Gresk landskilpadde

Skrevet av Marius Sund og Camilla Bjerke

Vitenskapelig navn: Testudo hermanni

Norsk navn: Gresk landskilpadde

Engelsk navn: Hermann’s tortoise

Introduksjon

Gresk landskilpadde er en middels stor landskilpadde fra middelhavskysten i Europa. Et flott innredet utehegn til en landskilpadde er et fantastisk tillegg til hagen. Disse skilpaddene bør altså gå ute fra vår til høst, og dvales på vinteren. De er både billige og enkle i matveien, da de lever utelukkende på ugress, ville urter, og andre næringsfattige vekster.

Greske landskilpadder er forøvrig utsatt for en del hold-relaterte helseplager grunnet utdaterte og dårlig informerte praksiser. Med dette faktaarket ønsker vi derfor å opplyse om en bedre måte å ha disse skilpaddene på enn hva som tidligere har vært vanlig praksis.

Gresk landskilpadde deles tradisjonelt opp i to underarter:

Den «vestlige» – Testudo hermanni hermanni

Den «østlige» – Testudo hermanni boettgeri

I senere tid har man også lagt frem en mulig tredje underart:

Den dalmatinske – Testudo hermanni hercegovinensis

Klassifiering

Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse:  Reptilia
Orden: Testudines
Suborden: Cryptodira
Familie: Testudinidae
Genus: Testudo
Art: Testudo hermanni

Utseende

Skilpaddene har vanligvis et flekket mønster av svart og gult på skallet, men kan også ha en brunfarge blandet inn. Av de to tradisjonelle underartene har T. h. hermanni ofte kraftigere gulfarge og mer kontraster enn T. h. boettgeri. I tillegg har de en artsforskjell på undersiden av skallet, T. h. hermanni har som oftest to sorte striper langs undersiden av skallet, mens hos T. h. boettgeri er disse stripene oppstykket og kan sees som flekker. Den siste underarten er mer en blanding av disse to, og har gjerne størrelsen og formen til en vestlig, men fargene og mønsteret til en østlig. Dessverre er det ikke alltid like lett å skille artene fra hverandre, samtidig som det finnes en del hybrider på markedet, derfor er det best å oppsøke eksperter om man er usikker på hvilken art eller underart man har. Mange seriøse oppdrettere avler spesifikt på underarter, og noen ganger også spesielle lokaliteter, så da får man spesifisert dette på oppdrettspapirer, men ofte er det kun arten som er spesifisert.

Kjønnsbestemmelse

Hos en gresk landskilpadde med normal vekst er det ikke mulig å skille kjønn ut fra utseende før de er voksne, og det skjer normalt ikke før de er mellom 7-12 år gamle. Hannene vil da få lange og kraftige haler, med en avlang kloakkåpning. De vil ofte også få et tydelig innsunket underskall, for å bedre passe oppå hunnene ved parring. Hunnene på den annen side beholder den korte halen, og blir større enn hannene, slik det beskrives i neste avsnitt.

Denne skilpadden er voksen, og man kan tydelig se at det er en hunn. Kjennetegnene på bildet her er den korte halen, og den helt flate undersiden av magen. Hannene har enda lengre hale, og er mer innhulet på undersiden. I tillegg kan man se de karakteristiske skjellene på tuppen av halen som greske landskilpadder har. Foto: Marius Sund

Størrelse:

Den minste av underartene (T. h. hermanni) blir normalt mellom 12-20 cm, hvor hannene blir minst (12-16 cm og 400-800 g), og hunnene størst (15-20 cm og 700-1400 g). Størrelsene kan derimot variere veldig mellom forskjellige populasjoner, noen populasjoner har hanner på opptil 19 cm, mens andre blir hannene gjerne bare 10 cm, og hunnene rundt 14 cm.

Den østlige underarten (T. h. boettgeri) blir noe større. Hanner blir normalt mellom 12-24 cm, og veier mellom 400-2500 g. Mens hunner måler 15-18 cm, og kan veie fra 700 g og helt opptil 4 kg!

Den dalmatinske underarten (T. h. hercegovinensis) er igjen en mellomting av disse med lengder mellom 14-18 cm, hvor hannene blir 14-16 cm, og 600-800 g, mens de større hunnene blir 15-18 cm, og veier mellom 850-1100 g.

Lengder på skilpadder måles i skallengde i en rett linje langs midten av skallet, fra front til bakende.

Alder:

Man vet egentlig ikke hvor gamle landskilpaddene kan bli, men vi vet de kan bli veldig gamle. Hvor gamle skilpaddene blir avhenger av flere ting, men spesielt kostholdet. Skilpadder som får for næringsrik mat vokser fortere enn hva som er naturlig for de, og grunnet deres harde ytre skall kan dette føre til kraftige deformasjoner som aldri blir bra igjen. Dette fører til komplikasjoner med indre organer, med mer, og kan spille inn på maksimal levealder. Det finnes individer i fangenskap som er minst 90 år, og den eldste greske skilpadden man vet om ble hele 130 år (den døde i England i 2013), dette gjør at mange skilpadder har levd lengre enn sine eiere og gått i arv.

Kroppspråk og atferd

Skilpadder har et komplekst spektrum av atferd og hvordan de opplever verden rundt seg. De kan se farger, de har en fantastisk god luktesans, de kan lage og høre lyder, og er svært sensitive mot berøring. Skilpadder generelt er svært sosiale, og har en stor variasjon av metoder for hvordan de kommuniserer med hverandre. De kan ha forskjellige personligheter, fra å være svært beskjeden til å være aggressiv.

Hanner slåss

Hanner vil slåss over parringsrett til hunner. De vil knuffe i hverandre, ofte front mot front, bite hverandre og forsøke å tippe hverandre over på ryggen. Den som taper vil enten forsøke å flykte fra kampen, eller bli liggende på ryggen.

Hanner kan skade hverandre under denne slåssingen, som er overraskende brutal og hardhendt.

Aggresjon, mobbing og territorial atferd

Tegn man gjerne ser etter her er om skilpaddene forfølger hverandre, nekte andre skilpadder å spise, sitter rett ved siden av hverandre, klatrer oppå andre skilpadders rygg, bite etter beina eller hodet, slåssing over mat og hodenikking. Skilpadder som blir mobbet vil ofte oppføre seg skvetne, nesten ikke spise dersom de spiser i det hele tatt og gjerne gjemme seg store deler av tiden.

Atferd mellom unge skilpadder

Unge skilpadder vil også kommunisere med hverandre uten at formålet er territorielt, slåssing, eller parring. Unge skilpadder har blitt observert å dytte nese-mot-nese med hverandre, som blir tolket som en form for nysgjerrig atferd under hilsing på nye skilpadder, og svak hodenikking.

Posering

Skilpadder vil også kommunisere med andre skilpadder gjennom posering av hode, bein, og kropp. Beskjedne skilpadder vil trekke kroppen til seg, og trekke hodet inn i skallet. Mens de gjør dette vil de også bruke et spesielt pustemønster som forsterker deres underdanighet. Skilpadder som er mer aggressive og dominante vil reise kroppen, stå nesten med strake bein og løfte hodet høyt opp.

En mindre hann som viser stor interesse for en større hunn. Foto: Camilla Bjerke

Intelligens

Skilpadder har en litt større hjerne enn hva reptiler flest har, men det betyr ikke nødvendigvis at de er veldig intelligente. Likevel vil skilpaddene lære seg og huske rutiner, og vil følge etter personen som oftest gir de mat.

Gressing

Gjennom den aktive delen av året så vil skilpadder bruke store deler av dagen på å flytte rundt på seg for å finne mat. Skilpadder har forholdsvis små magesekker, og må derfor spise litt mat gjennom hele dagen, istedenfor et stort måltid om dagen. I naturen så vil de aldri spise opp en hel plante, men heller spise et blad eller deler av en blomst før de så beveger seg videre for å spise noe annet. Dette instinktet hjelper skilpadden i å få i seg et variert kosthold. På grunn av dette, så vil næringen de får gjennom å spise regelmessig heller bli konvertert til energi for å holde seg i bevegelse. Dessverre for skilpadder som holdes i altfor små områder så vil dette ha en annen effekt, og næringen vil heller gå til unaturlig vekst hos skilpaddene.

Om dyret i naturen

Habitat

Gresk landskilpadde finnes i naturen fra kysten nordøst i Spania, langs middelhavskysten helt til Tyrkia. Populasjonene i vest, Spania og Frankrike, er meget flekkvis, mens arten har større utbredelse desto lenger øst man kommer. De finnes langs omtrent hele Italias kyst, mens i Hellas og landene rundt finnes de også i hele innlandet.

Den vestlige underarten (T. h. hermanni) har utbredelse i Spania, Frankrike, og Italia, mens den østlige (T. h. boettgeri) dekker fra omtrent Albania og østover mot Hellas og Tyrkia. Den omdiskuterte dalmatinske underarten (T. h. hercegovinensis) ligger midt i mellom, fra Kroatia til Montenegro.

