Det var en gang i 1991 at Dave og Tracy Barker, to anerkjente herpetologer, fikk sin første prototype på racks for gnageroppdrett fra firmaet Freedom Breeder i California, USA. Dave og Tracy var så fornøyd med kvaliteten og effektiviteten av rack-systemet at de ønsket også at de lagde et liknende system for reptiler.
Tidlig 1990-tallet var kickstarter-året for racks i reptilhobbyen, og har gjennom de siste 30 år blitt videreutviklet og spesialisert for brukerne. Svært hurtig ble racks veldig populært i den herpetologiske kulturen, og brukes i dag av dyreparker, forskningssentre, universiteter, dyrebutikker og oppdrettere verden rundt.
Hva er et “rack”
«Racks» er en betegnelse for et slags hyllesystem som brukes til å huse reptiler. Disse kan være hjemmelaget eller kjøpt fra firmaer.
I den aller simpleste formen så består racks av beholdere laget av plast som er tilpasset etter størrelsen for dyret som skal bo der. Noen plastbeholdere har innsyn, mens andre er solid plast uten noe innsyn, og dette er fordi noen slangearter foretrekker å ha det mørkere enn andre. Beholderne er plassert over hverandre i et hyllesystem, som er lette å dra ut og inn. Disse plastbeholderne er ofte ganske enkle i inventaret, og inneholder en form for substrat, en vannskål og kanskje en hule eller to. Noen velger også å innrede med litt plastikkplanter eller rør som dyrene kan utforske, litt avhengig av hvilken art som bor der.
Racks er først og fremst designet for å mimikere livet til slanger i naturen. Instinktivt ønsker ikke slanger å bli sett eller ligge fremme, fordi dette gjør de sårbare mot predasjon. Mange slangearter foretrekker å leve i mørke ganger i ubebodde termittuer eller ganger gravd ut av enten gnagere, kaniner eller skilpadder, og mørke plastikkbeholdere vil da mimikere denne bostilen.
De fleste plastikkbeholdere har ikke mye høyde, og dette er fordi at for enkelte arter så er ikke høyde så viktig – grunnarealet er forøvrig viktig, og vil være den plassen de benytter seg mest av.
Racks gjør det også enklere å ha flere dyr med tanke på renhold og system, selv om dette er ikke den originale grunnen til hvorfor racks ble produsert.
Hjemmelaget eller kjøpt fra produsent?
Dersom man er flink til å bygge så er det ikke noe i veien for å lage racks selv, men da må man ha forståelse for hvordan lufting fungerer, samt være sikker på at beholderne dyrene skal bo i er stødige, tåler fukt og er rømningssikre. Dersom luftingen ikke fungerer, kan luften stagnere, og dersom beholderen ikke tåler fukt så vil man få store problemer med mugg og bakterieoppbygging som selvsagt da skaper et dårlig miljø for dyret som skal bo der. Lufting skal for eksempel fremme god luftgjennomstrømming i forhold til hva arten krever – har du for mye luftehull vil det bli for dårlig luftfuktighet, og har du for lite luftehull til en art som skal ha lavere luftfuktighet så vil du slite med for mye fukt. Har du for lite luftehull generelt så vil luften stagnere, sjanse for større bakterievekst og dyret vil ikke få nok oksygen.
Ferdigkjøpte racks fra produsenter er dyrt, men disse er ofte svært nøye designet med god kvalitet i forhold til alle disse tingene nevnt ovenfor. De skal være lette å holde rene, ha god nok lufting, fungere med varmeelementer og være rømningssikre så lenge man bruker racket riktig.
Er man ny i reptilhobbyen, eller kanskje ikke er så flink til å bygge ting selv, så anbefaler vi å heller kjøpe et rack fra en respektabel produsent fremfor å forsøke å bygge ting selv. Det er kun etter erfaring i hobbyen man virkelig får forståelse for hva som fungerer og ikke fungerer.
