Robust liten firfisle

Den vesle nordfirfisla vi har i Norge er en tøff og tilpasningsdyktig liten øgle. De finnes stort sett over hele Europa, hele veien gjennom Russland og helt til den nordlige øya Hokkaido i Japan. Både i lavland og i høyfjellene kan man finne de, og de tilpasser seg godt en rekke forskjellige biotoper som gressletter, tykk skog, våtmarksområder og i nærheten av elver og bekker.

Hale som vokser ut igjen!

Firfisler, gekkoer og diverse andre øgler har utviklet en ganske fascinerende antipredatorisk atferd som går ut på at de slipper halen dersom et rovdyr skulle prøve å få tak i øglen. Halen blir liggende og sprelle i 4-7 minutter, og øglen utnytter forvirringsøyeblikket med å komme seg kjapt vekk fra situasjonen mens rovdyret (forhåpentligvis) har satt sin fokus på den sprellende halen.

Halen vil vokse ut igjen over noen ukers periode. Hos noen øglearter vil utvokste haler aldri se helt lik ut som den halen de originalt ble født med.

Den levendefødende øglen som legger egg

Nordfirfisla har jo “vivipara” i det vitenskapelige navnet sitt, hvilket betyr levendefødende. På tross av det, så finnes det faktisk populasjoner som legger egg! Populasjonene som legger egg har blitt funnet i de mer sørlige Europeiske land som Sør-Frankrike og Nordvestlige Spania. Eggene legges ofte i kratt og tykk vegetasjon i nærheten av elver og bekker.

I Norge føder firfisla levende unger, og får rundt 5-8 unger per kull i slutten av juli-august.

Kjappe fakta om nordfirfislen

Nordfirfislen er den nordligste utbredte reptilarten i verden.
Gjennomsnittsalder i naturen er 5-6 år, og den vanligste dødsårsaken er av naturlige årsaker og ikke av rovdyr.
Før hanner viser interesse for parring på våren, så vil de skifte ham først i april.
Firfisla er en stor del av unge hoggormers kosthold, men på tross av det er faktisk firfisla mye mindre mottakelig for giften enn hva f.eks smågnagere er. Derfor endrer hoggormen jaktmetode, og holder firfisla fast og sluker den.

Våre artikler

(kommer)