Habitatet de foretrekker er noe varierende i forhold til utbredelsesområde og underarter, men generelt er det tilsynelatende tørre områder (for oss virker disse områdene tørre og varme, men nede langs bakken finner skilpaddene fuktigere og kjøligere mikroklima) i ulendt terreng med gress og busker. Her kan de raskt finne ly om det skulle bli for varmt i solen, eller gå å gresse mellom tette busker og være skjult fra rovdyr, men fortsatt få tilstrekkelig sollys på kroppen.

En gresk landskilpadde, T. h. boettgeri, i naturen i Tyrkia. Foto: Thor Håkonsen

Legg merke til svært ulendt terreng, dette er i Hellas. De er overraskende gode på navigere i vanskelig landskap! Foto: Thor Håkonsen.

Landskapet er ujevnt, med mye tørr vegetasjon. Dette er fra Hellas. Foto: Thor Håkonsen

Naturlig atferd i naturen

Disse dagaktive skilpaddene kryper ut fra gjemmestedene sine tidlig om morgenen for å utnytte de første solstrålene og begynner så å lete etter mat. Etterhvert som solen står høyere på himmelen blir det også varmere, midt på dagen blir det for varmt for at skilpaddene kan gå eksponert og lete etter mat, og da trekker de tilbake til sine kjøligere gjemmesteder. Når temperaturen synker på ettermiddagen vandrer de igjen ut for å finne mat, før de returnerer for natten.

Om natten, og midt på dagen, ligger de ofte i huler i bakken, gjerne gjemt og beskyttet av tykke busker.

Som små lever de sammen med andre unge skilpadder, gjerne i store grupper, mens etterhvert som de blir eldre blir de mindre avhengig av å leve i grupper. At de greske landskilpaddene ofte kalles solitære må ikke forveksles med at de ikke liker å møte andre, eller ikke lever nært og sammen med andre skilpadder. Tvert imot, det betyr bare at de ikke er avhengig av å leve i tette grupper sammen med andre, men selv som voksne finner man de ofte ikke langt fra andre artsfrender. De har sine egne territorier hvor de holder seg, men disse overlapper svært mye med andre, og de er ikke territorielle overfor andre skilpadder.

Kosthold

Greske landskilpadder er rene vegetarianere. De har blitt observert i naturen å spise snegler, meitemarker, eller på åtseldyr, men dette regner man med kommer av et forsøk på å få i seg eventuelle mangler på næringsstoffer. Fordøyelsessystemet deres klarer ikke å fordøye animalsk føde og de vil bare risikere å bli syke av å spise dette.

De har et svært variert kosthold, som består av en rekke planter, både blader, knopper, blomster, frø, og røtter. Fellestrekk for disse plantene er at de har vokst sakte i det vi vil kalle dårlig jord med mye kalsium, dette gjør at plantene blir næringsfattige med få kalorier, men med høye nivåer av mineraler, vitaminer, og fiber.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Skilpadder har vært vanlige kjæledyr i en lang, lang tid. Det var slettes ikke uvanlig i eldre dager at sjøfarere som besøkte land langt vekk kom hjem med blant annet skilpadder de hadde funnet på marked eller i naturen – flere av oss har nok vokst opp med foreldre og besteforeldre som gjorde nettopp dette.

For mange år siden så var viltfangst den aller mest vanlige måten dyrebutikker fikk skilpadder fra, og dette var dyr som ofte kom fra svært stressende situasjoner og dårlig transport. Det har vært lite forståelse for hva et godt skilpaddehold faktisk er gjennom årene, noe som førte til en felles oppfatning om at skilpadder tålte lite og ikke levde veldig lenge. Derfor kostet skilpadder veldig lite i dyrebutikkene mange tiår siden, og ble regnet med som en “forbruksvare”. Så fort man knekte koder på hvordan avle dem i fangenskap, samt fikk bedre forståelse for et godt skilpaddehold, så har skilpaddene økt i pris, og den dag i dag forekommer det omtrent ingen viltfangst på greske landskilpadder lengre da behovet er dekket av avl i fangenskap.

Popularitet

Siden skilpadder er noe folk flest liker og syns er søte, så er skilpadder generelt svært populære, hvilket dessverre har ført til mye problematisk hold av artene. Steppeskilpaddene, slik som greske skilpadder, bærer ofte kraftig preg av mye feilhold, fordi mange eiere skaffer seg skilpadder uten å egentlig sette seg inn i hva kravene deres er.

Fargemutasjoner

Siden disse skilpaddene vokser sakte og har lang generasjonstid har det ikke blitt noe utpreget mutasjonsavl på dem. Det finnes derimot flere naturlige variasjoner som stammer fra geografiske lokaliteter i naturen, og det finnes flere oppdrettere som avler på disse spesielle lokalitetene.

Håndtering

Skilpadder er generelt sett ikke dyr man håndterer noe særlig. De vil ikke sette pris på å bli holdt på fanget, eller bli båret rundt på. Det å bli løftet er en svært stressende situasjon for en skilpadde, og de kan reagere med å urinere og dermed tape mye fuktighet i kroppen. I naturen vil en skilpadde kun bli løftet på dersom den er i ferd med å bli drept av et annet rovdyr, og instinktet for å frykte løfting sitter sterkt i dem. Derfor anbefales det ikke å håndtere skilpaddene sine mer enn absolutt nødvendig.

Ellers er de ganske hardføre dyr, så selv om de ikke får noe ut av kos og klapp, så tåler de helt fint å bli tatt litt på fra tid til annen dersom man ønsker å stryke dem litt over skallet. Husk forøvrig at dette blir gjort på dine premisser, og ikke skilpaddens, og hold det derfor til et minimum.

Når du skal løfte en skilpadde for å flytte på den så er det viktig å ha et godt grep i dem slik at du ikke mister dem. De har voldsomt sterke bein, og vær obs på å ikke få fingrene dine i klem når du løfter på dem. Sett den alltid pent og rolig ned igjen på bakken, og aldri slipp en skilpadde fra en høyde. Selv om de har god beskyttelse i skallet sitt, så tåler de ikke store fall og kan få permanente skader av det.

Barn bør generelt sett ikke løfte på skilpadder, da faren for at de mister den kan være stor.

Stell og hold

NHF mener, sammen med skilpaddeeksperter verden rundt, at hold av greske landskilpadder innendørs er normalt verken anbefalt eller gjennomførbart.

Det er utrolig plasskrevende, vanskelig å få til de ulike temperatursonene, (fuktområdet badeskål, fôringsplass, hule/gjemmesteder osv osv) og ikke minst opptrapping og nedtrapping til og fra hiperioden. Det er imidlertid ikke en umulighet dersom nevnte kriterier er oppfylt. Har man plassen og kunnskapen, samt oppfyller disse essensielle kravene kan innendørs hold av denne arten gjennomføres på lik linje med andre arter reptiler på positivlisten. 

Historisk sett finnes det utallige eksempler og tilfeller på at konsekvent “stuehold” er potensielt skadelig for skilpaddene over lengre perioder. Spesielt hvis skilpaddens daglige rutine er å gå mye løs på gulvet som en hund, og ikke har tilgang på gode nok temperaturgradienter slik at dvaling er en naturlig mulighet.

Les mer om ulempene ved “stuehold” her, 10 gode grunner til å fjerne skilpadden fra gulvet!

Dersom du ikke har skaffet deg din første skilpadde enda, men bor slik at det ikke er mulig med utendørshold, så bør man kanskje revurdere om gresk landskilpadde er noe for deg og din situasjon nå. Vi vil gå i dybden på hvorfor nedover i faktaarket. 

Neste del vil bli delt opp i to deler, først for unge skilpadder, og deretter for voksne skilpadder og mer om utendørshold.

De første leveårene

Unge, små skilpadder gjør det best i hva man kaller et «skilpaddebord» eller store drivhuskasser med avtagbare lokk, mens større og voksne skilpadder gjør det best i store utendørshegn med mye ulendt terreng og naturlig plantevekst.

Skilpaddebord for veldig små skilpadder kan gjerne være 90 cm dypt og 150 cm langt – det er grei nok plass til rundt 2 unger. For hver ekstra unge utover det  kan man legge på 10-15 cm til lengden på bordet. For at det skal være plass til all innredningen i forhold til huler, solplass og stor vannskål, så anbefales det ikke mål mindre enn dette.

Skilpadder under 4 år kan man i en begrenset periode ha innendørs, eventuelt sette opp et skilpaddebord utendørs også. Sistnevnte er helt klart det beste, så lenge du klarer å forhindre at hegnet blir overopphetet av sola og at det er både gode solforhold og gode skyggeforhold. For et innendørs skilpaddebord trenger du:

• Skilpaddebord, minimum 90 cm x 150 cm, jo større jo bedre. (Glassterrarier fungerer generelt dårlig til landlevende skilpadder)
• Termostat ( Den hjelper å kontrollere mengde varme, til eventuelle varmekilder)
• Termometer (viser hva varmen ligger på)
• Hygrometer (viser luftfuktighet)
• Sepiaskall
• Substrat og innredning i form av greiner, steiner, løv, planter
• Gjemmesteder
• Vannskål, stor nok for at hele skilpadden kan få plass i den
• Høy
• Lysoppsett, her kan flere sammensetninger velges, se eksempler nedenfor.

Lysoppsett for UV-lysrør

• T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr
• Lysrørsholder eller lysrørsarmatur
• Reflektor til lysrør
• Varmespot(er)
• Sokkel til varmespot
• Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.

