Reptiler har nå vært lovlige en stund, og vi har allerede fått mange flinke oppdrettere på diverse arter i landet. For helt ferske kjøpere som nå skal begi seg ut i en jungel av oppdrettere så kan det ofte virke forvirrende å vite hvem man faktisk bør kjøpe fra. Hva skiller en god oppdretter eller selger fra en dårlig en? Så klart så er det vanskelig å gi et rett-frem svar på nettopp dette, men i denne artikkelen så har vi i hvert fall samlet opp noen punkt som kan være viktig for deg å tenke over ved valg av oppdretter eller selger. Det spiller absolutt en stor rolle hvor du som kjøper legger fra deg pengene dine, da du er med på å støtte dyreholdet til vedkommende du kjøper fra.
Kvaliteten på dyrene
En god oppdretter eller selger har friske og sunne dyr, uten hamrester eller antydning til å være dehydrert eller ha ferske skader. Dersom dyret skulle ha noen skader, så vil en god oppdretter informere om dette på forhånd og kunne fortelle hva som har skjedd og om dette vil være et problem i fremtiden. En god oppdretter vil heller ikke selge et dyr som har problemer med matlysten uten å informere om dette først. Ikke minst vil også en god oppdretter ha full oversikt på genetikken (morphen) til dyret.
En dårlig oppdretter eller selger vil forsøke å selge dyr som har hamskiftproblemer uten å nevne noe om det, ha dyr som er små i vekst (undervekt), ser dehydrerte ut eller forsøke å gjemme unna skader dyret måtte ha på bilder når de forsøker å selge det. En dårlig oppdretter eller selger vil slurve med genetikk og linjer, eller ikke klare å navngi riktig mutasjon på dyrene, eller avle på kombinasjoner som gir dødelige utfall.
Er de faktisk en oppdretter?
I utlandet brukes det et ord for de som kjøper inn store mengder dyr som de selger videre kun for profitt – disse kalles for «flippere». I Norge har vi også flippere, noen driver i større skala enn andre. Nå er ikke dette nødvendigvis noe tungtveiende negativt, så lenge man tar visse forhåndsregler. For eksempel, så bør flippere være sikre på at dyrene de importerer inn i landet ikke drar med seg sykdommer som kan være svært smittsomme, som parasitter og livsfarlige virus, samt ellers holder norske lover.
Som kjøper bør du være litt kritisk dersom selgeren ser ut til å ha tilgang til å skaffe «alle» arter, året rundt.
Hvor mange arter har de?
Nå er det relativt få arter som er lov å ha i Norge, så denne gjelder kanskje mer dersom du skal handle fra utlandet. Poenget med dette er at det er vanskelig å være en god kilde til informasjon til dine kjøpere dersom du har fingrene dine i altfor mange bedd. Det er vanskelig å opparbeide seg en spisskompetanse dersom man driver med 15+ forskjellige arter på samme tid, spesielt hvis man selv er forholdsvis fersk i reptilhobbyen.
Papirer
En god oppdretter eller selger vil alltid gi med papirer på dyrene. I Norge kreves det at papirer følger dyret fra eier til eier, og i disse papirene skal det stå når den er født, at den og foreldrene er fangenskapsfødt og garantere hvilken art den er.
Får du ikke med papirer på dyret, så er dette et stort slurv fra selger, og dyret ditt er da faktisk ikke lovlig. Det betyr at dersom du får en inspeksjon, og du har ikke papirer på dyret ditt, så kan Mattilsynet helt lovlig ta med seg dyret. Dessuten har du heller i teorien ikke lov til å selge det videre.
Pass alltid på at papirer følger med! Det er mange som har blitt lovet at papirer sendes i ettertid, men aldri ser noe til disse. Ikke la deg lure – papirer skal følge med på kjøpet samme dag, uansett!
Kan man stole på rykter?
Etter hvert som man opparbeider seg et rykte i miljøet som oppdretter, så finnes det mange som viser seg å være gode folk med god etikk rundt godt dyrehold.
I disse Facebook-tider så er rykter nesten alfa-omega om man ønsker å bli tatt seriøst i miljøet. Folk elsker å spre enten gode eller dårlige rykter om andre, og når dårlig-rykte-ballen først har begynt å rulle så er det veldig vanskelig å stoppe den.
Men, rykter kan også startes fordi noen ønsker å ødelegge for andre, og derfor skal man være litt forsiktig med å tro på alt man hører. Hører man spesielt dårlige rykter om en oppdretter eller selger, så anbefales det å høre med flere om disse ryktene faktisk stemmer, eller i beste fall faktisk kontakte oppdretteren selv og konfrontere dem med hva som blir sagt.
Oppdrettere eller selgere som snakker dårlig om andre
Dersom du hører en oppdretter eller selger spre mye negativt (som ikke kan bevises) om andre som også avler/selger reptiler for å manipulere deg til å heller kjøpe fra dem selv, så kan dette være et varseltegn på at denne oppdretteren eller selgeren kan det være lurt å styre unna.
Bilder av foreldredyr og/eller dyreholdet
Ikke at dette nødvendigvis er noe «krav» for å være en god oppdretter, men dersom en kjøper ønsker å enten se bilder av foreldredyr eller bilder av hvordan dyrene ellers bor så er dette noe selgeren burde uproblematisk sørge for å gi. Det kan fort bli ganske mistenksomt dersom selgeren ikke ønsker å oppgi dette dersom du spør om det.
