Kongepyton


Skrevet av Camilla Bjerke, Torjus Knutsen

 

Vitenskapelig navn: Python regius

Norsk navn: Kongepyton / Ballpyton

Engelsk navn: Ball python / Royal python

Foto: Camilla Bjerke

 

 

Introduksjon

Kongepyton er en sjarmerende, robust kvelerslange fra Vest-Afrika som er kjent for sitt milde gemytt, praktiske størrelse og at de kan komme i en rekke spennende fargemutasjoner. Kongepyton er hardfør, relativt lettstelt og ser ut til å trives godt i fangenskap, hvilket gjør den til en av de mest populære slangene i reptilhobbyen verden rundt.

 

Klassifisering

Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Suborder: Serpentes
Familie: Pythonidae
Genus: Python
Art: P. regius

 

Utseende

Kongepyton er en forholdsvis kortvokst og liten slange, som har en tykk midje, lite hode og smal hale.

De har normalt sett en mørkebrun basisfarge, med sorte og lysebrune tegninger langs kroppen og hode. Den er hvit på magen og hake, og har en lyserosa tunge. Øynene er ofte veldig mørke. Ved kloakken nede ved halen så har den to små klør som kalles sporer. Hos noen kongepyton er disse klørne større og mer tydelige enn hos andre.

Kongepytonen er også kjent for å komme i en enorm variasjon av farger og mønster.

Her er “klørne”, sporene til en hann. Dette er restene etter da slanger en gang i tiden hadde bein! Foto: Camilla Bjerke

 

 

Kjønnsbestemmelse

Det finnes ingen veldig markerte forskjeller på hunn og hann som gjør kjønnsbestemmelser 100% riktige ved å bare se dem på utsiden. Generelt sett er hunner ofte lengre og tykkere i kroppen, og har ofte mer «markert» kjeveparti enn hannene.

Skal du være helt sikker på kjønn så må man enten probe eller poppe de. Ved probing så føres et butt metallstykke inn i kloakken og så måler man hvor langt inn den går. På hunner går metallstykket knapt to-tre haleskjell nedover, mens hos hanner så går metallstykket ca 8-15 haleskjell nedover. Ved popping så finnes det en teknikk hvor man presser på halen slik at kjønnsorganene kommer ut av kloakken.

Probing og popping skal ikke gjøres av nybegynnere, da dette kan skade slangen alvorlig dersom det gjøres feil. Vi råder deg sterkt til å kontakte en erfaren som kan vise deg hvordan man gjør det.

Foto: Thor Håkonsen

 

Størrelse

Fullvoksne hunner strekker seg gjerne til rundt 150cm og blir mellom 2,5 – 3kg.

Fullvoksne hanner er mindre enn hunnene, og holder seg gjerne på rundt 110cm og 1 – 1,5kg.

Dette er generelle mål, så individer som er utenfor disse målene vil forekomme.

Som nyfødt er de knapt tyngre enn 70-80 gram og rundt 40-50 cm lange.

 

Alder

Et sted mellom 20 – 40 år er nok mest vanlig.

Verdens lengstlevende (dokumenterte) slange er faktisk en kongepyton som kom til Philadelphia zoo i 1945 og levde til 1992, over 47 år gammel. Slangen var trolig et par år eldre da den var et ungdyr da den ble fanget i naturen.

Det er forøvrig flere i grupper på Facebook som hevder de både har slanger som er 50 og 60 år gamle, men disse er udokumenterte tilfeller.

 

Kroppspråk og atferd

Blir en ball

Kongepyton har fått navnet “ball python” i USA på grunn av slangens defensive atferd. De vil rulle seg sammen til en tett ball og gjemme hodet i midten dersom de føler seg truet. Det er ikke ofte man ser voksne individer gjøre denne atferden dersom individene er født i fangenskap, men unge individer vil drive med defensiv ballrulling relativt ofte.

Foto: Camilla Bjerke

Jakt

Kongepytonen er stort sett en bakholdsangrepjeger, og vil finne seg et sted der den tålmodig venter på byttedyr passere. Denne atferden kan ses i fangenskap så snart lyset er av og det har gått noen dager siden sist fôring.

Defensiv hogging

Det sies at en slange er aldri aggressiv – kun defensiv. En kongepyton som hogger/biter gjør det fordi den føler den er truet og den er presset i et hjørne. Stort sett er det yngre individer man ser slik atferd hos, og så snart de er vandt med håndtering så pleier de å bli roligere ganske snart.

Foto: Camilla Bjerke

Om dyret i naturen

 

 

Habitat

Kongepytonen kan finnes langs hele elfenbenkysten i Afrika, samt noen individer har også blitt funnet helt i Uganda. I naturen finnes arten i en rekke forskjellige landskap, som f.eks semi-ørken, åpne sletter med tørr gressvekst og noe skog. Temperaturen ligger mellom 28-32 varmegrader om dagen, og det er heteperioder opptil 45 grader. Om natten er det kjøligere og faller ned på ca 23-25 grader.

Luftfuktigheten er høy om dagen, og enda høyere om natten.

 

Naturlig atferd i naturen

De lærde strides kraftig når det kommer til hva som faktisk anses som naturlig atferd for denne arten. Mange av de “gamle traverne” i miljøet vil argumentere hardt for at dette er en art som helst tilbringer livet sitt i tomme termitthauger eller trange huler gravd ut av andre arter, og ellers flytter svært lite på seg. Andre vil argumentere for at arten er en del mer aktiv enn hva som er først antatt, og at kongepytonen til og med aktivt drar ut på jakt for å finne seg mat, samt soler seg på dagen. Det finnes dokumenterte tilfeller for alle påstandene, men disse dokumenterte tilfellene har mange nyanser til seg. Regntid (flom) kan gjøre det vanskelig for å holde seg nede i huler, samt parringstid gjør at hanner blir mer aktive for å finne seg hunner.

Kongepyton vil av og til bytte plass dersom hulen de er i lukter «slange», i form av enten fersk avføring eller hamskift, da dette minsker slangens sjanse for at et potensielt bytte tør å gå ned i hulen.