Lysoppsett for UV-spotlampe

• UV-spotlampe, eksempelvis kvikksølvdamp-pære (MVL) eller metallhalid-pære (HID)
• Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære (HID)
• Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. ekstern ballast
• Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)

Et eksempel på hvordan et skilpaddebord kan ses ut! Foto: Linda B. Mohn

Substrat

Substratet bør være en hardpakket jord- og sandblanding. Jord kan kjøpes i dyrebutikk, eller på hagesenter, bare pass på at det ikke er gjødsel i den, eller du kan bruke jord du finner ute. Pass på at det ikke er i nærheten av jorder som blir sprøytet, eller ved forurensede veier. Sanden kan være sandkassesand eller akvariesand. Du kan også blande inn litt barkebiter, smågrus, leire og dødt løv.

Til små skilpadder er det veldig viktig at substratet holdes litt fuktig hele tiden – det må aldri tillates å tørke opp slik at det blir støvete og helt tørt. Man kan velge å spraye over substratet, men best effekt vil du få dersom du heller oppi en vannkanne nå og da. Substrat som bare sprayes vil fordampe fort, og ha lite til ingen langtidseffekt. De første 2 cm av substratet kan greit tørke, så lenge substratet er fuktig lengre ned i jorda.

Det anbefales å ha nedbrytere (skrukketroll, hoppestjerter, meitemark) i jorden som hjelper med kontroll av sopp, mugg, avføring og generell avfall. Dersom man ikke har nedbrytere i jorden, så bør dødt løv byttes ut med ca 3 måneders mellomrom for å forhindre mugg og sopp.

Lys/varme

Generell temperatur bør være mellom 20-25 grader på skilpaddebordet, med en hotspot som varmer opp til 35 grader. Om natten skrus varmelampen av, og temperaturen bør synke til ihvertfall 20 grader, men noe lavere eg også fint. Det er veldig viktig at skilpaddene har mulighet til å trekke seg til områder som ikke er over 30 varmegrader, da konstant varme temperaturer vil være farlig for dem. 

UVB-lys

Tilgang på direkte sollys er ekstremt viktig for greske landskilpadder. Har man skilpaddene i et utehegn med god soltilgang er dette ikke noe problem. Har man skilpadder innendørs er det veldig viktig å passe på at man har ordentlige UV-lyskilder, det finnes mange dårlige på markedet. Dersom de ikke har tilgang til UVB så risikerer skilpaddene å få benskjørhet/”Soft shell syndrom” da kroppen ikke får det den trenger for å kunne ta opp kalsium fra maten.

T5 lysrør Arcadia 6% vil være et godt alternativ for UVB kilde for disse skilpaddene, spesielt på et skilpaddebord-oppsett. I store hegn bør man bruke større UV-spotter som for eksempel MegaRay eller SolarRaptor. For å vite at man har satt opp UV-lyset korrekt så bør man ha en UVI måler, hvilket man kan kjøpe på www.solarmeter.com. Modellen heter «Solarmeter® Model 6.5 UV Index Meter».

Årsaken til at man gjerne trenger en slik måler er for å vite at man ikke har satt UVB-lyset for nærme eller for langt unna – er lyset for nærme så kan dette være svært skadelig for dyret, og dersom lyset er for langt unna så klarer ikke dyret å benytte seg av UVB kilden.

Luftfuktighet

Desto yngre skilpadden er, desto viktigere er det at det holdes en viss høy luftfuktighet rett over substratet. Dette oppnår man ved å holde jorda fuktig, gjerne med litt løv og planter som er med på å “fange” luftfuktigheten som fordamper oppover. Yngre skilpadder blir veldig fort dehydrerte dersom det ikke er nok fuktighet.

Voksne skilpadder og utendørshold

Greske landskilpadder som er over et år gamle kan fint flyttes utendørs, men når de fortsatt er så små kan de være lurt å starte med et litt mindre område, for å ha god oversikt. Da kan man ta utgangspunkt i samme mål som ved innendørshold, men med en form for drivkasse eller lignende. Skilpadder som er på sitt fjerde leveår bør flyttes til større hegn som er ca 5 kvadratmeter. Når skilpaddene nærmer seg fullvoksne og/eller man har en stor gruppe skilpadder, bør de gå i hegn på minst 5 kvadratmeter, helst mer. Igjen, desto større, desto bedre – de vil bruke hele plassen.

Til voksne skilpadder trenger du:

Tilgang til å sette opp utendørs hegn, minimum 5 m2

Tilgang til forskjellig type ugress og spiselige blomster

Stor vannskål

Liten drivhuskasse/overnattingskasse (minst 2 kasser dersom mer enn 1 skilpadde)

Høy

Sepiaskall

Det finnes mange gode fordeler med å ha dem utendørs. For eksempel, så vil du ikke behøve å bruke penger på å kjøpe UVB og varmelamper, ei heller fôr eller bytte ut substrat for rengjøring. Luftfuktighet og temperaturer slipper du å tenke noe særlig over, utenom vår og høstsesongen når skilpadden skal inn og ut av vinterhi. 

Et godt eksempel på et funksjonelt utehegn! Legg merke til drivhuskasse bakerst i hegnet. Foto: Linda B. Mohn

Oppsett av hegn

Hegnet bør uten tvil settes i et område som får mye sol i løpet av dagen. Morgensola er viktigere enn kveldssola. Størrelsen på hegnet bør være stort, minimum 5 m2, aller helst 20 m2. Det er i tillegg viktig å passe på at det er god drenering i underlaget der utehegnet plasseres, slik at det ikke oversvømmes ved regnvær, og at det tørker raskt opp igjen på overflaten. Om ikke området allerede er kupert, kan det være lurt å legge inn ekstra jord for å bygge det opp litt ujevnt, og i tillegg innrede med større elementer som røtter og stein. Dette er for å gjøre hegnet mer spennende for skilpaddene, slik at de ikke til enhver tid ser hele hegnet, spesielt når man har flere sammen hjelper dette med å forhindre aggresjon ved at skilpaddene ikke ser hverandre hele tiden. Når større elementer som stein og røtter skal plasseres er det viktig å passe på at de står stabilt, at de ikke kan velte over om en skilpadde skulle grave under på en side.

Et lite drivhus er viktig med tanke på klimaet i Norge, da det gir skilpaddene oppholdssted de dagene det er ekstra surt utendørs. Til mindre skilpadder kan små drivkasser brukes, men har man fullvoksne, og spesielt når man har flere sammen, er et lite drivhus ofte mer gunstig. I et lite drivhus kan man ha et større åpent område hvor skilpaddene kan gå rundt, og i tillegg ha mindre kasser hvor skilpaddene kan sove i på kalde netter. Noen steder kan det også være lurt å ha en form for varme og/eller UV-lampe inne i drivhuset også, hvis klimaet er ekstra kaldt.

I utehegnet så er det svært viktig at gjerdet går helt ned til bakken, og langs alle kantene bør man plassere netting som går et stykke innover i hegnet. Dette er for å forhindre at de graver seg ut. Det beste er å grave nettingen ned ca 30 cm fra veggene, og deretter minst en halv meter innover i hegnet. Pass også på å ikke undervurder hvor flinke skilpadder kan være til å klatre – selv gittergjerder har man sett skilpadder klatre rett oppover på og komme seg over på andre siden, eller potensielt falle og få ganske stygge skader. Det lureste er nok å bruke helt rette plankemateriale som skilpaddene ikke kan få grep på, som også sperrer for synet ut av hegnet for å minske fristelsen å komme seg ut. Et annet alternativ er å bygge en mur av stein, eller støpe veggene, men pass på at innsiden er forholdsvis glatt. Du må også sørge for at rovdyr ikke kan komme inn til skilpadden din, den enkleste løsningen her er å strekke et nett over hegnet, men dette avhenger litt av hvor i Norge man bor, og hvilke rovdyr som finnes i nærområdet.

Her er hegnet gjort rovdyrsikkert! Foto: Linda B. Mohn

Skilpaddene bør ha tilgang til en stor vannskål som de kan bade i – pass på at vannet ikke er så dypt at de kan drukne i det. Dette vannet bør rengjøres hver eneste dag, da det blir fort skittent.

I forskjellige temperatursoner bør du også tilby gode gjemmesteder. Det kan godt være litt høyt under taket på gjemmestedet, så lenge plassen er stor nok for at alle skilpaddene man har får komfortabel plass der.

Du kan plante sterke planter rett i jorden, eller ha hengende planter (som ikke er farlige for dem å spise) i høye potteplanter slik at skilpaddene ikke ødelegger dem. I substratet kan du også gjerne så litt frø fra villblomster, gress og ugress, det vil trigge naturlig atferd som å gå rundt og småplukke på mat gjennom dagen.

Veldig viktig å grave ned netting langs kantene på hegnet, slik at skilpaddene ikke kan grave seg under barrierene. Foto: Marius Sund

Et eksempel på en liten drivhuskasse som skilpaddene har tilgang til i utehegnet. Foto: Espen Knutsen

Hva med et terrarium?