Hvilke arter passer racks for
Racks brukes først og fremst til slanger, og derfor kommer denne artikkelen til å fokusere mest på det. Enkelte som avler på f.eks leopardgekko vil også benytte seg av typiske rack-oppsett. Ellers er det ikke veldig vanlig å bruke racks til andre arter på positivlisten, dog det kan forekomme.
Slanger
Ungdyr (0- ca 24 måneder gamle) av alle slangearter på positivlisten vil racks kunne fungere til, dersom de innredes etter artens behov. For eksempel trelevende slanger så bør rack-boksen ha litt høyde, slik at man kan innrede med pinner den kan sitte på et stykke over bakkenivå.
Her er to eksempler på en plastbeholder for en trelevende art, Morelia viridis. Den gule er et veldig ungt individ, mens den grønne er noe eldre (over 1 år). Bilder: Martin Malmstrøm
Til andre unge slanger så bør man innrede utifra hva arten liker å gjøre. Snoker liker for eksempel å grave seg ned i substratet, og trenger gjerne et fuktig område. Dette kan lett fikses med å ha tykt substrat, og en liten boks med inngang som inneholder mose du fukter jevnlig. Regnbueboa (Epicrates cenchria) er også glad i å grave seg ned, og bør derfor ha tykt substrat. Andre arter, slik som kongeboa (Boa constrictor), kongepyton (Python regius) og teppepyton (Morelia spilota), vil kanskje heller sette mer pris på et par passe store huler de kan gjemme seg i fremfor å grave seg ned. Hagetreboaer (Corallus hortulanus) ønsker gjerne en plass litt i høyden de kan legge seg på som har en litt bred overflate de behagelig kan hvile hele kroppen på. Hagetreboaer bør ha alternativer til å ligge andre steder enn rett på substratet, selv om noen individer foretrekker å ligge på bakken fremfor i høyden.
Et eksempel på hvordan man kan gjøre det for unge snoker i racksystemer. Den hvite boksen har fuktig mose i seg hvilket mange snoker setter pris på. Bilde: Erik Myhre
Når slangene blir eldre (over 2 år) så er det enkelte arter det er bedre å flytte over i noe med litt mer høydeplass. Arter som gjør seg bedre i andre type oppsett enn racks etter ca 2 år er teppepyton (Morelia spilota), grønn trepyton (Morelia viridis), hagetreboa (Corallus hortulanus), regnbueboa (Epicrates cenchria) og kongeboa (Boa constrictor). Aktive snoker vil også gjøre seg bedre i terrarier – unntak er dersom man gir fullvoksne snoker de største plastbeholdere som har rikelig med plass for en fullvoksen snok. Da bør boksen innredes med mange gjemmesteder, fukthule og kanskje litt falske planter og røtter og liknende inventar.
NHF vil ikke anbefale plastbeholdere til fullvoksne trelevende og semi-trelevende arter, som teppepyton (Morelia spilota), grønn trepyton (Morelia viridis), hagetreboa (Corallus hortulanus), regnbueboa (Epicrates cenchria) og kongeboa (Boa constrictor).
Kongepyton (Python regius) uansett alder gjør det bra i racks, og er kanskje den arten som er mest vanlig å ha i racks på verdensbasis. Dette er fordi kongepytonen er en forholdsvis sky art som har relativt lett for å stresse, og det er bevist at selv nervøse individer vil ha god matrespons dersom de bor i et rack fremfor et terrarium.
Øgler
Ungdyr (0-10 måneder gamle) kan racks fungere greit til, dersom man innreder etter artens behov. For eksempel, det finnes dype plastbeholdere som har større mellomrom mellom etasjene hvor det er mulig å installere både UV-lys og varmelampe. I slike oppsett kan man greit nok ha for eksempel unge perlefirfisler (Timon Lepidus), skjeggagamer (Pogona vittiveps), dvergveran ( Varanus acanthurus) eller tornhaleagam (Uromastyx ocellata). Boksene til disse dyrene bør være dype, slik at det er plass til dypt substrat, og fortsatt ha god høyde mellom varmelamper og der hvor dyret er.