Kongepytoner er ikke en nødvendigvis veldig aktiv art, og det har blitt dokumentert i naturen at så lenge kongepytonen har et trygt sted å trekke seg tilbake til og en sikker vann- og matkilde så vil de ikke bevege langt utenfor disse områdene. Hanner vil også være noe mer aktive i perioder av året dersom de leter etter en partner, og i regnsesongene når huler lett oversvømmes kan også kongepytonen sees mer aktiv ute på overflaten i visse områder i Afrika.

Kongepyton har blitt observert klatre i lave trær og tykke busker, både i dagslys og om kveldingen/natten. De har også blitt funnet dypt inne i trange huleganger.

 

Kosthold

I naturen spiser de for det meste smågnagere som mus og rotter, aller helst Praomys natalensis, også kjent som natalmus eller “African soft-furred rats”. Det har også vært funnet i mageinnhold spor etter diverse fugler, galago, flaggermus og ekorn.

 

Som hobbydyr

Tidlig historie

I dag er kongepyton en av de aller mest vanlige og populære artene i reptilhobbyen verden rundt, men det har ikke alltid vært slik. Slutten av 80-tallet og tidlig 90-tall så fantes det få avlspar, og man hadde bare såvidt begynt å utforske verdenen med morpher. Et par piedbalds, en albino og noen genetic stripes var så langt kjent.

Når det første kullet med albinoer var til salgs for 62 000 kr per stykk så ble oppmerksomheten rettet mot kongepyton og siden det har populariteten fullstendig eksplodert.

 

Popularitet

Kongepyton er muligens blant de aller mest tallrike innen reptilhobbyen, og i verden avles det mange, mange tusen i året. Bare i Norge så har vi mange oppdrettere allerede, og det forventes økning av antall kull i 2019 og 2020.

 

Foto: Camilla Bjerke

 

Fargemutasjoner

Kongepyton er en av reptilene som kommer i flest farge- og mønstermutasjoner («morpher»), med over 4500 registrerte mutasjoner så langt! Det er en av grunnene til hvorfor de er så ekstremt populære på verdensbasis. Morpher kan koste alt fra 800 kr til flere hundretusen, alt etter hvor sjeldne mutasjonen er. I Norge er det stort sett mutasjoner som pastel, piedbald, spider, albino, banana, enchi, yellowbelly og pinstripe som er vanlig å se, mens i nabolandene våre er morpheoppdrett populært og derfor langt mer vanlig med mer uvanlige morpher. Norge vil nok ikke henge så langt etter sine naboland på dette området om noen knappe få år, da det importeres nye avlsdyr hele tiden. Her har du en liste over mesteparten av morpher hittil registrert på verdensbasis. http://www.worldofballpythons.com/morphs/

Noen få mutasjoner har helsemessige defekter, så det kan være lurt å gjøre litt research før man går til innkjøp dersom man ønsker å unngå det.

 

Foto: Thor Håkonsen

Håndtering

Kongepyton er generelt sett en veldig lett slange å håndtere. Det er viktig å fordele vekten til slangen slik at ingen av slangens kroppsdeler henger overveiende tungt ned fra hånden din. Nakken og hodet klarer slangen fint å kontrollere og løfte selv, så du skal ikke behøve å støtte den opp der. Når du holder slangen, er det viktig å ha et mykt grep på slangen – du skal ikke holde den fast, men kun støtte den opp slik at den ikke glir av armen din.

Vi anbefaler å vente til barn er ca 2 år gamle før de klapper på slangen, av to grunner: veldig små barn har svakere immunsystem enn eldre barn, og er derfor mer utsatt for å få salmonella. Veldig små barn har også en tendens til å være glad i å gripe hardt i ting.

Når barnet er gammelt nok, så er det bra å lære dem hvordan oppføre seg rolig rundt slanger, og hvordan klappe dem. Kongepyton er ikke glad i å bli klappet på hodet, så forsøk å unngå det. Ikke veiv kraftig med hendene foran ansiktet på slangen, da dette kan skremme dem og i verste fall kan den bite. Forsøk heller å stryk slangen rolig nedover ryggen, og når barnet er litt eldre kan de forsøke å holde den med hjelp fra en voksen. 

En ung kongepyton som er skvetten bør man forsøke å håndtere 1 gang i uken for å minske redselen for menneske. Håndteringen bør være rolig, og kun vare ca 10 minutter.

Det er ikke anbefalt å håndtere slangen hver eneste dag, og rett før fôring og opptil 2 dager etter fôring må du la slangen være helt i fred. Dersom du håndterer en slange før fôring kan den være så stresset at den ikke tar maten, og dersom du håndterer etter den har spist så kan stresset føre til at slangen kaster opp maten igjen.

Man bør heller ikke ha slangen ute av terrariet stort lengre enn 15 minutter, da temperaturforskjellen kan gjøre slangen syk. Man bør aldri ta med seg slangen utendørs, eneste unntak er dersom den er pakket trygt i en rømningssikker beholder fordi man skal flytte eller til veterinæren.

Etter håndtering er det alltid lurt å vaske hender, og pass på å aldri ha slangen på overflater hvor det prepareres menneskemat på.

Foto: Marius Sund

Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium, minimum 90 cm 45 cm 45 cm for et individ på 500 gram eller større

Varmematte og/eller varmepanel, for varmeskilder.

Armatur med lysstoffrør, eventuelt LED-lys.

Termostat.

Termometer, digital.

Hygrometer, digital.

Substrat.

Innredning i form av stein, tørt løv, røtter og planter.

Stor vannskål

Gjemmesteder (enten ferdiglagde huler, eller korkrør og røtter som slangen kan benytte seg av som huler)

 

Terrarieoppsett

Kongepyton er mer bakkelevende enn trelevende, og derfor er bakkearael mer viktig enn høyde. En kongepyton på over 1400 gram bør ikke holdes på mindre enn 90cm langt, 45cm bredt og 45 cm høyt, men de kan gjerne bo i mindre terrarium dersom slangen er ung og liten. Du kan velge å ha et stort terrarium til en kongepyton, men da er det viktig at du innreder det godt med mye vegetasjon og røtter den kan gjemme seg i og føle seg trygg. Store, tomme terrarier med mye lys vil stresse slangen, og en kongepyton som hvileløst går frem og tilbake er ofte første tegn på stress. Av disse grunner så pleier kongepytoner å trives bedre i mindre, trangere terrarier.