Først og fremst – hold av greske landskilpadder innendørs er normalt sett hverken anbefalt eller gjennomførbart. innendørshold av voksne greske landskilpadder er både utfordrende og generelt sett ikke anbefalt. 

Generelt sett så bør ikke landlevende skilpadder holdes i glassterrarier (eller akvarier!). De trenger god tilgang på godt sirkulert luft, samt mange skilpadder sliter med å forstå «usynlige barrierer» og vil stresse mange timer av dagen i forsøk på å gå igjennom glasset for å komme på den andre siden.

Greske landskilpadder er svært aktive skilpadder og sånn sett så finnes det ikke noe maks mål på hvor stort det kan være – desto større, desto bedre! De vil bruke hele plassen flittig. Derfor vil det være omtrent en umulig oppgave å finne et terrarium som er stort nok for skilpaddene.

Det er utrolig plasskrevende, vanskelig å få til de ulike temperatursonene, (fuktområdet badeskål, fôringsplass, hule/gjemmesteder osv osv) og ikke minst opptrapping og nedtrapping til og fra hiperioden. Det er imidlertid ikke en umulighet dersom nevnte kriterier er oppfylt. Har man plassen og kunnskapen, samt oppfyller disse essensielle kravene kan innendørs hold av denne arten gjennomføres på lik linje med andre arter reptiler (på positivlisten).

Vi vil forøvrig legge stor tyngde på at innendørshold av greske landskilpadder ikke er noe for nybegynnere, og bør kun gjøres av kunnskapsrike og erfarne folk som har god forståelse for hva et godt skilpaddeliv er.

Fôring

Som i naturen bør skilpaddene få så mye friske villurter, ugress, spiselige blomster, røtter, knopper og andre vekster som mulig i fangenskap. Et stort utehegn med mye ville vekster vil trigge naturlig gresseadferd hos skilpaddene, som et tillegg til dette kan man også supplere med vekster man plukker selv. Ekstra mat bør spres rundt i hele hegnet, og ikke legges på et bestemt sted hver gang, slik at skilpaddene lærer at de må gå rundt i hegnet for å finne mat, og ikke bare vente på en plass. Dette er viktig for deres velferd. Skilpadden vil lære seg rutiner, og dersom den forstår at maten kommer til fast sted til fast tid hver gang så vil skilpadden få uvaner med å være lite aktiv, og sitte og vente på maten. Dette er en ekstremt unaturlig og IKKE ønskelig atferd, da det gjør at skilpadden blir hjelpeløs og slutter å lete etter mat i det hele tatt. Inaktivitet betyr at næringen de da får i seg går heller til unaturlig vekst enn til å gi skilpadden energi til bevegelse gjennom hele dagen.

«Gammel» mat bør fjernes dersom de har blitt møkkete med avføring eller urin. Tørket mat fra dagene før er fremdeles spiselig – Noen skilpadder vil til og med foretrekke tørket mat fremfor helt fersk mat. Rydd gjerne vekk gammel mat ca en til to ganger i uken.

Husk at variasjon er viktig! Å bare gi løvetann er ikke noe bra, man må finne mange forskjellige planter å gi til skilpaddene. Det er helt greit å gi masse av en plante en dag hvis man plutselig kommer over en del, men da er det viktig å finne andre planter å gi de neste dagene, det beste er å prøve å finne litt variert hver dag.

Er du usikker på om planten du har i hagen, har funnet i skogen, eller har i potte på kjøkkenet er trygg å gi til skilpaddene? Sjekk ut denne flotte databasen på omtrent alle planter du kan tenke deg, her står informasjon om eventuelle giftstoffer, og hvor ofte man kan gi de forskjellige plantene til skilpaddene: http://www.thetortoisetable.org.uk/

GRESKE LANDSKILPADDER SKAL IKKE HA SALAT, GRØNNSAKER, BÆR ELLER FRUKT UNDER NOEN OMSTENDIGHET!

Pellets og annen ferdigmat er ofte ikke ideell da de gjerne inneholder mye unødvendige fyllstoffer som kornprodukter, fiskemel, og annet, i tillegg er de ofte mer proteinrike og fiberfattige enn hva skilpaddene bør få. Skilpadder skiller ikke ut giftstoffer på samme måte som pattedyr gjør, og vil istedenfor heller lagre giftstoffene i kroppen, og sakte over tid bli forgiftet. Dette var en stor dødsårsak av skilpadder før i tiden, da nyrene deres ikke taklet å bli satt i dvale. 

Det finnes derimot pellets som kun består av planter skilpaddene naturlig spiser, den vi anbefaler produseres av Agrobs. De har fire forskjellige produkter ment for skilpadder: Testudo Herbs, Testudo Fibre, Testudo Baby, og Testudo Original. Noen av de kan gis tørt eller strøs over annen mat, mens noen må bløtes i vann før bruk, følg instruksene på pakken. Disse pelletsene kan brukes som supplement til det friske fôret på sommeren, som hovedfôr på vår og høst når friskt fôr er vanskelig å finne ute, eller på vinteren for skilpadder som ikke er friske nok til å dvales. Andre gode alternativer kan være Zoo Med Grassland Tortoise Food, Lucky Reptile Testudo Mix, Lucky Reptile HerbMix, og andre produkter som er basert på rene plante- og urtekilder som er riktig type mat til disse skilpaddene.

Gi de alltid mat tidlig på morgenen, slik at skilpaddene bruker resten av dagen på å spise. Fôring rett før leggetid bør du unngå, da skilpadden ikke vil ha tilgang til solplassen sin om natten til å fordøye.

Vitaminer og kalsium

Det finnes noe delte meninger om man skal aktivt skal drysse kalsium og vitaminer over maten til skilpaddene. Ideelt sett så skal skilpadden få i seg de vitaminene og kalsiumen den trenger via maten den spiser, ved å spise plantevekster som har et godt kalsium / fosfor forhold på minst 2:1. Det finnes lite forskning hittil som forklarer hvor mye kalsium og vitaminer reptiler skal ha, og derfor kan det være lett å gi for mye. Derfor så vil det være et bedre alternativ å heller gi skilpaddene tilgang på friske plantevekster som er næringsfattig, men fiberrik og av god kvalitet, og gi de tilgang til ekstra kalsium som de selv kan gå og spise på etter eget behov. Sepiaskall, snegleskall (uten snegler i), skjelett som har blitt kokt fra ville dyr som hjort, rådyr og villsvin, og eggeskall som er rengjort og kokt i ovnen er gode alternativer. 

Sepiaskall vil skilpaddene gå å småspise på når de føler behov for det, og er en måte for skilpadder å få i seg mer kalsium på. De vil selv justere dette. Det kan hende at sepiaskallet vil være mer apetittvekkende for skilpaddene dersom skallet holdes rent og hvitt – når det blir tråkket ned av jord så er det en del skilpadder som nekter å spise det.

Enkelte velger også å dyppe sepiaskallet i vann i et par timer for å myke det litt mer opp og ta bort det ekstra harde skallet som skilpaddene ikke spiser. Du kan også bare gi det tørt uten å behandle det. Viktigste er at skilpaddene har tilgang til det hele tiden.

Sepiaskall skal aller helst være ubehandlet, og ikke være behandlet med ekstra vitaminer.

Uansett skal kalsium-alternativer skal alltid være tilgjengelige i hegnet til enhver tid.

Av og til kan man drysse maten med litt Vitamin D3 (uten kalsium dersom skilpadden din er flink til å tygge sepiaskall), eller Repashy SuperVeggie tilskudd, bare for å gi dem litt ekstra tilskudd.

Kan flere holdes sammen?

I naturen så ser skilpadder andre skilpadder hele tiden, og det er mange fordeler for deres atferd og helse å ha flere skilpadder sammen. Skilpadder generelt er forholdsvis sosiale dyr, men for at man skal unngå krangling og for mye territoriell atferd så er det absolutt viktig at skilpaddene har masse plass og mulighet til å trekke seg unna med nok gjemmesteder for alle. I naturen vil ikke skilpaddene holde seg i en tett flokk slik som flokkdyr ofte gjør, ei heller ha konkrete territorier de kjemper for. Istedenfor bor dem i store kolonier i et generelt område. Unge og nyklekte skilpadder vil holde seg tettere sammen enn de voksne.

Ikke alle skilpadder vil gå fint sammen. Derfor er det lurt å sette alle skilpaddene sammen på et nytt ukjent sted slik at de kan danne nye territorier. Det hender også at enkelte skilpadder ikke vil gå sammen uansett hvor stort hegn de har, og dersom man føler man har gjort alt man kan for å få dem til å gå sammen så må man bare separere dem. Dette kan for eksempel være et problem med eldre skilpadder som ikke har bodd med andre skilpadder før. Ofte med “asosiale” skilpadder så vil man se de har utviklet uvaner som å ri på sko og håndklær.

Hanner vil til tider slåss, og litt småknuffing nå og da er normalt. Ikke separer de, med mindre de faktisk skader hverandre eller at dem slåss kontinuerlig over mange uker.

I naturen blir de sjeldent funnet langt ifra hverandre. Foto: Thor Håkonsen

Vinterhi, “dvale”

For greske landskilpadder, så er muligheten for å gå i vinterhi en absolutt nødvendighet for trivsel. (Videre i teksten vil det bli referert til som “dvale”, selv om skilpadder faktisk ikke går i en typisk dvale under denne perioden.) 