Vi vil ikke anbefale å ha voksne dyr (eldre enn 10 måneder) i slike oppsett. I racks hvor det ikke er mulig å sette opp varmelamper eller UV-lys vil ikke disse øglene kunne trives.
Når det gjelder leopardgekkoer så kan disse trives greit i et rack, så lenge de har behovene sine dekket i form av gjemmesteder, fuktboks, vannskål, kalsiumskål og kanskje en rot eller noe å klatre på.
Til unge leopardgekkoer så vil oppsett slik som dette fungere fint. Her har den tre gjemmesteder, inkludert fuktboksen og korkbarkbiten, samt vannskål og kalsiumskål. Bilde: Camilla Bjerke
Skilpadder
Skilpadder generelt vil ikke fungere i rack-systemer. Unntak er små nyfødte, dersom rackboksen er stor og dyp, og har mulighet for å sette opp varmelamper og UV-lys. Dype bokser er å foretrekke, for da kan man ha dypt substrat, og fortsatt ha god høyde mellom varmelamper og der hvor dyret er.
Hvilken størrelse bør plastbeholderne være?
Dette er et noe vanskelig spørsmål å svare konkret på, da det kommer an på så mange ting. For eksempel, standard størrelse for en kongepyton som er mellom 1-3 kg vil være plastbeholdere på ca 80 cm lange og 40 cm brede. Slanger som er tyngre enn 3 kg bør gå i plastbeholdere som er større enn dette.
Men det å kun gå etter vekt vil også være altfor generaliserende, da en teppepyton på 3 kg vil jo være dobbel så lang som en kongepyton på tilsvarende vekt. Og generelt sett så pleier man å gå etter vekt på slanger og ikke nødvendigvis lengde, da det kan være utfordrende å få målt nøyaktig lengde på en slange. Derfor går mye av vurderingen på om beholderen er stor nok for slangen utifra øyemål, vekt og alder på dyret.
Så lenge man har plass til å gi dyret en eller to komfortable huler de klarer å gjemme hele kroppen sin i, samt plass til vannskål og eventuell en fuktboks eller noe å klatre på (en rot, eller liknende) så skal det i teorien være stor nok plass til dyret. Dersom plastbeholderen ikke er gjennomsiktig, så vil hele rackboksen i seg selv virke som å være en stor hule for slangen, og derfor trenger man ikke nødvendigvis å gi dem huler i slike oppsett.
For eksempel, enkelte slanger vil kanskje kun føle seg trygge nok til å spise dersom de bor veldig trangt og har lite lys eller innsyn. Større plass betyr ikke alltid bedre velferd for reptiler.
Denne kongepytonen kan komfortabelt bevege seg rundt, og få strekt på kroppen sin. Bilder: Camilla Bjerke
Hvordan avgjøre om boksen er for liten eller for stor?
Det finnes mange meninger om hvor stort et terrarium eller rack egentlig bør være for dyret som bor der. Noen følger en regel om at slangen skal ha muligheten til å strekke seg helt ut på langsiden, mens andre mener at dette ikke er nødvendig. Det kan absolutt diskuteres om dette er viktig for dyrets velferd, men så lenge dyret kan ligge komfortabelt i boksen og det er plass til hva dyret krever i form av huler, fuktboks, vannskål og eventuelle røtter og ellers inventar (samt at dyret kan komfortabelt bevege seg mellom alt dette) så vil det være en god indikasjon på om boksen er for liten eller akkurat passe stor.
Denne slangen er for stor for beholderen og bør få mer plass. Bilde: Camilla Bjerke
Det kan også være en fare for at boksen rett og slett er for stor, og dette gjelder spesielt for sky slanger sånn som kongepyton. Racks til kongepyton er designet for å etterligne en hule, og dersom en juvenil kongepyton blir plassert i en altfor stor boks, så vil den ikke få den trygghetsfølelsen som boksen originalt var ment for å skape.