Ungdyr under 2 år bør holdes i små terrarier eller plastbokser, da de er mye mer utsatt for stress som fort fører til matvegring og sykdom. Ofte anbefales det å heller se på boks-løsninger til ungdyr, og så heller gå over til terrarium etterhvert som slangen vokser.

God lufting er viktig for å forhindre at luften stagnerer, så sjekk at det er lufting både i toppen og fra siden. Akvarier egner seg ikke for reptiler, da de har kun lufting i toppen og er designet for å holde vannlevende dyr.

 

Eksempel på et terrarieoppsett med flere gjemmesteder spredt utover terrariet, i tillegg til litt levende planter, dette gjør at slangen kan bevege seg forholdsvis skjult gjennom hele terrariet for å justere kroppstemperaturen uten å eksponere seg i stor grad. Foto: Marius Sund

 

Kongepyton kan holdes både i terrarier laget av glass eller tre, eller i plastbokser og “rack” systemer. Begge deler fungerer godt, og enkelte slanger vil trives bedre i det ene foran det andre. Det finnes individer som foretrekker tryggheten i et godt beplantet terrarium fremfor en plastboks, og noen viser større trivsel av å bo i en plastboks.

Terrarier ser jo helt klart mye mer estetisk vakre ut dersom de er godt innredet kontra en plastboks, så man har full forståelse for at man heller velger terrarium. Plastbokser er enten noe man bruker til svært unge slanger som vil vokse seg ut av boksen etter noen måneder, eller dersom man har en del dyr og gjerne driver oppdrett. Som sagt, begge deler har kongepytonen vist stor trivsel i, så det går igrunn kun på hva som er mest praktisk for deg og ditt dyrehold.

Rent estetisk sett så er det kanskje ikke så mye å skryte av, men kongepytonen er en art som viser stor trivsel i slike oppsett også. Foto: Camilla Bjerke

 

Substrat

I terrarier som det bør være litt luftfuktighet i, så vil valget av substrat ha mye å si. 

Aspen Snake bedding fungerer OK, men har en tendens til å suge fuktigheten ut av luften og kan gjøre terrariet veldig tørt. Sliter slangen din med hamskift så bør du ikke bruke aspen. Aspen har også lett for å mugne dersom du forsøker å kompensere med å spraye ofte i terrariet for å holde luftfuktigheten oppe.

Substrater som er gode å bruke, er blant annet Forest Foor mulch, kokos husk og Plantation soil. For å skape litt mer spennende teksturer i terrariet så kan disse substratene fint blandes sammen også. Forsøk å ha minimum 5-6 cm med dybde i substratet, desto tykkere substrat, desto bedre vil den holde på fuktigheten uten at du skal behøve å fukte ned terrariet hver dag. Dersom du kjøper torvfri jord på planteforetninger så må du sørge for at jorda ikke inneholder gjødsel.

Det eneste man virkelig skal holde seg unna å bruke er produkter laget av bartre som f.eks furu og gran, da dette er giftig for slanger. Kongepyton fungerer også dårlig på ren sand.

Foto: Thor Håkonsen

Lys/Varme/UV

Generelt sett har ikke kongepyton noen spesifikke krav til lyssyklus, og for mye sterkt lys vil stresse dem hvis de ikke har noen gode gjemmesteder å trekke seg tilbake til. Derfor, ønsker du et belyst terrarium, så må du kompensere med å innrede slik at slangen kan gjemme seg godt i enten en hule eller blant masse planter som blokkerer ut mye av lyset.

Ellers kan du fint bruke lyset som er i rommet som hovedlys. Lyssyklusen kan være på 12 timer på, 12 timer av.

UVB-lys er ikke livsnødvendig for dem, men dersom du har mulighet er det ingen uting å gi dem litt UVB lys også. Isåfall skal ikke pæra være av den kraftige sorten.

Riktig temperatur er viktig, og siden slangen må fysisk flytte seg dersom den føler seg for varm eller for kald, så må også terrariet ha en temperaturgradient. Den kalde siden av terrariet bør holde 26,5 grader (IKKE lavere enn 26 grader, dette vil gjøre slangen din syk!) og så gradvis gå opp til 32 varmegrader. Viktig at du har gjemmesteder den vil føle seg komfortabel til å bruke i flere temperaturgradienter.

Varme kan kontrolleres ved bruk av varmematte, varmepanel og/eller keramiske varmepærer som er kontrollert av en termostat. Husk temperaturmåler slik at du har kontroll over hvor varmt eller kaldt terrariet blir. (Dette skal du ha i orden FØR dyret kommer i hus.) Husk at varmepærer skal ALDRI henge inne i terrariet, da reptiler føler ikke smerte på samme måte som vi og slanger vil finne på å klatre rundt varmeelementer for å varme seg. Dette kan føre til alvorlige brannskader og døden. Varmematter skal legges under terrariet, og aldri legges inne i terrariet. Pass på at terrariet står på noen små knotter (noen mm er nok) slik at varmematten ikke blir most mellom overflaten terrariet står på. 

Varmestein skal aldri brukes, da disse er notoriske for å gå i stykker og gi fatale brannskader.

Varmeelementer kjøpt billig på Wish som er fra Kina er ekstremt brannfarlige, og er det et sted du IKKE skal spare på utgiftene ved så er det varmeelementer. Du risikerer ikke bare livet til dyret ditt, men du risikerer å brenne ned hele huset ditt.

For å måle temperaturene så anbefaler vi å bruke digitale målere, da disse er mye mer nøyaktige. Analoge har en tendens til å være ekstremt unøyaktige.

 

Luftfuktighet

Kongepyton skal ha det overraskende fuktig i luften, men skal ikke ligge konstant på våt bakke, da blir de syke. Luftfuktighet er ikke det samme som vått!