Dvaling er rett og slett en naturlig syklus i livet deres. Dvaling vil naturlig forhindre at skilpaddene vokser for fort, det er bevist at hunner som ikke tillates å dvale vil over tid bli infertile, og ved å kunstig holde grekerne våkne gjennom vinteren så vil dette over tid svekke immunforsvaret, gjøre de blekere i fargene og kan ofte gjøre skilpaddene mer apatiske, syke og inaktive. 

De eneste dyrene som bør unngå dvale er individer som er syke og svake. Det er noe uenighet om skilpadder under 1 år bør dvales, men generelt sett så er det lurt å dvale de også, om så bare for å minske muligheten for unaturlig vekst i et par måneders tid. For skilpadder som er flere titalls år gamle og har allerede fått en del helsemessige plager grunnet feil hold, så er det ikke sikkert skilpadden takler å bli plassert i dvale for første gang. Dvale i naturen vil også fjerne svake individer, slik at kun de sterkeste overlever. Dersom skilpadden din dør under dvalen, så er det en indikasjon på at den ville ha dødd uansett i nær fremtid, bare på et litt senere tidspunkt.

Dersom skilpadden holdes kunstig våken gjennom hele året, så vil dyret ha spist dobbelt så mye mat som de egentlig er ment for å gjøre, og livslengden deres vil minske betraktelig. Skilpadden vil også bli sløv året rundt, og vil finne på å grave seg ned midt på sommeren for å kompensere for den tapte vinterdvalen den gikk glipp av. 

Så dersom du ønsker at skilpaddene dine skal være aktive, sunne og friske, og ha et godt liv for mange år fremover, så er dvaling en absolutt nødvendighet.

Under dvale så vil ikke skilpadden sove. Istedenfor vil skilpaddens metabolisme minske, den vil ikke trenge å spise eller drikke, puster mindre, kroppstemperaturen synker og bli mer stiv i kroppen. På det meste vil skilpaddens hjerte kun slå 1 gang i minuttet under dvalen.

Skilpadder skal ikke fetes opp før det er vinter. På grunn av hvordan skilpaddens kropp er spesialtilpasset å ikke spise noe mat gjennom vinteren, så kan det faktisk være dødelig for skilpadden dersom man velger å fete dem opp rett før høsten.

Alle skilpadder har instinkt til å ville dvale, og dvaleprosessen starter allerede dersom kroppen går under 20 grader over en lengre periode. Da minsker metabolismen seg, og skilpadden vil vise mindre vilje til å spise. Det er viktig at skilpadder som legges i dvale IKKE har spist dagene i forveien, slik at maten ikke råtner i magen under dvalingen. 

Det å starte dvaleprosessen er ikke noe som skjer over natten. Dette er en prosess som starter flere måneder i forveien, og det er nettopp derfor det er så viktig at skilpaddene får ha utegang slik at de opplever en naturlig gradient og nedgang av temperaturer.  Det er ingen tvil om at dvaleprosessen er avhengig av en gradient av mindre dagslys og synkende temperaturer, og en sol som står lavere og lavere på himmelen. Rundt august er det helt naturlig at greske landskilpadder vil starte å spise mindre og mindre, og aktiviteten vil også synke gradvis. De vil også etterhvert komme mindre frem fra overnattingskassene sine om dagen. Noen blir liggende i kassen hele dagen tilslutt, og vil lukke øynene sine. Når denne prosessen starter, så vil skilpadden også tømme tarmen sin helt. 

Hva gjør du med dvalingen?

Skilpadder som går i utehegn forbereder seg til vinteren helt på egenhånd, slik de ville gjort i naturen. Dersom du har skilpaddene dine ute så er det ikke så mye du skal gjøre i forhold til forberedelsen av dvalen, annet enn å sørge for at de har muligheten til å grave seg ned, eller har en boks tilgjengelig i hegnet de føler seg trygg. Denne boksen kan stå i hegnet hele tiden, og være skilpaddens tilfluktssted og seng om natten også. Pass på at boksen har nok substrat, høy og/eller løv til å grave seg godt ned i. Etterhvert som temperaturene synker ute, vil skilpadden selv starte prosessen med å spise mindre, og vil tømme tarmen sin helt før den begynner å grave seg ned. Dersom den har gravet seg ned og temperaturene fremover er stabile, er det lurt å la den ligge i noen uker til. Når temperaturene har vært stabilt på rundt 10 grader en stund så vil ikke skilpadden ha så stor mulighet til å bevege seg lengre fordi den er nedkjølt. Det er da det er på tide å få lagt skilpadden i vinterhiet sitt for vinteren. Enten kan du ha en boks som er lett å løfte ut av hegnet og plassere et mer egnet, stabilt sted, eller så kan du grave frem skilpadden og legge den i en boks som du enten plasserer i en kjølig kjeller eller i et kjøleskap på rundt 4-5 grader. Ja, skilpadder kan plasseres trygt i et kjøleskap!

Det er lurt å veie skilpaddene minst 2 ganger iløpet av sommeren, og ta regelmessige helsesjekker på dem gjennom hele sommerhalvåret. En årlig veterinærsjekk kan være lurt dersom du er usikker selv på å se etter sykdomstegn. Da vil du oppdage om skilpaddene har noen helseplager som må ordnes opp i først før de går i dvale, da syke individer vil trolig dø dersom de legges i dvale. Vei alltid skilpadden før den skal legges i kjøleskapet.

Grekerne kan godt være relativt aktive selv om temperaturene er rundt 15 grader og det er godt uti oktober. Noen steder vil de til og med være ute i solskinn frem til november. Skilpadder som gjør seg klar til å gå i vinterhi vil fremdeles komme frem i sollys dersom de har muligheten til å fange litt ekstra solstråler på slutten av året.

Noen steder i Norge som sørvest og østlandet så kan det være greit å ha skilpadden utendørs gjennom hele dvaleperioden. Men vær obs på at dersom det plutselig blir mildvær midt på vinteren så risikerer man at skilpaddene våkner og soler seg. Om skilpaddene ville gått og lagt seg i vinterhiet igjen straks det ble kaldt igjen er usikkert, men dersom det skulle skje så kan det være greit å ha et innendørshegn klart. For skilpaddene spiller det lite rolle om de har ligget i vinterhi 1 måned eller 4 – viktigste er at de får sjansen til å tilbringe litt tid i dvale slik at kroppen deres får en nødvendig pause.

Skilpadden skal ikke ha mat eller vann mens den er i dvale, men det er viktig at boksen de ligger i har litt fuktighet i seg. Dersom skilpadden taper vekt mens den ligger i vinterhiet sitt, så er det pga fukttap, og ikke vekttap, og dette kommer isåfall fra at det ikke var fuktig nok for skilpadden i vinterhiet.

Når skilpadden ligger i boksen for vinteren, så bør denne boksen være fylt med litt fuktig jord, høy og løv. Dekk gjerne skilpadden helt over med høy og løv. Den skal ligge nokså trangt også, med lite rom til å flytte rundt på seg. Pass på at det er litt luftehull i boksen.

Når temperaturene ute er i ferd med å holde stabilt over 10-15 grader så kan skilpadden settes ut igjen i hegnet sitt. Gjør gjerne dette en solfylt dag. Det er veldig viktig at skilpadden får tilgang til en stor skål med vann, slik at de får rehydrert seg etter dvalen. 

Innendørs hold, og andre utfordringer

Først og fremst så ønsker vi å gjøre det meget klart at greske landskilpadder vil ikke få et fullverdig, godt nok liv som 100% innendørsskilpadde med mindre man gjør noen veldig spesifikke justeringer. Et eneste unntak for dette vil være dersom man har en lun kjeller som lett kan gjøres kjølig slik at skilpadden får den gradienten av temperaturer når det nærmer seg tid for vinterhi, hvor skilpadden kan ha mange kvadratmeter å gå på, samt veldig god belysning.

Generelt sett er det en absolutt nødvendighet at man har tilgang til en hage man kan bygge utehegn i, og derfor vil ikke gresk landskilpadde være noe vi anbefaler dersom man ikke har hage eller bor i leilighet. Dette er det mange årsaker til:

• Frisk luft
• Gressing på ulike plantearter
• Bevegelse i ulendt terreng, som er kjempeviktig for klørne, muskler og benstrukturen
• Naturlig døgnrytme med soloppgang og solnedgang
• Naturlig senking av temperatur om natten, og øking om morgenen
• Naturlig overgang til dvale 
• Det er heller ikke en god nok løsning å flytte skilpadden inn og ut daglig, da det bryter med den gradvise temperaturøkningen/senkingen, og kan gjøre dyret veldig stresset. 
• Det er absolutt ingen god løsning å ha skilpadden løs på gulvet av mange årsaker. De kan du lese om her.

Med det sagt, så er det heller ikke alle steder i Norge som egner seg å ha utendørshold av skilpadder, rett og slett fordi det er for kaldt, selv på sommeren. Østlandet, Sørlandet og lune steder på Vestlandet har generelt sett godt nok klima, mens desto lengre opp i fjellet man kommer eller lengre nordover så vil det bli utfordrende og til tider umulig å ha skilpaddene utendørs rett og slett fordi det er for kaldt, selv på sommeren. Da må man vurdere om kanskje greske landskilpadder ikke passer seg der man bor.

