikke så nært beslektet som mange tror, men de blir ofte satt i samme gruppering (Herptiler) fordi de allikevel har mange likheter.

Reptiler er dyr som har harde, tørre skjell over hele kroppen, mens amfibier har bløt, fuktig og skjør hud.
Alle reptiler puster luft med lunger, mens flere amfibiearter har gjeller og kan puste under vann. Mange amfibier puster også gjennom huden sin.
Befruktningen hos reptiler skjer på innsiden av kroppen, mens hos amfibier skjer oftest befruktningen på utsiden.
Amfibier har “to liv”: Første stadiet i livet foregår i larvestadiet under vann, før de metamorfer til voksenstadiet. Reptiler har ikke larvestadie.
Amfibier har kun en nakkevirvel, hvilket begrenser hodebevegelser betraktelig. Reptiler har opptil flere nakkevirvler og kan bevege hodet relativt mye.
Amfibier legger eggene sine i vann, og eggene er bløte og ofte i en geleliknende substans, mens reptiler legger egg som enten er harde eller læraktige i skallet. Noen reptiler “føder levende” ved at eggene klekker inne i kroppen. Dette kalles “ovovivipari”.

Orm, slange eller snok?

Det norske språket har flere ord for å beskrive noenlunde det samme, og det legges merke til at dette kan skape stor forvirring. Alle slanger er ormer, ikke alle ormer er slanger, alle snoker er slanger, men ikke alle slanger er snoker.
Det ble kanskje en munnfull? Her har du forklaringen på hva de tre ordene betyr:

Orm – En orm er en fellesbetegnelse for dyr som er lange og mangler armer og ben. En orm kan være virvelløse dyr som bendelorm, flatorm og mark, og det kan være virveldyr som slanger (hoggorm, buorm og slettsnok) eller benløse øgler og ormepadder.

Slange – En slange er et krypdyr (reptil) som tilhører underordenen Serpentes som er fordelt på rundt 3400 arter på verdensbasis. Slanger har ikke øyelokk eller ytre øreganger.

Snok – En snok er slanger som enten er plassert i familien Colubridae eller Elapidae (giftsnoker). Dette er lange og slanke slanger, ofte er de raskere og smidigere enn større slanger som pyton, boa eller hoggormer.

Stålorm er ingen slange!

Forvaltning og vernestatus

Alle amfibier og reptiler i Norge er fredet etter viltloven og Bernkonvensjonen. Ved avliving av hoggorm er dette kun lovlig dersom det er nødvendig for å forhindre skade på person eller eiendom. De fire andre reptilene og alle amfibier er det forbudt å avlive.

På verdensbasis så minsker amfibiepopulasjoner og arter i en unaturlig hastighet og er uten tvil den mest utryddningstruede dyregruppen som per nå eksisterer. Rundt 1/3 av alle arter på kanten av utryddelse, og dette er svært alvorlig. Trusler som har årsaken i det er biotopødeleggelser, smittsomme sykdommer, forurensning, insektsmidler, klimaendringer, invaderende arter og overutnyttelse gjennom innhøsting for mat og hobbydyr.

Det er viktig og alles ansvar å holde naturen og vassdrag fri for søppel og forurensning slik at amfibiene kan ha trygge områder å leve i.

Les mer her om hvordan du kan ta vare på hoggormens habitat.

På den offisielle rødlisten over truede arter i Norge (Artsdatabanken 2006) har amfibiene og reptilene fått følgende status:

Kritisk truet: Damfrosk

Sårbar: Storsalamander

Nær truet: Spissnutefrosk, småsalamander (liten salamander) og slettsnok.

Dolmen (1986) har tidligere vurdert vernestatusen til de norske artene:

Kategori 1 Truet (IUCN: E): storsalamander.

Kategori 2 Sårbar (IUCN: V): småsalamander og slettsnok (sistnevnte art burde nå muligens henføres til kategori 1).

Kategori 3 Sjelden (IUCN: R): spissnutefrosk (som nå trolig burde henføres til kategori 2).

Kategori 4a Mindre vanlig: nordpadde (padde), stålorm og buorm.

Kategori 4b Vanlig: buttsnutefrosk (vanlig frosk), nordfirfisle (firfisle) og hoggorm.

Trenger du hjelp vedrørende flytting av et herptil?

Iløpet av sommeråret så er det mange som får ubudne gjester på tomta si som de ikke ønsker skal være der. I de aller fleste tilfeller gjelder dette hoggorm, buorm eller stålorm. Siden buorm og stålorm er fullstendig harmløse dyr for mennesker så er ikke dette dyr som behøves å flyttes på. Vi har forståelse for at det kanskje ikke er så ålreit med hoggorm liggende under hytten når du har barn eller hund løpende rundt i gresset, samtidig ønsker vi ikke at avliving skal være eneste utvei. Husk at de aller fleste som blir bitt er i sammenheng med forsøk på håndtering eller avliving!

Dersom du trenger hjelp med identifisering eller flytting av hoggorm, så er du velkommen til å kontakte oss enten via mail eller Facebook, eller du kan prøve på Facebook-gruppen Hoggormens Venner, hvor det finnes mange ildsjeler som gjerne hjelper.

Les mer her (link kommer!) om myter og fakta angående å gjøre tomta mindre hoggormvennlig.

Slanger

Øgler

Amfibier

Anbefalt litteratur

Norske amfibier og reptiler (feltherpetologisk guide) av Dag Dolmen (2008)

ISBN: 978-82-5192-345-3

Denne lille boken er fin å ha med seg på tur om man ikke er helt stødig på alle de forskjellige herptilartene i Norge. Med beskrivelse av alle artene, tydelige bilder, og egen bestemmelsesnøkkel er det enkelt å artsbestemme enhver av de norske artene.

Huggorm av Karl H. Brox (2016)

ISBN: 978-82-8324-003-0

Litt plutselig dukket det opp en norsk bok om vår egen hoggorm på markedet i 2016. Forfatteren er tidligere journalist, og ikke først og fremst herpetolog, men han har brukt sine journalistiske evner til å samle en god del spennende informasjon fra bøker, avisoppslag, øyenvitner, og erfarne herpetologer til denne flotte boken om hoggormen.

Nordens padder og krybdyr av Kåre Fog (1996)

ISBN: 978-87-1202-982-3

Boken er på dansk, men inneholder mye informasjon man gjerne ikke finner andre steder. Av de 360 sidene omhandler de 100 første herptiler generelt, levesett og biologi, samt en bestemmelsesnøkkel, resten av boken er satt av til beskrivelser av de nordiske herptilene hvor hoggormen har 17 sider.

Amphibians and Reptiles av Trevor Beebee (2000)

ISBN: 978-00-0220-084-4

Denne boken kan minne om “Nordens padder og krybdyr” med tanke på oppbygging av boken, men er på engelsk og basert på de britiske herptilene (inkluderer de norske artene, i tillegg til noen andre).