Riktig luftfuktighet er viktig for slangens luftveier og for at slangen ikke skal bli dehydrert og slite med hamskift. Dersom slangen flasser av hamskiftet sitt i masse små deler, eller hamskift sitter fast på slangen, så er dette klare tegn på at luftfuktigheten ikke er slik den skal være. 

Luftfuktigheten bør ligge et sted mellom 55-65 %. Dette er lett å få til dersom terrariet ditt ikke har altfor mye lufting (pass på dersom du bruker exo-terra, som har netting i hele toppen), og med å ha et godt og riktig substrat og gjerne en del planter i terrariet. Levende planter er med på å holde luftfuktigheten oppe i et terrarium. Du skal ikke behøve å spraye i terrariet, men innimellom kan det være greit å helle litt vann i substratet slik at bunnen av substratet er fuktig. Toppen av substratet bør ikke være fuktig over lengre tid, den bør føles tørr.

For å måle luftfuktighet så anbefaler vi å bruke digitale målere, da disse er mye mer nøyaktige. Analoge har en tendens til å være ekstremt unøyaktige!

 

Foto: Marius Sund

Fôring

Fôring bør alltid skje i terrariet eller boksen slangen bor i. Les om hvorfor her. 

En generell regel ved fôring av slanger er at maten ikke skal være tykkere enn slangens tykkeste midje.

Man starter nyklekte kongepyton på enten 8-10 gram mus eller små rotter på tilsvarende størrelse, og øker størrelse ettersom slangen vokser. Kongepyton på rundt 350 – 500 gram kan fint spise 50 gram rotter. For nyklekte frem til ca 1 år er det greit å fore en mus hver 5 dag, og når de bikker over ca 500 gram kan man fore hver 7-10 dag. Det er ikke livsviktig å være 100% fast på disse dagene, så lenge det går mer enn 5 dager og ikke mer enn 10 dager når slangen er ung. De må rekke å fordøye maten sin før man dytter i dem mer.

Fullvoksne kongepyton fores på medium –  store rotter. Noen velger å fore med 4-5 mus per foring, men dette er både dyrt og unødvendig hvis man har tilgang til rotter og man vet slangen spiser dem. Enkelte ganger har man ingen valg, da kongepytonen har bestemt seg for at de heller har lyst til å spise mus enn rotter, og da fôrer du rett og slett slangen med hva den foretrekker fremfor å sulte den.

Kongepyton er notorisk kjent for å ikke være noen storspisere, men man skal ikke bagatellisere det til at “de bare er sånn”. Hvis slangen din nekter mat så kan det være flere grunner til det, og i mange tilfeller er det feil eier gjør som gjør at slangen ikke har apetitt og er for stressa til å spise, så derfor sjekk ALLTID at alt i terrariet er som det skal i tilfellet problemet ligger der. Det kan være innredning eller temperaturer, slanger som føler seg utrygge, kalde eller for varme vil ikke spise.

Med det sagt, så kan kongepyton gå lange perioder uten mat uten at det gjør en risiko på helsen. Dersom du opplever at slangen nekter mat og du vet ingenting er galt med terrariet, så gjelder det å følge med på vekt, ikke håndtere slangen noe særlig før den spiser igjen.

 

Kan flere bo sammen?

Kongepyton skal bo alene, da en burkompis vil øke til stress. I de aller verste tilfellene har burkompiser spist hverandre.

Les mer her om hvorfor slanger bør holdes alene.

 

Vanlige sykdommer og problemer

Generelt

Generelt sett er kongepyton sunne dyr dersom de holdes under riktige forhold. Som med alle andre slanger, så er det en rekke sykdommer og skader de kan pådra seg dersom terrariet ikke møter standarden.

Slangemidd

Slangemidd er noe de fleste slangeeiere kommer borti før eller senere. Har man en stor kolleksjon av slanger så er dette potensielt et langt større problem enn dersom du bare har en eller tre. Grunnen til det er at det er mye lettere å behandle 1 slange for midd kontra en samling på 40 + individer.

Slangemidd er en type blodmidd (Ophionyssus natricis) som kommer fra Afrika. Denne midden kan av og til også gå på øgler, men det er stort sett slanger den trives best hos. De er ikke farlige for mennesker eller andre kjæledyr. Blodmidden er små svarte kryp som klatrer overalt på slangen, og elsker spesielt å sitte under haka hvor de lett kommer til imellom skjellene på slangen. Her suger de blod, til de er gode og mette for å legge flere egg og lage enda flere midd.

Slanger kan bli syke og blodfattige av blodmidden, så det er viktig at du tar tak i problemet øyeblikkelig. Substrat må kastes, og alt annet av inventar som vannskål, huler og røtter bør skylles godt i glovarmt vann og behandles med Frontline. Terrariet må strippes bart og vaskes godt ned, og slangen bør settes i en egen midlertidig boks hvor den går på papir. Rådfør deg med en reptilkyndig veterinær på hvordan bli kvitt midd, da du også må til veterinæren for å få resept på Frontline.

De sorte flekkene er små midd. Foto: Camilla Bjerke

 

Overvekt

Det er ikke alle som tenker over at slanger kan bli overvektige, men det kan de bli så absolutt. Normalt sett vil slanger ha et fettlager i den nederste delen av kroppen sin ovenfor kloakken, og dersom slangen får mer mat enn den skal ha vil disse fettlagerne spre seg videre oppover kroppen. Overvekt er like skadelig for slanger som for mennesker, og bør i aller høyeste grad unngås ved å ha en fornuftig fôringsrutine, og gi slangen et terrarium hvor den kan bruke kroppen litt.

En sunn kongepyton skal ha litt tykkere midje enn nakke og hale. Overgangen fra kropp til hale skal ikke være sterkt markert, og dersom det er tilfelle med din kongepyton så kan det godt tenkes at slangen er litt overvektig.

De aller fleste slanger i fangenskap er noe overvektige i forhold til sine naturlige artsfrender, på grunn av stabil matkilde og at de er i mindre aktivitet. 