Bading

Det har lenge vært anbefalt i hobbyen å gi skilpadder ukentlige bad. Årsakene til dette har vært for å forsikre seg om at de holder seg hydrerte, samt også det faktum at skilpadder har en tendens til å gjøre fra seg i vannet slik at habitatet den ellers bor i holder seg renere lengre.

Mye tyder på at når skilpadder blir plassert i en boks med vann i, så blir de svært stresset og stressreaksjonen hos reptiler er å gjøre fra seg. Disse skilpaddene klarer helt fint å gå på do uten å bli plassert i et kar med vann, og dersom de har det klimaet de trenger så er det heller ingen grunn til å være bekymret for at de skal være dehydrerte. En skilpadde vil søke seg til vannet ved behov, slik som alle andre dyr vil gjøre. NHF konkluderer derfor med å heller anbefale å ha et stort nok badeområdet tilgjengelig i terrariet/hegnet 24/7 fremfor å ritualistisk bade skilpaddene et par ganger i uka. Dette karet bør da være stort nok til at hele skilpadden får plass i den uten problemer. Store, flate keramikkskåler kan være gode alternativer til dette dersom det ikke er mulig å ha en naturlig grunn dam i hegnet.

Valget til å bade litt bør skilpadden alltid ha i hegnet sitt. Her er det to stykker som drikker. Legg merke til pyramideringen på skallet. Foto: Marius Sund

 Vekst

I naturen så vil skilpadder generelt vokse relativt sakte. Særlig skilpadder som kommer fra områder hvor de naturlig sett vil gå i vinterhi halve året. Under vinteren så slutter forbrenningen av skilpadden og kroppen vil ikke vokse noe særlig – dette er de naturlig utviklet til å tåle, og er en nødvendighet for riktig vekst. Dessuten er greske landskilpadder utviklet til å spise mye mat som er lite næringsrik. I fangenskap over de siste nesten 100 år så har det vært veldig standard å gi skilpadder altfor næringsrik mat i form av frukt, bær og grønnsaker, samt nekte dem muligheten til vinterhi. Resultatet er at skilpaddene vokser altfor fort, og blir dobbelt så fort voksne som hva de bør. Dette er ikke kroppene deres utviklet til å tåle, og selv om dette ikke er noe som tar livet av skilpadden med det første så vil det helt uten tvil få store helsemessige problemer ved senere anledninger, særlig i form av pyramidering og svakt skjelett. 

En greker skal bruke de første 15 til 20 årene av livet sitt til å bli fullvoksen. De vil ikke nødvendigvis slutte å vokse etter 20 år, men veksten vil være enda tregere etter 20 år enn hva det var før 20 år.

Vekten til en voksen skilpadde vil være lavere enn normalt etter de er ferdig i vinterhi, og vil legge litt på seg utover sommeren før de begynner å gå ned i vekt igjen i august. Sånn vil de endre seg i vekt år til år, så lenge de har tilgang til vinterhi. 

Vanlige sykdommer

Pyramidering

Skallet til en gresk landskilpadde skal ha en vakker, solid bue som strekker seg fra nakken til bakdelen. Når skilpaddene bor under feil forhold, så får de noe som kalles “pyramidering”. Dette er skjellene på skallet som har vokst ujevnt eller for fort og skallet blir ujevnt og bulkete. Dette skjer også på innsiden av skallet, slik at organer får mindre plass og det blir et konstant trykk på ryggvirvlene, som er sammenvokst med virvelplatene under skallet på innsiden.

Det er fortsatt noe diskutert nøyaktig hva som er årsaken til pyramidering, men en ting er sikkert – feilhold har en stor rolle i det, da man omtrent aldri ser pyramidering på ville skilpadder. Man mistenker altfor lav luftfuktighet og feil kosthold er årsaken til pyramidering.

Den visuelle pyramideringsveksten er èn ting – en annen ting er hvordan skilpaddene ser ut på innsiden. Inni skallet så har skilpaddene innvoller og skjelett, og pyramidering vil også vokse innover i kroppen som gjør at det blir trangt om plassen og presser på organer og ryggrad. Det sier seg selv at dette må være smertefullt å leve med og er absolutt et stort velferdsproblem hos mange skilpadder.

Litt avhengig av hvilken grad pyramideringen er, så er det mange skilpadder som lever i flere tiår med dette. Det er forøvrig slettes ikke uvanlig at skilpadder med kraftig pyramidering kun lever halvparten av forventet levealder. Enkelte ekstreme tilfeller av pyramidering er god nok årsak til å heller velge avliving fremfor å la det stakkars dyret fortsette å lide.

Denne skilpadden er knapt 3 år, men har allerede sterke tegn på feilhold. Lett pyramidering har begynt å ta form på skallet, samt bukskallet er tykt og har overvokst for å beskytte magen mot varme. Trolig har denne hatt tilgang på varmematte store deler av sitt unge liv, noe dem ikke skal ha. Klørne er også veldig lange. Foto: Marius Sund

For langt nebb

Nebbet fungerer litt sånn som gnager- og kanintenner – det vokser hele tiden, og må slipes ned. Dette vil skilpaddene naturlig slipe ned så lenge de får et riktig kosthold. Dersom kostholdet er feil så vil enten nebbet vokse for fort, eller så vil ikke nebbet bli slipt fordi mye av maten de spiser bare er myk mat.

Dersom du legger merke til at nebbet til skilpadden begynner å bli litt langt, så er det viktig å få tatt den til veterinær. Der vil man få slipt nebbet før nebbet vokser så mye at skilpadden vil slite med å spise eller eventuelt få skjevheter i skallestrukturen.

Denne skilpadden sliter med å spise fordi nebbet har blitt så langt. Foto: Camilla Bjerke

Luftveisinfeksjoner

Dessverre er luftveisproblemer og infeksjoner svært vanlig hos skilpadder. Dersom skilpaddene holdes for kaldt, opplever mye stress og/eller er eksponert for trekk (hvilket de fort kan bli dersom de holdes løse på gulvet i hus) så kan skilpadder få forkjølelser. Da vil man gjerne høre at skilpadden piper mye i luften, og gjerne litt rennende snørr rundt neseborene. Dersom man ikke gjør noe med forkjølelsen så fort som mulig så risikerer man at forkjølelsen blir kronisk, så derfor er det alltid viktig å få skilpadden til en veterinær før tilstanden blir kronisk.

Stomatitis (munnråte)

Akkurat som øgler og slanger så kan også skilpadder få munnråte. Dette kommer av at det har kommet bakterier i åpne sår i munnen, som f.eks dersom skilpadden drikker møkkete vann eller møkkete mat, og utvikler seg til en infeksjon. Symptomer inkluderer hevelser, endring i farge rundt og i munnen, mangel på appetitt og osteaktig puss rundt munnen.

Mageproblemer

Diare eller forstoppelse er oftest et tegn på feil kosthold. Dersom du mistenker forstoppelse kan det være lurt å gi skilpadden et lunkent bad daglig for å forhindre dehydrering.

Dersom problemet vedvarer over lengre tid, så bør man kontakte veterinær.

Metabolsk benskjørhet (MBD)

Alle reptiler kan få MBD dersom de ikke får nok vitamin D3 (gjennom pulverform og/eller UVB-lys) og kalsium. Dersom skilpadden da ikke får UVB-lys, vitamin D3 og/eller kalsium, vil kroppen begynne å trekke ut kalsium fra skjelettet for å opprettholde et livsviktig innhold av kalsium i blod og muskler. Når kalsium trekkes ut av skjelettet blir dette dermed svakere, mer porøst og skjelettet kan få store skjevheter, bli «mykt», det knekker lett og leddene kan svulme opp. Det er sett tilfeller der sykdommen har kommet så langt at dyrene ikke har kunnet bevege seg. MBD er veldig vanskelig å rette opp i igjen, og omtrent helt umulig å fikse igjen dersom det har gått for langt.

Dette er en sykdom som er 100% uunngåelig så lenge du som eier gir skilpadden din det den trenger av utstyr og stell.

Prolaps

Skilpaddens kloakk er i en åpning under halen, og har tre funksjoner: avføring, urin og forplantning. Skilpadder, som andre reptiler, produserer urinsyre i form av relativt harde, hvite klumper, og kan ikke oppløses i vann.

Dersom skilpadden er dehydrert eller har et kosthold med mye oksalsyre så kan urinsyren bli til en hard «stein» som er vanskelig å få ut. Skilpadden vil forsøke å presse den ut, og dersom steinen er for stor og hard så risikerer man at kloakken får en prolaps.

Dersom dette skulle skje, så må dette fikses hos veterinær. Det du kan gjøre øyeblikkelig hjemme hos deg er på plassere skilpadden i lunkent, rent vann med litt sukker oppi. Sukkeret vil hjelpe vevet å trekke seg litt sammen, og ha større sjans for å trekke seg inn igjen. Frem til veterinærbesøk så er det viktig å holde dette området fuktig og rent.

Når bør jeg ta med skilpadden min til en veterinær?