Substrat
Substratet i racket kan være så mangt, avhengig av hvilken art som skal bo der, og hva slags rom racket skal stå i. Dersom rommet er lite og man ikke har problemer med å nå ønsket luftfuktighet for arten med å ha en stor vannskål hos dem, så kan man bruke tørkepapir eller substrat som ikke holder på fukt.
Dersom rommet er tørt eller stort, så kan det være lønnsomt å heller gå for substrat til slanger som f.eks forest floor mulch eller kokos husk.
Papir er regelmessig brukt, og fungerer greit. Papir kan for øvrig fort bli grisete, så da må man være flink på å rengjøre så snart man ser noe avføring, samt det er en viss risiko for at dyrene kan spise papiret. Dette gjelder både øgler og slanger.
Dersom man velger løst substrat til racket, så bør substratet være noen cm dypt. Her finnes det ikke nødvendigvis noen fasit, men et dypere substrat vil også være med på å skape bedre luftfuktighet for dyret som bor der. Dette substratet kan fuktes etter behov, ved å enten spraye vann eller helle litt vann oppi boksen med en vannkanne 1-2 ganger i uken. Pass på at dyrene ikke blir liggende på klissvått substrat.
Rengjøring av racks
Når man bruker racks så er det viktig å være flink med å rengjøre etter behov. Dersom man bruker papir i bunn så må dette sjekkes daglig, og skiftes så snart dyret har gjort fra seg. Dersom man bruker dypere substrat så kan dette flekkvis fjernes fra substratet. Man bytter alt substrat når man begynner å merke en svak lukt av urin fra substratet selv når det ikke er noe avføring i boksen. Dette kan være alt mellom hver 3. til 6. måned, alt ettersom hvor mye slangen spiser og hvor mye avføring den pleier å produsere. Dersom slangen har klart å få urinklumper i bunnen av rackboksen så anbefales det å fjerne dette så fort som mulig, da urinklumpene har en tendens til å stivne og etterlate stygge merker dersom du ikke kjapt fjerner de.
Når man rengjør boksen er det viktig å desinfisere. Bruk varmt vann og spray på med rengjøringsmiddelet F10. F10 trenger du ikke å vaske av, da det vil fordampe vekk selv uten å være farlig for dyret.
Fordeler med racks
- Holder bedre på stabile temperaturer og luftfuktighet enn glassterrarier.
– Dette gjelder da dersom racket står i et lite rom som også holder en stabil temperatur. Et rack vil ikke kunne holde riktig temperatur eller luftfuktighet dersom det står i et stort rom som har mye lavere temperaturer enn hva dyret skal ha.
- Svært enkle å rengjøre.
– Boksene kan lett tømmes for substrat, og skrubbes over i f.eks dusjen. Husk å bruk F10 til å desinfisere. Dette bør gjøres etter behov, som f.eks dersom boksen begynner å få en lukt eller det har kommet avføring på veggene.
- Slangene som bor i rack har ofte god fôringsrespons.
- Minsker stress hos sky reptiler.
- Har god bakkearael, avhengig av hvor stort dyret er som skal bo i det.
- Lett å behandle for blodmidd.
Ulemper med racks
- Lite innsyn til dyret.
- Ser ikke nødvendigvis så estetisk «pent» ut for eier.
- Får ikke hatt levende planter i det.
- Vanskelig å installere UV-lys eller varmelampe.
- Fungerer ikke godt til trelevende voksne slanger på grunn av høyden.
- Fungerer ikke godt til dagaktive øgler eller skilpadder.
Fordeler med terrarium i helglass
- Kan innredes med levende planter.
- Kan være et vakkert tilskudd til rommet det står i.
- UV-lys og varmepanel kan brukes.