Brannskader

Brannskader er direkte resultat av feiloppsatte varmekilder. Det kan være en varmelampe som ikke er skikkelig sikret slik at slangen ikke kan få direktekontakt, eller at lampen henger for lavt over bakken slik at slangen brenner ryggen sin når den varmer seg. Varmematter som ikke er tilkoblet termostat er også en stor brannfare. Det er meget viktig å bruke termostat på varmekilder som varmekabler og varmematter, fordi disse kan plutselig bli brennvarme uten at det er så lett å oppdage det før det er for sent.

Varmestein skal aldri, aldri brukes til reptiler, da disse er notorisk kjent for å gå i stykker.

Denne kongepytonen var i et terrarium hvor varmematten ikke var kontrollert av en termostat, og en dag ble varmematten veldig mye varmere enn normalt. Resultatet ble brannskader langs nedre del på magen.  Med rask og god behandling klarte denne slangen seg og ble helt fin igjen. Foto: Camilla Bjerke

 

Luftveisinfeksjon

Luftveisinfeksjon er ofte et resultat av stress fra enten upassende terrarium, vært trekk i terrariet eller parasitter og midd. Symptomer kan være hvesing i pusten, snørrbobler ut av nesebor eller spyttbobler ut av munnen. Veterinær må kontaktes, og sykdommen behandles greit med antibiotika. Luftveisinfeksjon er svært smittsomt til andre slanger, så vær nøye med hygienen slik at du ikke sprer smitten!

Skjellråte

Kongepyton krever et miljø med moderat luftfuktighet, men skal ikke ligge på et konstant vått underlag, spesielt hvis substratet ikke er 100% rent for avfallsstoffer i tillegg. Under slike forhold kan det oppstå en oppblomstring av bakterier som fører til infeksjon under skjellene på buken. Dette kan sees som misfargede flekker på bukskjellene, hvor skjellene også vil føles væskende og rosa/såre ut. Dette vil hurtig utvikle seg til alvorlige infeksjoner dersom det ikke tas tak i øyeblikkelig.

Øyekatarr

Slanger kan på lik linje som de fleste andre dyr også få øyekatarr, men siden slangers øyelokk er gjennomsiktige og alltid klistret igjen så byr dette på noe helt andre problemer enn hos andre dyr. Pusset som oppstår ved infeksjonen renner nemlig ikke ut og fyller øyet på innsiden. Dette kan for eksempel skje dersom hamskift sitter fast på øyet, og en slik infeksjon reagerer svært hurtig. Ser du antydning til at øynene til slangen begynner å få forskjellig form så bør du kontakte veterinær så fort som mulig! 

Denne slangen var fin på morgningen, og så slik ut på kvelden. Øyelokket ble åpnet slik at pusset fikk komme ut, og etter noen hamskift så var øyet helt 100% friskt igjen. Foto: Camilla Bjerke

 

Munnråte

Hos dyr som har dårlig helsetilstand på grunn av dårlig foring, for lave temperaturer eller for tørr luft, kan bakterier som normalt finnes i munnhulen fremkalle sår og skorper. Tilstanden oppdages gjerne ved at leppene ikke slutter helt sammen, og man finner gulbrune skorper på tannkjøttet.

Svulster

Slanger kan også få hevelser og klumper i kroppen som ikke skal være der. I noen tilfeller er disse svulster. Svulstene er stort sett ikke kreft, og dersom de oppdages raskt nok kan en veterinær avgjøre om klumpen skal forsøkes å opereres bort.

Dersom du oppdager klumper på slangen så bør du oppsøke veterinær.

Denne slangen hadde en svulst som blokkerte endetarmen, og avføring startet å samle seg opp i kroppen. Denne slangen døde tilslutt. Foto. Russell Lawson

 

Oppdrett

Innledning

1) Først og fremst – før man i det hele tatt vurderer oppdrett, bør man ha noen års erfaring bak stell og hold av arten, og at man er godt informert om godt og korrekt terrarieoppsett for arten. Dette er for å sikre god helse blant dine avlsdyr og deres avkom.
 
Det er en del problemer som kan oppstå under oppdrett, og avl er ikke risikofritt.
-Hunnen kan bli “egg-bound”, noe som vil si at et egg rett og slett ikke vil komme ut av seg selv. Uten hjelp fra deg som oppdretter er det fare for at hun da vil dø.
-Noen kombinasjoner av morfer er dødelige, så man burde være klar over hva man parrer og hva utkommet vil kunne bli.
-Man kan få en unge i egget som har surret navlestrengen rundt kroppen. For å redde liv må man kunne hanskes med det.
-Noe man burde være helt sikker på er at slangene man ønsker å parre er hvert sitt kjønn. To hanner kan locke, slik at det ser ut som parring. Men det kan medføre interne skader.
 
 
2) Bør dyrene dine avles på?
I Norge er det allerede mange oppdrettere av kongepyton. Markedet er ikke ekstremt stort, så man burde ha i bakhodet at man kan bli sittende med ungene lenge selv. Etterspørsel er noe man burde tenke på. Har man nok kjøpere til de ungene man produserer?
Fargerike, spesielle eller dyr med mange gener i seg er det som regel etterspørsel etter. Men unger fra en parring mellom en normal og en pastel f.eks der avkom vil være (i teorien) 50% normale og 50% pastel er ikke noe som er så lett å få solgt. Avkommet fra f.eks en normal og en pastel kan fort ende på 7 normale unger og 1 pastel, f.eks. Og selv om normale kongepyton er utrolig fine, så er det dessverre lite etterspørsel på dem.
 
3) Oppdrett er dyrt! Først og fremst koster avlsdyrene. Jo mer gener eller jo mer skjelden de er, desto høyere er prisen.
For å drive oppdrett trenger man en inkubator. Her burde man være sikker på at man har en bra inkubator som holder stødig temperatur. Svingninger i temperatur under inkubering kan ta livet av ungene i eggene, eller gjøre at ungene får kinker i ryggraden, deformert kjeve, eller andre skader.
Når ungene er ute av eggene skal de ha hver sin plass å bo. Normalt sett vil det bli 4-7 unger fra ett kull. Men det kan godt bli over 10 stk. Under parring bruker man mer fôrdyr enn man normalt ville brukt. Ungene skal også ha en del mat når de kommer ut av eggene.
 