Det er ikke alltid like lett å vite hva det er som kan være galt, men dersom du ser noen av disse tegnene så er det lurt å kontakte veterinær:

•         Hovne øyne
•         Gaper mye med munnen
•         Øyne eller nese som renner
•         Svak og letargisk
•         Betydelig tap av vekt
•         Ulyder i pust
•         Hengende hode
•         Kuler i huden eller i skallet
•         Ved prolaps
•         Åpne sår
•         Etter angrep fra hund eller katt

Et eldre individ av en gresk landskilpadde – allikevel så synes det godt at denne skilpadden er et prakteksemplar på hvordan en greker bør se ut. Den har et jevnt og glatt skall, kort nebb og står åpenbart godt på gode, muskuløse bein. Foto: Thor Håkonsen

Skilpadde på rømmen

Selv om dette er noe som aldri, aldri skal skje, så kan uhell skje selv den beste. Det er din plikt og ansvar som dyreeier å sørge for at du har kontroll over skilpadden din. Skilpadder kan være overraskende raske, og de kan klatre over de mest utrolige barrierer. Det er ikke ukjent at de klarer å klatre seg ut av hjørner i hegn, eller klatre høyt oppover på nettinggjerder. De vil også kunne grave seg under gjerder og barrierer. Utehegn må sikres GODT for at dette ikke skal skje!

Skilpadder er armert med en beundringsverdig tålmodighet og pågangsmot, og de er ikke kjent for å gi opp lett dersom de har bestemt seg for noe. Merker du at en skilpadde nesten klarer å klatre ut av hegnet sitt, så må du med en gang sørge for å fikse på problemet med å gjøre barrieren enda tydeligere og vanskeligere for skilpadden å klatre på.

Midt på sommeren når temperaturen er høyest er når man vil oppleve at skilpaddene er ekstra energifulle og vil utforske mye av hegnet sitt. Det er i denne perioden flest skilpadder også rømmer.

Dersom du ikke finner skilpadden i hegnet sitt, så må du først finne ut om skilpadden faktisk har stukket av eller ikke før du slår full alarm. Av og til så klarer skilpaddene å gjemme seg overraskende godt i hegnet sitt! De kan også grave seg ned, eller forsvinne i høyt ugress.

Dersom uhellet faktisk er ute, og skilpadden er bortevekk, så er det viktig å begynne å lete så tidlig som mulig. Oftest vil skilpaddene bli funnet ca 200 meter radius fra rømningsstedet iløpet av det første døgnet. Dersom det regner, så vil det lønne seg å lete under busker og tette buskas. Dersom det er sollys, vil varmen trekke skilpaddene frem og de vil enten ligge å sole seg eller være i bevegelse.

Ellers tips vil være å henge opp etterlysningsplakater, og høre med naboene sine, fortelle dem at det kan muligens dukke opp en skilpadde hos dem. Ofte så blir skilpaddene funnet i nabohager.

I Danmark har de hatt gode resultater av å bruke sporhunder til å finne skilpadder. Det kan være et alternativ verdt å undersøke dersom man står i den situasjonen selv og ikke finner skilpadden sin.

Dersom du ikke kan ha skilpadden din mer, så skal heller skilpadden aldri slippes ut i naturen! Da er det bedre å få gitt den til et dyremottak eller for eksempel skilpaddemottaket på vestlandet, www.landskilpadde.no 

Oppdrett

Innledning

Oppdrett av greske landskilpadder kan være en veldig spennende og givende affære, men som med alt oppdrett så kommer det ikke uten stort ansvar og krav om å tenke seg godt om. Hvordan er markedet i dag på greske landskilpadder? Er det mye dyr som ligger ute på Finn til gi-bort priser? Det er viktig å kjenne markedet godt, og vite at man ikke bringer flere dyr inn til et allerede overfylt marked. Søte, små babyskilpadder er sjeldent vanskelig å få solgt, men det er samtidig veldig viktig som oppdretter (eller selger) å vite at personene som kjøper faktisk har god nok kunnskap og forståelse for å gi skilpaddene et godt liv. Vi anbefaler selgere om å være strenge og sette gode krav, slik at fremtidige skilpadder kan få et mye bedre liv enn hva skilpadder i fortiden har hatt. Dette ansvaret hviler på våre skuldre nå, og det er viktig at vi tar det alvorlig. 

Velge avlsdyr

Først og fremst bør man vite hvilken underart det er man har. Det er dessverre veldig få som faktisk vet hvilken underart sin greske landskilpadde er, og mange som avler produserer da bastarder. Forsøk så godt du kan å kun avle på dyr du har papirer på, som 100% bekrefter arten og hvor forfedrene kommer fra.

Det er selvsagt viktig å velge dyr som er sunne og friske. Man bør unngå å avle på dyr med ekstrem pyramidering, eller som ellers har kroniske plager. Det er viktig at dyrene er gamle nok til parring, greske landskilpadder blir kjønnsmodne rundt 7-10 års alderen, hannene kan bli kjønnsmodne 1-2 år tidligere enn hunnene.

Det er anbefalt å ha en avlsgruppe på 2 hanner og 4-5 hunner.

Hanner vil slåss med andre hanner, og dette er en naturlig, sunn prosess for skilpadder. Ikke føl at du må separere hanner dersom du ser slåssing. Unntak er hvis det pågår intensivt over lang tid, og ikke ser ut til å gi seg. Ved at hannene har muligheten til å kjempe andre hanner øker ofte interessen for parring.

Single hanner kan også parre, dog de kan være noe tregere til å få «jobben gjort».

Parring

Få skilpaddene til å parre seg er slettes ikke vanskelig. Skilpadder generelt har et ganske sterkt instinkt om å reprodusere seg, så dersom man har en hunn og en hann sammen så vil parring forekomme. 

I naturen vil hann-skilpaddene begynne å kurtisere hunnene rett etter de kommer frem fra dvalen på våren. Hannen vil følge hunnen rundt, og eventuelt knuffe mot andre, konkurrerende hanner om parringsrett. 

Selve parringen vil kun ta sted dersom hunnen er villig, ettersom hunnen har selv en aktiv rolle å utføre for å sikre kopulasjon ved å rette ut halen slik at hannen kommer til. Dersom hunnen har tilgang til flere hanner, så vil hun parre seg med flere. De kan også lagre sperm fra tidligere år og befrukte årets egg med det. 

Hannen vil forsøke å parre relativt ofte, men antall ganger en parring faktisk er suksessfull er forholdsvis sjeldent. Oftest forekommer dette på våren, og av og til på høsten, men aldri på sommeren. Dette har noe med hormonene til hunnskilpadden å gjøre, som motiverer dem til å forplante seg, og disse hormonene er aktive gjennom et mye kortere tidsvindu enn hva det er hos hannene, og har blitt linket opp mot temperaturer. I naturen er det naturlig at parringen forekommer i de kjølige månedene, og at all parring stopper så snart sommermånedene kommer. Da vil hannene slutte å jage og stresse rundt på damene sine, og heller leve i fred side om side. I fangenskap kan dette derimot endre seg, og hannene kan finne på å stresse rundt med damene sine sommeren igjennom. Teorien rundt dette er at skilpaddene i fangenskap har en for jevn, lav temperatur om sommeren, noe som trigger parringsatferd hos skilpadder. Da kan det hjelpe å skape varmesoner i form av drivkasser/små drivhus plassert rundt i hegnet.

Graviditetstegn og egglegging

Dersom skilpaddehunnen har blitt parret rett etter dvalen, så vil det ta ca 4 til 6 uker før man ser tegn på at eggene snart kommer. Når det nærmer seg egglegging, vil hunnen oppføre seg rastløs og begynne å vandre rundt i hegnet på leting etter et passende sted å legge eggene sine. Dette kan hun gjøre over flere dager før eggene faktisk blir lagt, og i denne perioden kan hun bli ganske aggressiv mot andre skilpadder med å bite etter dem og stange mot dem. Hun vil til og med begynne å ri på andre skilpadder, samme som hannen gjør under parring, og strekke tunga ut mens hun piper. Hun kan også finne på å grave flere test-reir, som hun ikke legger egg i.

Når hun endelig finner et passende sted å legge egg, vil hun grave et hull i bakken, legge eggene sine i det, for å så grave det igjen med jord. Det er veldig viktig at du lar hunnen være helt i fred under eggleggingen, og ikke begynner å grave frem egg før hunnen har totalt forlatt området. Vær forsiktig med eggene når du graver dem frem igjen for å inkubere dem. Per år kan en hunn ha flere kull, 4 på det meste dersom hun er ved god helse og høy alder og størrelse.

Det er forøvrig ikke å legge skjul på at et godt kosthold har mye å si på eggproduksjonen. Dersom skilpadden får et riktig kosthold, bør man ha tilnærmet 100% suksessrate med å få eggene til å klekke. Dersom skilpadden får feil fôr er det slettes ikke uvanlig at 30 % eller mer av eggene vil dø eller produsere svake unger.

Inkubering

Eggene er avhengig av temperaturer for å bestemme kjønn. Lav temperatur betyr at mesteparten blir hanner, høy temperatur betyr at mesteparten blir hunner. Generelt sett er hunner mer ønskelig enn hanner, så man bør klekke eggene på et sted mellom 30 – 33 grader.

