Slangemidd, eller Ophionyssus natricis, er en parasitt som lever på slanger, og i miljøet. Midden kan bite mennesker, men ikke leve på oss og forøke seg videre. Den kan også gå på øgler, og gi utslett hos mennesker. Den er blodsugende.
Midden er sort eller brunaktig, og kan så vidt sees med det blotte øye. Slangemidd kan formerer seg raskt, og kan overleve i minst 40 dager i miljøet uten å spise. Dette gjør midden vanskelig å bli kvitt.
Slangemidd (Ophionyssus natricis) under mikroskopet. Foto: Monica Heggelund
Midd er til plage for slangen, og kan føre til hudbetennelser, problemer med hamskifte, blodmangel og dårlig tilvekst. Man kan også se endret adferd som at slangen begynner å ligge i vannskålen, eller at den blir hyperaktiv. Slangemidd kan også overføre sykdommer.
Det er flere ulike måter å bli kvitt slangemidd på, felles for alle er at både dyrene og miljøet må behandles samtidig, og lenge. Uten skikkelig miljøbehandling, vil problemet komme tilbake igjen og igjen. Vanligste behandling i Norge er å bruke reseptbelagte legemidler til dyr, som for eksempel Frontline ® spray. All behandling skal skje etter bekreftet diagnose hos veterinær, egenbehandling uten bekreftet diagnose anbefales ikke. Det vil blant annet være brudd på Lov om dyrehelsepersonell. For å stille sikker diagnose, kan veterinæren ta en bit klar tape, fange slangemidd på tapen, og feste den på et objektglass. Dette undersøkes så under mikroskop. Midden vil ofte finnes på hodet, rundt øynene og under halsen / «haken» der det er litt mindre skjell.
Slangeskjell er en god beskyttelse, men middene klarer likevel å suge seg fast mellom. Foto: Marius Sund
En utfordring med all medisinsk behandling av slangemidd, er at medisinen som brukes er potensielt giftig for slangen også. Dessverre er det ikke så stor avstand mellom den dosen som må til for å ta knekken på midden, og den som kan skade på slangen. Bivirkninger av behandling er ikke helt uvanlig, svekkede eller små dyr er mest utsatt. Symptomer på forgiftning vil være økt sikling, unormal kroppsholdning og muskelsitringer. I verste fall kan slange dø. Behandlingen er i så fall å ta slange ut av miljøet, vaske nøye med såpe, for deretter å oppsøke veterinær som kan gi motsatt virkende legemidler og evt krampestillende.
Det finnes en rekke ulike oppskrifter for behandling mot slangemidd. Som «førstehjelp», og for å redusere antallet midd, kan man gi slangen et temperert bad i 30 min. Så følger man opp med den medisinen som veterinæren har foreskrevet, for eksempel Frontline® spray. Dette tas på slangen med en klut, og vaskes av etter fem min. Behandlingen gjentas hver 1- 2. uke, med total behandlingstid mer enn 40 dager for å sikre at midden ikke overlever i miljøet.
Et typisk sted å finne slangemidd er i hakeområdet, der er skjellene litt mindre og det er bedre tilgang til den myke huden. Foto: Camilla Bjerke
Samtidig må som nevnt miljøet behandles: Kast alt som kan kastes. Demonter alt som kan demonteres. Det som ikke kastes, må vaskes grundig med varmt såpevann (innredning og terrarium). Etter vask kan desinfeksjonsmidler brukes (for eksempel Vircon®). Denne runden gjentas 2 ganger i uken under behandlingsperioden. Ha minst mulig, og enklest mulig, innredning i terrariet mens dette står på. Bruk avis eller tørkepapir i bunnen i stedet for substrat, og skift dette ofte. Samme spray som er brukt på slangen kan brukes på omgivelsene i rommet. Luft godt ut før slangen settes tilbake.
En ung kongeboa med midd krypende rundt på hodet og kroppen. Foto: Marius Sund
Siste nytt innen behandling av slangemidd, er biologisk bekjempelse med rovmidd, Cheyletus eruditus. Denne metoden har lenge vært i bruk på planteskoler osv, for bekjempelse av planteparasitter. Rovmidden angriper ikke slangen, men spiser slangemidd. Når det ikke er flere slangemidd igjen, dør rovmidden også ut. Rovmidden kan kjøpes under produktnavnet Taurrus®.
Som ved de fleste sykdommer, er forebygging lettere enn behandling. Ha derfor alle nyanskaffede slanger i karantene i minst 4 uker. Husk også at mus kan spre slangemidd. Det er derfor fornuftig å sørge for at de har vært fryst i minst 5 dager ved -20 °C.
– Monica Heggelund, veterinær, Spesialist i smådyrsykdommer