Velge avlsdyr

Først og fremst er det viktig at foreldrene er friske, sunne individer. For at en hunn skal være klar til parring burde hun være minimum 1600g, og opp mot 3år gammel. I noen tilfeller er det hunner som er f.eks 5år gamle og som ikke vil bli større enn 1200g. Parring burde da vurderes nøye, men det er ikke noe som anbefales for en førstegangsoppdretter.
Men ikke alt kan avgjøres med vekt og alder. Det er her litt erfaring kommer inn i bildet. Er hunnen for tynn? Burde hun få legge på seg 500g mer før hun får besøk av en hanne? Store hunner i god form vil alltid gi bedre resultat enn tynne eller overvektige hunner.
Hanner burde være 7-800g og 1-2år. Noen kan parre før det, mens noen trenger enda mer tid. Hanner kan nekte å spise under hele parringsperioden, så en tynn og lett hanne kan bli alvorlig tynn under denne perioden. Det har vært tilfeller hvor hanner har “parret seg til døde”, men det er gjerne om hannen blir brukt til å parre flere hunner.
 
Det er viktig at dyrene man velger parre er sykdomsfrie og ikke har midd. Parring tar ekstremt mye energi og kroppsmasse, spesielt hos hunnen, noe som gjør at hun er ekstra utsatt om hun er syk.
 
Husk å ha en plan med hva du avler. Er genene til dyret ditt dominante eller recessive? Hva slags avkom forventer du fra foreldrene? Med mindre du har en god plan i sikte, så bør ikke recessive gener blandes på kryss og tvers. Dette er fordi man ender opp med å skape en haug med avkom som har et normalt utseende som kan være recessive bærere av gjemte gener.
 

Parring

Enkelte velger å senke temperaturen om natten en mnd før de begynner parringen, den varme siden senkes da til 27-28 grader og den kalde siden ned til 25,5 grader. Slik har de det i 4 mnd før temperaturene går tilbake til normalt. Problemet med dette er at lave temperaturer kan gjøre at dyrene lettere får luftveisinfeksjon, pluss at om man bruker rack der ikke alle slangene skal parres vil den lave nattemperaturen også påvirke også de som ikke skal parres. Så, trenger man å senke temperaturen? Nei, ekstremt mange har samme temperatur hele året og parrer uten problem.
 
Når man har bestemt seg for hvilke dyr man vil parre, fått de opp i riktig vekt og ellers har alt annet klart begynner man med å sette sammen hannen og hunnen. De fleste bruker å sette hannen inn til hunnen, men motsatt går også.
 
Hunnen sprer feromoner når en hanne er til stede, og hannen begynner gni seg mot henne. Han vil ofte bruke sporene (De to små spissene man kan se på hver side av kloakkåpningen) til å kile henne. Man kan av og til observere hannen liggende på ryggen til hunnen i det han prøver å “forføre” henne.
Det man er ute etter er et “lock” mellom de. Det gjøres ved at hannen legger halen sin under halen til jenta, og fører kjønnsorganene inn i henne.
Om slangene ligger krøllet sammen kan det være vanskelig å se om de har locket eller bare ligger med halene mot hverandre. Det er viktig å ikke røre dem eller forstyrre dem når parringen skjer.
 

Dette er hva man kaller en “lock”! Hannens hale ligger under, hunnen er over. Foto: Torjus Knutsen

 
Selve parringen kan vare fra 4 timer til 24 timer.
Etter de er ferdige bryr de seg ikke om hverandre, man kan da skille dem igjen. Av og til opplever man å ikke få lock – dette kan særlig skje ved uerfarne, unge hanner. Det kan også være at hannen eller hunnen ikke er klar for det selv, da de vet bedre enn oss når de er klare for å produsere avkom.
Har man de sammen i 3 dager og ikke ser et lock burde man skille dem.
Det er forskjellige måter å gjøre ting på, og det er ikke nødvendigvis noe fasit på hvor ofte du bør sette hannen inn til hunnen. De fleste prøver å få en lock en gang i mnd.
 
Det er ingen fast tid på hvor ofte dyrene må parre før man får egg. Noen hunner har begynt å bygge follikler allerede før første parring, mens noen begynner bygge follikkelene først etter flere besøk av hannen.
 
Når hunnen bygger follikler holder hun seg på kald side, og veldig ofte vil hun surre kroppen rundt vannskålen. Ikke bli overrasket om hun plutselig ligger på ryggen, dette er helt naturlig for en hunn som bygger follikler. Hunner vil være ekstra sulten i denne perioden, dette er for å sørge for at de har nok kroppsmasse og fett til å produsere gode sunne egg.
 

“Bowl-wrapping” kalles denne atferden på engelsk. Egg er under konstruksjon! Foto: Torjus Knutsen

 
Etter hvert som follikkelene blir større vil hun slutte å spise. Når follikkelene virkelig begynner vokse ser man gjerne hunnen bli ekstra stor rundt magen. Når det nærmer seg eggløsning vil hun også bli mye lysere i fargen, det vises spesielt godt i hode/nakke området. Dette er et ganske sikkert tegn på at gode ting kommer!
 
Når follikkelene er ca 40mm store vil hun ha eggløsning. Det er nå eggene blir befruktet. Etter dette tidspunktet er det ikke lengre nødvendig å parre hunnen og hannen.
Eggløsningen varer som regel opp mot 24 timer, og kan ses ved at magen får en stor hevelse. Det kan se ut som hun har spist en amerikansk fotball, til tross for at det er flere mnd siden sist måltid.
Dette er tiden man kan regne ut sånn ca når man kan forvente egg! Etter eggløsning går hun inn i et hamskifte, ca 16 dager senere skifter hun ham. Fra den dagen tar det ca 28 dager før eggene kommer.
 

Midt på slangen ser du en åpenbar stor hevelse på magen. Dette er eggløsningen! Foto: Torjus Knutsen

 
Etter hamskiftet begynner hun legge seg på den varme siden i et forsøk på å suge opp så mye varme hun klarer. Ryggraden vil bli spissere og vises bedre jo nærmere egglegging hun kommer. Når eggleggingen nærmer seg vil hun bevege litt på seg, legge seg i rare stillinger og virke veldig utålmodig.
 
