Bananflueoppdrett

Tekst: K. Hansen, Foto: Marius Sund

Bananfluer er et fint fôrdyr til helt små gekkobabyer. Arbeidet med kulturene er minimalt sammenlignet med for eksempel sirisser, som nærmest trenger daglig stell. Når man har lagd “flueblandingen” og tilsatt fluene et det bare å vente …

Bananfluer tilhører familien fruktfluer (ca. 3800 arter) og er en kjent gjest på kjøkken og i blomsterpotter, også på vare breddegrader. De tiltrekkes av råttent plantemateriale, frukt ikke minst, hvor de legger egg. Eggene klekkes til larver som spiser seg igjennom plantematerialet. Senere forlater de “maten”, forpupper seg og blir til fluer. Genialt! På grunn av kort reproduksjonstid har fluene en lang tradisjon innen forskning. De er genetisk enkle og har fått sitt DNA kartlagt. Artene det dreier seg om for vår del er liten og stor bananflue, hhv. Drosophila melanogaster og Drosophila hydei. Disse er begge å finne i flyveudyktige utgaver, dvs. med forkrøplede vinger.

Noen genetiske varianter:

Ekte flyveudyktige (true flightless): Har vinger, men kan ikke fly. Kan foreta glideflukt over kortere distanser.

Vingeløse/apterous: Har ikke vinger, kan minne om maur.

Vestigal: Med forkrøplede vinger

Drosophila hydei

Den store bananfluen kommer opprinnelig fra det sørlige USA. Størrelse ca 3 mm.

Drosophila hydei, den store bananfluen

Drosophila melanogaster

Liten bananflue, størrelse ca 1,5mm. Fra gresk: “Mørkmaget duggelsker”. Er ifølge Folkehelseinstituttet opphav til 3 Nobelpriser (1943, 1946, 1995).

Oppskrift på flueblanding

Flueblandinger finnes det like mange av som det finnes nerder som lager dem! Vi presenterer her en godt ut­prøvd grøt som gir god uttelling.

• 2-4 bananer
• 3 kopper havregryn
• 3 kopper Cornflakes
• 4 kopper vann
• 1 knivsodd tørrgjær

Bruk en stor bolle til blandingen. Mos bananene med en gaffel, hell i havregryn og Cornflakes. Tilsett en knivsodd tørrgjær (husk å ikke bruke for mye gjær – dette skaper lukt!) Rør inn vannet. Dekk til bollen med en nylonstrømpebukse, et kjøkken­håndkle eller lignende. Dette gjøres for å unngå at flygende “villfluer” legger egg i blandingen. La blandingen stå til dagen etter. Etter en natt har blandingen fått gjære litt og kan lett røres sammen til en unison masse.

Denne grøten kan nå fordeles i plastglass, syltetøyglass eller lignende. Disse bør ha en størrelse på 0,5 L. Mindre glass kan gi problemer med dårlig luft. Husk at det skjer en gjæringsprosess i flueglassene. Det er kanskje mer miljøvennlig å bruke syltetøyglass, men det er noe griseri å vaske disse etter endt tjeneste, så jeg holder meg til plastglass fra Nille.

Hvert glass fylles med en 3-4 cm fluegrøt, og deretter stikker man litt stiv plast, papir eller lignende ned i grøten for at fluene skal få et større område å gå på. “Treull” fra hobby­butikker er også glimrende til dette. Så er det klart for å tilsette fluer. De fleste dyrebutikker kan skaffe start­kulturer, eller man kan kjøpe på terrariemesser av andre nerder. Husk å sjekke om fluene kan fly før du åpner boksen! Dette kan gjøres ved å holde boksen inntil øret, høres en svak sum­ming av fluevinger er dette ikke fluer å avle videre på.

Denne bananfluekulturen har stått i litt over en ukes tid og man kan se at larvene har klekket. De ligger i bananfluemediet og spiser.

For å kontrollere fluene ved fordeling, tar man en literstor plastboks, tilsetter en teskje med vitamin- eller kalkpulver og rister og snur på boksen til dette er fordelt opp langs kantene. Deretter heller man av det overskytende pulveret. Dette gjør at fluene ikke får feste på boksens vegger og ikke klarer å klatre på disse. Fluene kan nå helles fra startkulturen over i litersboksen. Hell så minst 30 (gjerne flere) fluer i den nye kulturen og dekk denne kjapt med kjøkkenpapir, stoff fra et gammelt laken eller lignende, som festes med en gummistrikk. Husk at disse glassene ikke er “behandlet” med vitamin/kalk­pulver, så fluene kommer seg meget raskt ut herfra.