- Terrarier åpnes i front, slik at man ikke kommer ovenifra når man skal plukke opp dyret.
- Terrarier kan være ganske mye større, og derfor ha plass til større dyr, eller gi et dyr mye plass.
Ulemper med terrarium i helglass
- Glass holder dårlig på varme, og er derfor vanskeligere å få stabile temperaturer i det.
- Kan være mer utfordrende å innrede tilfredsstillende.
- Er en del mer jobb å rengjøre.
- Kan knuse når det flyttes på.
- Har ofte for god lufting i toppen, slik at luftfuktigheten er vanskelig å opprettholde stabilt.
- Ikke alltid like lett å få kjøpt terrarier med nok bakkearael. (og altfor mye høyde, avhengig av hvilken art du skal ha i terrariet.)
- Mye mer jobb å behandle terrariet for blodmidd, da terrariet må tømmes helt og inventar må enten kastes eller kraftig rengjøres.
Hva med terrarier laget i andre materialer enn glass?
Man kan få kjøpt terrarier laget i enten tre eller plastikk/pvc, og disse er gode alternativer til glassterrarier. Tre og plastikk vil holde bedre på varmen, og er derfor et kjekt valg dersom terrariet skal stå i et rom hvor temperaturen kan variere. Disse terrariene kan variere ganske mye i både størrelse og fasong, og dersom man er flink til å bygge kan de også bygges selv. Dersom man bygger selv, så må man ha noen tanker angående lufting, da man må sikre at det er god nok luftstrøm igjennom terrariet, samt passe på at materialet man bruker tåler fukt. Fuktproblemer i terrarier er dessverre vanlig dersom det er hjemmelaget.
Hvordan vet man om et reptil trives?
For det er jo dette det egentlig bunner ned til. Hva er trivsel hos et reptil? Viser de trivsel i rack-systemer? Erfarne reptileiere vil kategorisere trivsel hos sine dyr slik:
- De har god appetitt
- De holder seg friske
- De sliter ikke med hamskiftproblemer
- De viser interesse for avl
- De viser lite tegn til stress i form av hvileløs vandring.
– Noen reptiler vil gjøre hvileløs vandring dersom det nærmer seg fôringsdag.
En naturlig følge av et stresset reptil over lang tid er at de slutter å spise, de vil få lettere sykdommer og de vil absolutt ikke avle. Noen arter er mer sensitive for stress enn andre – for eksempel kongepyton er notorisk kjent for å være en problemspiser, nettopp fordi at i mange tilfeller så har ikke eier satt opp terrariet på en tilfredsstillende måte for dyret. Samtidig så er kongepyton blant de artene som viser størst trivselstegn i rack-systemer.
Rack-innredning i et terrarium
Hva som derimot ikke er en god idè, er å innrede et stort terrarium på samme måte man gjør i et rack. Årsaken til dette er at terrariet vil være mye større, og det er gjennomsiktig, og dermed så vil ikke terrariet skape den samme lune tryggheten som en rackboks vil gjøre for dyret. Med en slik innredning risikerer man å slite med god nok luftfuktighet, dyret vil stresse mer fordi den føler seg «plassert i det åpne», og det vil være utfordrende å få riktige temperaturer i terrariet når terrariet er så åpent. Altså det er ingen planter eller ellers inventar som bryter opp det store tomrommet. Dette problemet får man ikke i rackbokser, da rackbokser er lavere og har mindre mulighet for tomrom, samt rackbokser er lite til ikke gjennomsiktige.
Dette terrariet er innredet på samme måte som man ser i racks og fungerer dessverre svært dårlig i terrarier. For å flytte seg fra en hule til en annen må slangen eksponere seg selv i det åpne uten beskyttelse, og dette vil være stressende og skape problemer.
Problemer som kan oppstå ved å innrede terrariet slikt er at slangen ikke har matlyst, får hamskiftproblemer, kan kaste opp mat pga stress og/eller feil temperaturer. Kanskje vil slangen også begynne med hvileløs vandring frem og tilbake i terrariet fordi den forsøker å finne seg et annet sted den vil føle seg mer trygg.