Rett før egglegging vil hun ligge i en perfekt sirkel. Halen innerst og hodet ytterst. Dersom du ser henne midt i eggleggingsprosessen, bør du la henne være helt i fred og ikke forstyrre. Etter eggene er lagt vil hun legge seg tett rundt eggene sine og ruge på dem for å sørge for å holde rett temperatur.
 
Tips: når man ser eggløsning skjer, er det på tide å slå på inkubatoren, finjustere temperaturene og gjøre eggboksene klare. Det er viktig at de ferdige eggboksene har rett temperatur før eggene plasseres i dem.
 
 

Dette synet er fantastisk etter mange måneder ventetid. En hunn ligger og ruger på nylagte egg! Foto: Camilla Bjerke

 

Egg/Inkubering

Når man er sikker på at alle eggene er lagt tar man eggene fra moren og putter de i en eggboks. Det er lurt å løfte henne opp og kjenne med hendene langs magen for å være sikker på at det ikke er flere egg igjen der. Vær obs på at hunnen kan være beskyttende ovenfor eggene sine.
Det går også an å la mora inkubere sine egne egg, men da har du mindre kontroll på helsestatusen på eggene, samt mora vil mest sannsynligvis ikke spise i denne perioden hun ruger egg. Hun kan derfor bli veldig tynn, og bruker enda lengre tid på å komme seg etter eggleggingen.
 
Hunnen burde vaskes etter hun har lagt egg. Det samme gjelder terrariet/tuben hun har vært i. Bunnsubstratet må skiftes ut, og alt annet som kan ha lukten av eggene må vaskes. Grunnen til dette er fordi en hunne som lukter egg vil ikke spise eller røre noe særlig på seg, før tiden er der at eggene klekkes. En hunn som akkurat har lagt egg er veldig tynn, så det å få henne til å spise igjen raskest mulig er en stor fordel.
 

Egg lagt i klekker. Disse er lagt i en våtklekker med bare vann i bunn, med en rist over. Foto: Camilla Bjerke

 
Det er flere forskjellige måter å gjøre klar en eggboks på. Hovedpoenget med eggboksen er at eggene skal ha rett temperatur og luftfuktighet. Luftfuktigheten skal ligge på nesten 100%, og eggene skal ha 31,1-32,2 grader. Det er temperaturen inni eggboksen man justerer inkubatoren etter.
I bunnen kan man bruke vermiculite, perlite, svamp, eller andre ting som holder godt på vann og som ikke er giftig. Det er kjempeviktig at eggene ikke bli våte! Dersom det skjer vil eggene mugne, og dø.
Det har blitt mer og mer populært å bruke plastrister over det man har i bunn av eggboksen, dette er for å unngå at eggene blir våte om blandingen mellom vermiculite/perlite og vann er feil. Ved bruk av svamp må man også bruke plastrister.
Om eggene synker sammen tidlig i inkuberingen er luftfuktigheten for lav, man må da bruke mer vann i substratet eller få en tettere eggboks.
 
Eggboksen må være stor nok til at alle eggene får plass, uten at eggene støtter borti vegger eller i taket på boksen. Eggene sitter “limt” sammen, men man kan dele dem opp om man ønsker det, så lenge man er ekstremt forsiktig. Jo ferskere eggene er, jo lettere er det å dele dem.
 
Man kan få det som kalles slugs, som er ubefruktede egg. Det er ikke veldig unormalt å få 1 slugs, men er hunnen for lita eller overvektig er sjansen større for å få slugs. Feil temperatur hos hunnen kan også resultere i slugs, og i verste fall får man et helt kull med bare slugs. Slugs er mindre, har en annen fasong enn de befruktede eggene og ikke like hvite. De vil også kjennes litt ut som en gummiball.
 
 
Når slangeegg blir lagt, er det viktig å bevare hvilken side som peker oppover. Dette er fordi hos slangeegg så ligger en luftlomme og fosteret i den øverste delen av egget. Dersom uhellet er ute og du vet egget har blitt snudd på etter det ble lagt, så kan du lyse egget i et mørkt rom med en lommelykt og finne ut hvor denne luftlommen ligger, og dermed legge det riktig vei i inkubatoren. Når man lyser med lommelykt mot eggene vil man også finne ut om det er noen ubefruktede egg som ser ut som vanlige egg. Befruktede egg har blodårer på innsiden av egget, og er gul-rosa i fargen. Ubefruktede egg har ikke blodårer, og er mer knallgule inni. Er man i tvil om et egg er befruktet eller ikke kan man legge det sammen med de andre i eggboksen, men pass ekstra godt på. Et ubefruktet egg kan råtne fort, og kan ødelegge de andre eggene det ligger sammen med.
 
Inkuberingstiden hos kongepytonegg er normalt sett 58-62 dager alt etter temperaturen. På de siste ukene vil eggene gå fra å være runde og faste, til å synke litt sammen. Det vil også dannes ekstra kondens inni eggboksen på grunn av at eggene produserer litt varme. Om eggene blir litt våte på dette stadiet er det ikke krise.
 

Når dette synet møter en oppdretter når de sjekker klekkeren så kribler sommerfuglene i magen! Foto: Camilla Bjerke

 
Noen velger å klippe små luker i eggene i løpet av de siste dagene, mens noen lar ungene skjære opp eggene selv. Dette gjør de ved hjelp av en eggtann de har fremst på snuten, og denne eggtannen vil ramle av relativt kort tid etter klekking.
Om man skal klippe luker i eggene selv er det ekstremt viktig å ikke gjøre det for tidlig, uansett hvor utålmodig man er for å se de små! Klipping av egg bør ikke gjøres før etter dag 55, eller aller helst ikke før du ser at ungene begynner å kutte seg selv ut.
 