Og ikke minst, at du får se gode bilder av selve dyret som skal selges.
Er oppdretteren eller selgeren interessert i hvordan du skal ha dyret?
Nå mener ikke vi at oppdretteren eller selgeren skal diktere til punkt og prikke hvordan du skal ha ditt dyr – men det er utelukkende positivt og et godt tegn dersom oppdretteren ønsker å høre litt om terrarieoppsettet ditt og eventuelt kommer med litt tips, dersom det trengs, til hva som kan gjøres bedre. Dette betyr at oppdretteren bryr seg, og ikke selger til «hvem som helst» bare for å bli kvitt dyr fortest mulig.
Avler tilfeldig på mutasjoner
En god oppdretter vil ha et mål med oppdrettet sitt. Enten for å få til spesifikke gener, eller sikre rene linjer hos lokaliteter og morpher. En dårlig oppdretter vil forsøke å avle frem mest mulig dyr, uten å ha noe særlig kontroll på hverken genetikken som ligger bak, eller om markedet trenger flere «vanlige» dyr.
Dersom du får inntrykk av at oppdretteren ikke helt forstår genetikken bak dyrene sine, eller driver masseproduksjon av mutasjoner som markedet allerede er fullt av, så kan det være en god idé å styre unna.
Hvordan har dyrene deres det?
Dersom oppdretteren eller selgeren går sterkt imot hva som er vanlig å anbefale innad miljøet, så kan dette være et kraftig varseltegn på å styre unna. Eksempler vil være å ha flere forskjellige arter i samme terrarium, ungdyr sammen med voksne, eller at de gir tips om enten for sjelden eller for ofte eller feil mating. Selvfølgelig finnes det mange veier til Rom, så noe variasjon i hold og erfaring vil det alltid være.
Som nybegynner er det vanskelig å vite hva som er «riktig», men du kan sjekke dette ved å for eksempel lese NHF sine faktaark, eller at du kontakter andre flinke med godt rykte i miljøet for å høre om dette er anbefalt.
Hvor interesserte er de i å snakke med deg?
En god oppdretter vil ønske at dyrene sine kommer til gode hjem som har den informasjonen de trenger for at dyret skal ha det bra. Derfor bør en oppdretter være interessert i å hjelpe deg med dine spørsmål, både før og spesielt etter salg.
Dette betyr for øvrig ikke at man skal misbruke dette og kaste bort tiden til en oppdretter, for å så ende opp med å kjøpe dyr fra en annen. Dette anses som svært respektløst og du mister tilliten til oppdretteren dersom du noen gang skulle kontakte dem igjen.
Priser
Noen reptiler er dyrere enn andre, enten det er fordi at arten er mer sjelden å få tak på i Norge, eller at mutasjonen i seg selv er dyr. Det er også naturlig at reptiler vil være noe dyrere i Norge enn hva de for eksempel er i Sverige eller Danmark. Samtidig ønsker man jo at dyrene skal ha en viss verdi, og generelt sett er det trist å se flotte reptiler bli solgt for knapt en 100-lapp slik de har blitt gjort i utlandet.
Men, det betyr ikke at man skal godta unødvendige høye priser heller. Hvis man er usikker på hva akkurat den morphen eller arten generelt ville kostet, så kan det være lurt å forhøre seg med flere oppdrettere om hva de eventuelt ville tatt betalt for noe sånt.
Dersom du kommer over unormalt billige reptiler til «gi-bort» priser så kan dette være et varseltegn til deg om at selgeren har innsett at dyrene krever mer plass, tid og penger enn hva de originalt så for seg. Ikke havn i den samme fella selv!
Mangel på ærlighet
Det kan skje den beste at man ved et uhell selger et dyr som kanskje viser seg å være syke, feil kjønn eller har midd. Hvordan oppdretteren reagerer dersom de konfronteres med dette kan være en god indikasjon på om dette er en ærlig selger eller ikke. Ren fornektelse selv når bevisene går imot oppdretteren er ofte et veldig dårlig tegn.
En god oppdretter vil informere på forhånd at de faktisk ikke er 100% sikker på kjønnet, eller opplyse om eventuell sykdomshistorie eller at de kanskje nylig har sett litt midd hos sine dyr, dersom det skulle være aktuelt for akkurat det dyret man kjøper. Ærlighet varer lengst.
Bli truet til stillhet og generell dårlig oppførsel
Denne er i grunn ganske selvforklarende. Nå er heldigvis ikke dette noe man hører mye om i det norske miljøet, men på verdensbasis så er det dessverre ikke uvanlig at slike ting skjer, uansett hvilket miljø man er i. Dersom det har skjedd en uheldig feil i kjøpet, og konflikt oppstår, hvor selgeren ender med å true deg til å være stille for å unngå eksponering for det som har skjedd, så er det en god indikasjon på at dette er ikke en selger man bør handle mer fra i fremtiden.
Samme gjelder generell dårlig oppførsel, enten direkte mot deg eller mot andre.
Til syvende og sist…
En god oppdretter eller selger vil være høflig og hjelpsom!