Hvorfor er anbefalte terrariestørrelser større enn rackstørrelser?
Ofte når man leser hva slags minimumskrav en art har til terrariestørrelse, så vil man legge merke til at målene er til tider ganske mye større enn hva en rackboks vil være. Dette har med innredningen å gjøre. Et terrarium er ment for å se dyret som bor der, og vil da naturligvis være mer åpent og gjennomsiktig enn en rackboks, og derfor må det innredes etter dyrets behov. Dyret vil da føle seg mer eksponert, og derfor trenger man større plass til å kunne gi dyret flere forskjellige gjemmesteder og ellers innredning for at dyret skal føle seg trygt. I et terrarium vil man ofte innrede det veldig naturlig, og dette vil også ta en del plass. Så for at dyret skal ha plass til å bevege seg greit, samtidig som at terrariet får et pent utseende, så anbefales det større terrarier enn rackboksstørrelser.
Her har slangen mange gjemmesteder slik at den kan temperaturregulere seg uten å sitte åpent og eksponert, samt stor nok plass til å komfortabelt flytte seg mellom inventaret. Foto: Marius Sund
Hva er best – terrarie eller rack?
Først og fremst – det finnes egentlig ikke noe rett eller galt svar på om man bør bruke et rack eller et terrarium til dyrene dine. Det finnes fordeler og ulemper med begge måtene, og det kommer an på hvilket dyr du ønsker å huse i et racksystem eller terrarium som avgjør om enten eller er bedre for ditt dyr.
Det finnes flere veier man kan gå for å oppnå det samme resultatet. Det er ingen bevis for at en slange som holdes i et naturlig innredet, beplantet terrarium har bedre trivsel enn slanger som bor i racks. Naturlige innredede terrarier er jo først og fremst for eieren sin skyld, da naturlige terrarier er flotte å se på og tar seg godt ut i stua.
Et terrarium kan være et flott tilskudd for både deg og dyret ditt, dersom du innreder det riktig og romtemperaturen terrariet skal stå i er over 22-23 stabile grader. Dersom du skal ha terrariet i et rom hvor temperaturer forandrer seg mye iløpet av året, eller har en peis som tørker ut luften så vil du møte på problemer med stabilitet.
Hvis du har et sunt og friskt dyr, som skifter ham normalt, som har en normal fôringsrespons og ellers får utfoldet sine naturlige atferder og har sine behov dekket, så har det ingenting å si om dyret bor i et rack-system eller i et terrarium. Dyret vil absolutt ikke bry seg om veggene er laget av plastikk eller glass, eller om plantene er ekte eller plastikk. Så lenge den får tilfredsstilt sine behov, som for et reptil vil være trygghet, mat og riktig miljø i forbehold til temperaturer og luftfuktighet, så er det lite annet som har stor betydning for reptilets vel og ve. Vakker innredning er i aller største grad mest for vår skyld.
Innrede et terrarium vil være noe dyrere enn å innrede en rackboks, og dette er nok også årsaken til at noen velger å ha rackboks til dyrene sine, selv når de kanskje kun har knapt 1-5 dyr. Her spiller personlig preferanse inn om hva man faktisk ønsker ut av sitt dyrehold.
Sånn helt til slutt, dersom man skal kun ha et dyr eller så, så vil det være mye mer naturlig å velge å ha et flott innredet terrarium hvor du kan beskue dyret ditt enn å velge å ha de i plastikkbokser. Et godt innredet terrarium vil jo fort bli hovedfokuset i en stue, da de er veldig frodige og flotte å se på!
Et terrarium kan være vakkert, men innredningen er mer for vår egen del enn for reptilet. Så lenge reptilets behov blir møtt, så har det lite å si hvilket format det kommer i – naturlig terrarium eller i rack. Foto: Marius Sund