Her har eggene blitt kuttet av oppdretter. Foto: Torjus Knutsen

 
Når eggene har blitt kuttet, så vil ungene bli sittende i egget i en dag eller 3 før de faktisk kommer ut for å absorbere opp all plommen i egget. Man skal aldri dra en unge ut av egget med mindre man ser noe er galt med den og at den trenger hjelp, som f.eks at navlestrengen er surret stramt rundt kroppen til slangen. Ungene vil selv begynne å klatre ut av egget når de selv føler seg klare for det, så her må du være tålmodig og la naturen gå sin gang.
Etter hvert som ungene kommer ut av eggene kan man legge de i en egen plastboks med fuktig papir i bunn. Denne boksen skal ha samme temperatur som de voksne har, med temperaturgradient, innredet med en vannskål og gjemmested.
 

Stell av små

Det er lettest å ha ungene i hver sin plastboks i starten. Da bruker man gjerne kjøkkenpapir i bunn, en vannskål og 1-2 huler i forskjellige deler av boksen. Når ungene er nyklekte er liten plass bedre enn stor plass. Bruker man rack er tubs i størrelse V18 populært å bruke. Disse er 46x19x8,5cm (DxBxH).
 

Her er en V18 tub, med en nyklekt liten kongepyton i. Foto: Camilla Bjerke

 
Ungene er klare for mat allerede etter første hamskifte, men man kan godt vente en uke ekstra før man gir fôring et forsøk. Mus på rundt 8-10 gram er passende å starte med, men noen ganger kan ungene være ekstra små og da må man gå litt ned i fôrstørrelse.
Om ungene ikke vil ta maten de første fôringene prøver man igjen noen dager senere. Noen slanger har spesielle preferanser og vil kanskje trigge mer på rottelukt enn muselukt, og visa versa. Her gjelder det å prøve seg frem til hva som fungerer for nettopp det individet.
I noen tilfeller får man unger som nekter å spise selv, og dersom det går mer enn 1 måned uten at den spiser (eller har blitt veldig tynn) er det på tide å assist-fôre. Da forsøker man forsiktig å legge maten inn i munnen på slangen, snuta på maten først inn i gapet, og vente å se om slangen kanskje automatisk begynner å spise selv.
 
Det kan være mye jobb for å få enkelte til å spise selv, så det er nå man virkelig må sette av tid for å gjennomføre det man startet når man satt to slanger sammen. Et kull med nyklekte slanger tar fort mye tid!
 
Ungene burde spise minimum 6 ganger på egenhånd før de er klare for nytt hjem.

 

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

Kongepyton pleier å være en ganske frisk slangeart, så oddsene for å velge en frisk en er ganske bra. Men det er uansett noen ting du bør holde øynene åpne for når du skal kjøpe en slange.

Det er viktig å se på den generelle kroppsfasongen på slangen. Har den en typisk form på kroppen, litt tjukk på midten og slank mot halen og mot nakken? Hvis kroppen er mer «triangel-form», tynn med en tydelig skarp rygg så betyr det at den er ekstremt underernært og har ikke fått riktig eller nok mat på mange måneder.

Skjellene skal være blanke og fine, ikke ha skader eller se tørre ut. Dette er særlig viktig rundt nesebor, og skjellene som dekker øynene. Disse skal ikke se tørre, skrukkete ut eller være flassete, men ha en helt klar og glatt overflate.

Sjekk rundt munnen. Det skal ikke være antydning til enten ferskt eller gammelt «snørr» eller slim. Man skal ikke høre noe «surkling», «hosting» eller tydelig piping i pusten.

Det skal heller ikke være noen hamskiftrester på slangen.

Når det kommer til atferd og hold, så er det ingen forskjell på hunner eller hanner.

 

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp

Det er alltid greit å spørre tidligere eier om hva de har gitt til mat, om den er en storspiser eller ikke, om alder, kjønn og informasjon om dyret noengang har vært sykt. Unge dyr under 3 måneder eller som har spist mindre enn 6 måltider bør ikke selges.

Husk å be om papirer på dyret ved kjøp.

Kongepyton er CITES-listet, og derfor må du ha CITES papirer og importtillatelse dersom du handler dyr utenfor Norge.

Er kongepyton noe for deg?

Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr

Det er ikke uten grunn at kongepyton er blant de mest populære og vanlige slangeartene å ha. Med sin hendige størrelse og generelt milde gemytt så har disse blitt en stor folkefavoritt. De er fine for folk som ønsker en slange de kan håndtere litt, som det er litt størrelse på uten at de blir massive.

Dersom det er viktig for deg at slangen er mye synlig, så vil trolig kongepyton ikke være et godt valg. Det finnes individuelle forskjeller her, noen er mer fremme enn andre, men stort sett så er de lykkeligst når de ligger sammenkrøllet i en hule, ihvertfall om dagen.

Kongepyton passer fint for eldre barn som ønsker å begynne med reptiler også – men husk at foreldrene skal ha ansvaret for at stell og hold gjøres riktig.

De kommer i vanvittig mange farger, og derfor er det lett å bli bitt av basillen og få dilla! Det er veldig, veldig få mennesker som kun har èn kongepyton – de fleste har minimum 3 stykk og oppover. 

 

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

Positiv:

  • Mildt og vennlig gemytt.
  • Hardfør.
  • Tåler håndtering greit.
  • Kommer i mange fargevariasjoner.
  • Lite plasskrevende.

Utfordringer:

  • Kan matvegre av forskjellige grunner. Dersom slangen din matvegrer må du først og fremst sjekke at terrariet er slik det skal være i forhold til innredning, temperatur og luftfuktighet.
  • Kan bli stresset av for mye lys eller for romslige, åpne terrarier.
  • Vil helst gjemme seg, så vil sjeldent sitte fremme åpent og synlig i terrarium.
  • Terrariet må ikke stå i trekk, da det fort kan føre til luftveisinfeksjoner.

 

Anbefalt litteratur om arten

Ball Pythons – David G. Barker & Tracy M. Barker

The Complete Ball Python – Kevin McCurley

The Ball Python Manual – Philippe de Vosjoli, m.fl.

Ball Pythons – Colette Sutherland

 

Skrevet av Camilla Bjerke, Torjus Knutsen

Print Friendly, PDF & Email