En stor frykt ulmer i enkelte kjæledyrmiljø: Nå som slanger og øgler har blitt lovlige, så vil det være flere mennesker med uærlige hensikter som søker igjennom «gi-bort» kategorien på Finn.no for å finne kveldsmåltidet til slangen sin. Vi har stor forståelse for at dette er en uhyggelig tanke dersom du har et kull kattunger eller rotteunger som skal ut i nye hjem, så derfor ønsker vi å kaste litt lys over problematikken og kanskje oppklare noen fordommer og myter rundt nettopp dette med levendefôring.
Er det lov å levendefôre i Norge?
I Norge er det ulovlig å mate med levende virveldyr. Virveldyr omfatter pattedyr, fugl, fisk, krypdyr og amfibier. Det er lovlig å mate med levende insekter.
Levendefôring er også ulovlig i flere andre land, slik som f.eks Sverige, Danmark og England.
Er levendefôring vanlig, på tross av hva loven sier?
Nei! Levendefôring har alltid blitt slått hardt ned på i reptilmiljøet i Norge, selv før i tiden når reptilhold var ulovlig. Levendefôring er rett og slett ikke en akseptert praksis blant medlemmene i miljøet selv. Det finnes så sterke argumenter for å ikke levendefôre slangene sine at alle som bryr seg om dyrevelferd velger å mate slanger med dødt bytte. Vi er tross alt dyrekjære folk som er glad i alle slags dyr, uansett om det er slange, kanin eller katt!
Hva er egentlig argumentene for å ikke levendefôre?
For at man skal forstå hvorfor ikke levendefôring er akseptert i reptilmiljøet, så har vi tatt for oss noen viktige argumenter her:
- Det utgjør en stor risiko for slangen. Gnagere har skarpe tenner og i en kamp for livet vil dyret selvsagt forsvare seg dersom det kan. Dersom gnageren treffer riktig “bra” kan slangen til og med miste øyet eller bli blind. Disse bittsårene kan utvikles til stygge infeksjoner og i verste fall kan slangen dø. Om man lar gnageren være alene med slangen over lengere tid uten at slangen tar maten (det kan skje at slangene ikke er interessert i maten) øker også sjansen for at gnageren blir sulten og vil begynne å spise på slangen. Slanger er ikke “programmert” til å forsvare seg på samme måte som pattedyr, og deres reaksjon er ofte å bare ligge stille eller krølle seg sammen til en ball mens gnageren spiser på dem. Resultatet av dette er kan være en så stygt skadet slange at livet ikke står til å redde.
- Å bli drept av en kvelerslange kan medføre en smertefull og stressende død. Selv om noen dyr er avlet som mat for andre, så skal de allikevel avlives på rask og mest mulig human måte. Her gjelder de samme regler som for dyr vi avler for at vi selv skal spise dem. De skal selvsagt behandles anstendig og avlives på en måte som medfører minst mulig smerte og skrekk selv om de til syvende og sist skal ende på en middagstallerken.
- Mange argumenterer med at «det er naturlig» at slangen dreper byttet sitt, men dette er ikke noe godt argument. Det er naturlig for rovdyr å jakte sitt eget bytte, men Pus og Fido får allikevel tørrfôr til middag. Et dyrehold sluttet å være naturlig i det øyeblikk vi valgte å ta dyrene inn i våre hjem, og derfor er det viktig at vårt dyrehold ikke medfører lidelse for andre.
Men slanger skal jo helst ha levende?
Nei! Dette er et argument som stadig vekk dukker opp i kommentarfelt, men dette er langt ifra sannheten. For slangens vel og ve har det absolutt null betydning om maten er død eller levende, for døde dyr som gis skal uansett varmes opp til kroppstemperatur og slanger er ikke så smarte at de forstår trikset. Mange slanger har også en så sterk fôringsrespons at de vil spise døde dyr selv når de er romtemperert.
Med død mat vil en slange allikevel følge sin ferdigprogrammerte prosedyre. Den vil hogge etter byttedyret, holde det fast og til slutt «kvele» maten. Slanger er enkle vesener, de følger sine nedarvede instinkter og oppfatter ikke forskjellen på levende og dødt fôr.
Slanger vil kvele byttet sitt, selv om maten som er gitt allerede er død.
Hva med gratis kattunger på Finn?
Bare fordi våre hobbydyr er kaldblodige, så betyr det ikke at eierne er kaldhjertet. Folk som driver med reptiler er ikke noe mindre glad i andre type dyr, og faktisk har en ganske stor andel av reptileiere en katt eller to også. Bare fordi man eier en slange så mister man ikke empati for annet dyreliv.
Det koster rundt 30-100 kr for et fôrdyr til slangen din. Med tanke på at enkelte slanger ikke spiser oftere enn én gang i måneden er ikke dette noen høy pris! Og på ingen måte så høy at reptileiere må ty til gratiskatter på Finn for at slangen skal få mat. Dette er reinspikka oppspinn som stammer fra en gammel telefonspøk gjort for snart 20 år siden av Odd-Magnus Williamson. Her kan du se et klipp hvor han forteller om det.
Hvor skal man få tak i frossenmat da?
Frossenmat har alltid vært tilgjengelig i dyrebutikker i Norge, og dersom butikken ikke har det inne har de alltid hatt muligheten til å bestille det inn for deg via sine leverandører. Nå som reptilhold er lovlig i Norge har det også dukket opp flere firmaer som leverer frossenfôr til både private og dyrebutikker, og dermed er det virkelig ingen sak å få tak i slangemat. Det er i tillegg flere zoohandlere som har tatt inn frossenfôr i butikkene sine, slik at frossenfôr er nå enda mer tilgjengelig enn hva det var før legaliseringen. Mus og rotter er det som er mest tilgjengelig og vanligst å bruke.
Men legger dere skjul på at levendefôring skjer?
Nei, det gjør vi ikke. Det vil alltid være noen råtne epler i enhver kurv, og det vil alltid være noen som behandler dyr dårlig. Men det kan ikke være et argument for å forby hold av en hel dyregruppe! Katter er kanskje det kjæledyret i Norge som i størst grad utsettes for dyremishandling, uten at man hører folk rope om å forby kattehold av den grunn. Det var heller ingen som snakket om å avvikle privat hundehold da det for noen år siden ble avslørt at det arrangeres hemmelige hundekamper også i Norge. På samme måte kan ikke det at enkelte reptileiere gjør idiotiske ting være et argument for å forby det seriøse og fornuftige reptilholdet.
Heldigvis er levendefôring noe vi hører svært sjeldent om i det norske reptilmiljøet. Det kan karakteriseres som et ganske marginalt problem. Allikevel er det noe vi i NHF tar på alvor og arbeider hardt for å bli kvitt.
I tillegg til å informere om godt dyrehold ønsker også NHF å spre holdninger som bidrar til bedre dyrevelferd og økt respekt for alle dyr. Vi ønsker derfor å slå fast at fôring med levende virveldyr ikke er lov i Norge, og at det ikke er noen aksept for en slik praksis innen det norske reptilmiljøet.