Klekking

Eggene vil klekke etter ca 55 – 80 dager, litt avhengig av temperaturene. Ungene kommer seg ut ved hjelp av en eggtann, som den først lager noen små riper i egget med. Ungen vil bli i egget noen dager til, samtidig som at ripene i egget gjør at skilpadden kan begynne å puste oksygen. Pga oksygen, så vil ungen i egget begynne å absorbere eggeplommen, og når eggeplommen er omtrent ferdig absorbert så vil ungen begynne å lage større hull i egget. Denne prosessen kan ta opptil 3 dager, og det er best å la skilpadden være i fred under hele prosessen.

Så snart de begynner å forlate eggene sine, kan du plassere dem i en grunn skål med lunkent vann. Ofte vil skilpaddene begynne å drikke vannet, og du bør ikke flytte dem videre før de slutter å vise interesse av vannet. Dermed bør ungene plasseres i en kasse sammen, og du kan begynne å tilby mat. Det vil være normalt at ungene ikke begynner å spise med en gang, og dette er ikke farlig. For nyklekte skilpadder så betyr gjemsel mye mer for dem enn hva mat gjør i starten, og så snart de føler trygghet så vil de begynne å fokusere på mat. 

Den første tiden vil skallet til skilpaddene være forholdsvis mykt, og så vil det bli hardt iløpet av de neste dagene.

Stell av små

Nyklekte skilpadder bør plasseres i et lite hegn gjerne i form av et skilpaddebord, eller en drivhuskasse (med lokk som kan fjernes) som står utendørs. Denne drivhuskassen må man passe på ikke blir overopphetet, og når sola har stått opp fjernes lokket til sola går ned igjen for kvelden. Pass på at noe av området i denne kassen også har god skygge og ikke er i konstant solstek. Et område på 60 x 90 cm er stort nok til 2-3 skilpadder, øk størrelsen med 10 cm per skilpadde du putter oppi. Generelt sett så skal ungene ha likt stell som de voksne, bare at plassen kan være en del mindre, og gjerne ha litt mer gjemmesteder. De må ha lett tilgang til vannkilde som rengjøres gjerne flere ganger om dagen, etter behov. Man bør observere dem ganske mye de første månedene, og dersom man legger merke til at noen av skilpaddene ikke drikker noe særlig, så kan man forsøke å oppmuntre dem ved å plassere dem oppi vannskålen i hegnet.

Tidligere har det vært anbefalt å holde dem sterilt på avispapir, men nyere kunnskap fraråder dette sterkt. Skilpaddene har behov for å grave for trygghet og temperaturregulering, og derfor må de ha muligheten til dette fra de er små.

Substratet i kassen bør være jord og sand-blanding, som holdes fuktig i bunnen. Toppen av substratet kan godt tørke litt ut av og til, du vil ikke at skilpadden vasser i fuktig substrat hele tiden, men at jorden er fuktig dersom du graver fingeren nedi substartet en cm eller to. Dusj gjerne over substratet og skilpaddene et par ganger i uken for å simulere sommerregn. Helt på toppen av substratet bør det ligge et tykt lag med høy. Høy vil mugne forholdsvis kjapt pga den nødvendige fuktigheten, så dette må sjekkes og byttes ofte. Hegnet kan gjerne plantes med timian og rosmarinbusker.

Som nyklekte vil skilpaddene lete etter steder å gjemme seg, og de første leveårene vil ikke skilpaddene være spesielt mye synlige dersom de kan unngå det. Det er viktig å gi dem steder å gjemme seg for at de ikke skal stresse. Dette kan være alt fra blomsterpotter kuttet i to, eller korkbarkflater, eller stor haug med høy de kan gjemme seg i. Siden skilpaddene også er veldig små, så tar det ikke lang tid før kroppene deres varmer seg opp til optimal temperatur, og derfor vil de tilbringe veldig lite tid med å sole seg. 

Det er ekstremt viktig at de første månedene i livet til skilpaddene at de blir introdusert til en stor variasjon av mat. Med tiden vil skilpadder bli vanedyr, og fremmedmat som blir introdusert til dem i senere tid vil de velge å ignorere dersom de aldri smakte på dette som nyklekte. Unntak er mat som lukter spesielt godt, slik som bær og frukt (som de strengt tatt ikke skal ha i det hele tatt), og planter som har en hvit melk i røttene. Dersom skilpaddene kun introduseres til kløver, salat og løvetann som små, så vil det være ekstremt vanskelig, nesten umulig, å få dem til å spise et bedre og mer variert kosthold som voksne. Her må grunnlaget legges godt av en årvåken og informert oppdretter.

De bør ha tilgang til en solplass opptil 35 grader, samt plasser hvor temperaturen holder seg rundt 20-23 grader. Om natten er det viktig at temperaturen synker, dette fremmer riktig vekst i skilpaddene. Greske landskilpadder har høyt behov for UVB, og derfor anbefaler vi å ha lystoffrør gjevnt over store deler av kassen, samt minst èn bred solspot som også har godt med UVB.

 For å ha mer kontroll over atferden på skilpaddene i starten så anbefaler vi å ha en loggbok du noterer ned i, samt vekt og størrelse på skallet. 

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

Først og fremst så bør du ta en god kikk over hele dyret. Neseborene skal være klare uten tegn til puss eller rennende nese, samme gjelder øynene. Nebbet skal ha en normal fasong og ikke være altfor langt. Ryggskjoldet skal helst ikke ha pyramidetopper, men heller ha en forholdsvis rund fasong. Dersom skilpadden har litt pyramidering så er ikke dette krise – men er det voldsomt med pyramidering så kan det være lurt å unngå kjøpet.

Når skilpadden går så skal skilpadden gå oppreist, og ikke slepe seg langs overflaten. Dersom den sleper kroppen bortover kan dette være tegn på sykdom.

Skilpadden skal ellers være våken i blikket og virke nysgjerrig.

Dersom skilpadden legges på ryggen, så skal den reagere med å aktivt forsøke å snu seg igjen med kraftige bevegelser fra alle bein og hodet. 

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp:

Forhør deg alltid om hvor gammelt dyret er, hvilke type mat den har blitt matet på, og hvordan den har bodd i forhold til hegn, og om den er vandt til andre skilpadder. Sørg for å alltid få papirer på dyret, og pass på at dyret er avlet i fangenskap. Spør om den har blitt dvalet tidligere.

En relativt fersk liten greker, klar for å utforske verden! Foto: Thor Håkonsen

Er gresk landskilpadde noe for deg?

Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr

Greske landskilpadder kan være fantastiske hobbydyr dersom man er en seriøs og flink eier, men de er slettes ikke hobbydyr for alle og enhver. Det at disse skilpaddene er utsatt for mye feilhold og dermed sykdommer har overraskende nok lite å si på hvor vanskelige de egentlig er å ha, nettopp fordi de kravene denne arten faktisk har er ikke spesielt vanskelige – man må bare gjøre dem! Istedenfor å mate med salat og frukt så gi de heller høy og gress, og gi de tilgang på god UVB-lys og ikke la de gå løse på gulvet. Dermed så er overraskende mye faktisk gjort for å få en skilpadde med god helse og langt liv.

Greske landskilpadder blir ikke så voldsomt store, men de er aktive dyr og dermed fortjener de også rikelig med boltringsplass. Helst i et utehegn med mye variasjon i terrenget, sammen med en venn eller fler. Siden utendørshold er en nødvendighet for god trivsel hos grekerne, så anbefaler vi ikke at man skaffer seg skilpadde dersom man ikke har mulighet til å bygge et utehegn.

Om sommeren kan de ta gå rundt og gresse – det er ikke uten grunn at man gjerne kaller greske landskilpadder for reptilenes kanin – og om vinteren skal dyrene legges i vinterhi. Da har du rundt 6 måneder hvor dyret ditt sover, og stellet er minimalt.

Sånn sett så er kanskje greske landskilpadder et dyr som krever veldig lite daglig stell fra eier – dersom man gjør dyreholdet sitt riktig!

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

Positiv:

•         Lett tilgjengelig mat, da de spiser ugress og gress som vokser i Norge.
•         Ved riktig hold og stell, så er arten relativt hardfør.
•         Ved god tilrettelegging i utendørshegn så klarer de seg veldig godt uten mye stell og innblanding.

Utfordringer:

•         Skal dvales på vinteren. (Legges i hi) Helst på et frostfritt sted som f.eks et drivhus eller tilpasset kjøleskap.
•         Bør bo utendørs på sommerhalvåret, hvor den får gresset og får livsviktig, naturlig sollys.
•         Blir lett stresset ved mye håndtering.
•         Blir minst 60 – 100 år.
•         De har sterke krav til mye UVB, hvilket kan være vanskelig å tilrettelegge dersom holdes konstant inne året rundt.
•         De er sosiale, og bør holdes i grupper.

Anbefalt litteratur om arten

• Naturalistic keeping and breeding of hermann’s tortoises – Wolfgang Wegenhaupt
• www.marginata.dk
• www.landskilpadde.no
• www.skilpadder.no
• https://www.thetortoisetable.org.uk/ – Flott side for å finne ut hvilke type mat som er trygt for skilpadden din.