Hvis blandingen er for våt er det fare for at fluene drukner i blandingen. Dette kan unngås ved enten å sette glassene i kjøleskapet til det har dannet seg en “skorpe”, eller å legge noen bananskiver på toppen av blandingen. Om blandingen er for våt har dette ikke noe å si for larvene, de tåler det – men det blir jo ikke mange av dem hvis de fleste fluene drukner før de får lagt egg. Skulle blandingen vise seg å være for tørr, kan man tilsette vann underveis i prosessen.

Drosophila melanogaster

Etter noen få timer begynner hunnfluene å legge egg i blandingen. Disse klekker etter 24 timer og larvene begynner å spise seg gjennom blandingen.

Best uttelling får man om kulturene holdes på 20-23 °C. Kulturene vil gå meget kjappere med høyere temperaturer, men da vil flere larver dø.

Ved 20 °C bruker D. melanogaster ca. 14 dager på utviklingssyklusen, dvs. fra egg til ferdig flue. Ved høyere temperatur går dette atskillig raskere, men husk at ved ca 26 °C vil mange av larvene dø. Det bør nevnes at D. melanogaster hannene blir sterile hvis de holdes på 29 °C.

Temperatur – utviklingssyklus:

Temperatur – døde fluelarver:

Fra “Drosphila, A Labratory Hand­book” av Michael Ashburner 1966

Drosophila hydei

Ved 23 °C bruker D. hydei ca. 25 dager på sin utviklingssyklus. Dette er ikke eksakte tall, men en pekepinn, idet dette kan variere blant de forskjellige stammene av fluer. En viktig ting når det gjelder D. hydei er at hannene bruker 1-2 uker på å bli kjønnsmodne, mens hunnene er avlsklare fra dag en. Det kan derfor lønne seg å bruke både nye og gamle fluer når man setter disse.

Litt om midd

Fluekulturene kan bli utsatt for middangrep. Dette gjelder midd som er ute etter fluene, larver og kokonger, eller husmidd som tiltrekkes av fluegrøten. Begge slag kan bety katastrofe for fluene.

Det beste å gjøre er å kvitte seg med de infiserte kulturene og starte med nye middfrie. Dette er ikke alltid like lett da det ikke akkurat vrimler av folk som driver med fluer her til lands.

Husk å isolere de infiserte kulturene, midden sprer seg fort til alle fluene du har. Renhold er en viktig faktor for å begrense midd. Vask der du oppbevarer fluekulturene. Vil man bli kvitt midd i en kultur, må man rett og slett flytte fluene til nytt glass, gjerne flere ganger. Det beste er om fluene klatrer ut av glasset selv, så man ikke heller både midd og fluer i et nytt glass. For å kunne kontrollere dette tar man en bolle, “behandler” den med vitamin/ kalk-pulver, setter så den infiserte kulturen midt oppi og lar fluene kravle ut. De vil da samles i bollen og kan derfra lett helles i et nytt glass. Husk å ikke vente for lenge idet midden også etter hvert vil kunne klatre ut av det infiserte glasset.

Ifølge flere kilder på nettet tåler ikke midden vitamin/kalk-pulver like godt som fluene. Dette er jeg ikke så sikker på. Et annet tips går ut på å tilsette litt kaffe i blandingen. Jeg har ikke selv prøvd dette.

Lar man midden være i fred, vil man på et punkt få en oppblomstring som fyller halve glasset med midd, og ingen fluer.

Det kan virke som fluemidden har lengre livssyklus enn fluene. Sett der­for alltid nye kulturer av de yngste kulturene du har.

Fôring

Helt nyklekte fluer er som et tomt skall av en flue, og det er gunstig at de får spise i 1-2 dager (gut-loading) før de brukes til foring. Vekten på fluene øker da betraktelig. Ved foring helles fluene fra kulturen og over i et større glass med vitamin/kalk-pulver hvor de ristes lett for at mest mulig pulver skal feste seg på fluene.

Husk også å gi fluene en grunn til å bli i terrariet. Dette gjøres enkelt ved å legge en bananskive eller lignende på en liten skål.