Teppepyton

Skrevet av Camilla Bjerke

Vitenskapelig navn: Morelia spilota

Norsk navn: Teppepyton

Engelsk navn: Carpet python 

Introduksjon

Teppepytonen er en middels lang, men slank kvelerslange som kommer fra Australia. Arten er blant de mer hardføre av pytonene, og temperament kan variere fra å være veldig rolig og bedagelige, til å være noe mer defensiv og temperamentsfull. De har et fantastisk mønster med mye kontraster og spennende variasjoner.

 Klassifisering

Kingdom: Animalia

Phylum: Chordata

Klasse: Reptilia

Orden: Squamata

Suborder: Serpentes

Familie: Pythonidae

Genus: Morelia

Art: M. spilota

Utseende

Teppepytonen har en lang og jevnt slank kropp, med en kraftig og muskuløs skalle. De har stripeformet til flekkete mønster, og kommer i en naturlig variasjon av diverse farger og toner. 

Det finnes 6 kjente underarter av teppepyton:

• Morelia spilota cheynei (Jungle Carpet Python)
• Morelia spilota harrisoni (Irian Jaya Carpet Python)
• Morelia spilota mcdowelli (Coastal Carpet Python)
• Morelia spilota metcalfei (Inland Carpet Python)
• Morelia spilota spilota (Diamond Carpet Python)
• Morelia spilota variegata (Darwin Carpet Python)

M. s. cheynei er kjent for sine sterke kontraster, og knæsjgul farge.

Kjønnsbestemmelse

Det finnes ingen veldig markerte forskjeller på hunn og hann som gjør kjønnsbestemmelser 100% riktige ved å bare se dem på utsiden, siden slangers kjønnsorganer sitter på innsiden av kroppen. 

Skal du være helt sikker på kjønn så må man enten probe eller poppe de. Ved probing så føres et butt metallstykke inn i kloakken og så måler man hvor langt inn den går. På hunner går metallstykket knapt to-tre haleskjell nedover, mens hos hanner så går metallstykket ca 8-15 haleskjell nedover. Ved popping så finnes det en teknikk hvor man presser på halen slik at kjønnsorganene kommer ut av kloakken.

Probing og popping skal ikke gjøres av nybegynnere, da dette kan skade slangen alvorlig dersom det gjøres feil. Vi råder deg sterkt til å kontakte en erfaren som kan vise deg hvordan man gjør det før du prøver selv.

Størrelse

Generelt sett blir teppepyton et sted mellom 1,5 m – 2,5 m som fullvoksne. Variasjoner vil forekomme, og noen individer kan også bli 3 m, men det er langt sjeldnere. Vekt er ca på 8 – 15 kg.
Det er langt mer vanlig å se større forskjeller blant underartene i naturen enn i fangenskap, da de i naturen har utfordringer med tilgang på fôr. Dette problemet har man ikke i fangenskap, og dermed så blir de fleste voksne individer relativt like i størrelse. Når de når voksenalder så roer veksten seg, men det sies at teppepytonen har i teorien ingen “makslengde”.

Hos teppepytonen så er det typisk hannene som blir litt større enn hunnene, i motsetning til mange andre pytonarter. Dette er grunnet at hannene innad arten slåss regelmessig med hverandre for å vinne over hunnen til paring, og dermed sikrer de største hannene i å reprodusere seg videre. 

Det kan bli noen heftige størrelser på teppepytonen! Foto: Halvard Aas Midtun

Alder

Teppepyton blir normalt over 20-30 år gamle.

Temperament og defensivitet

Teppepyton har fått et noe ufortjent rykte for å være svært aggressive slanger, noe som ikke nødvendigvis egentlig stemmer med virkeligheten. Det er sant at yngre dyr, som nyklekte og juvenile, er mye mer defensive og har veldig lett for å bite, men denne atferden pleier å roe seg betraktelig ned så fort dyret blir litt eldre, og den blir vandt med håndtering. Det er for øvrig viktig at når man har et ungt dyr som er veldig defensivt som liten, at man finner en fin balanse mellom å håndtere den nok slik at den blir vandt til deg, samtidig ikke håndtere den så mye at den blir mer stresset. Noen minutter et par ganger i uken burde være nok. Pass på at hver håndtering ender på en positiv note, hvor du pent setter slangen ned i terrariet og ikke skremmer den unødig. For å roe ned svært stressede dyr så er det viktig at du holder deg rolig, og er rolig i bevegelsene. Mange pytonarter blir også roligere dersom du holder dem høyt oppe istedenfor lavt nede.

Når det kommer til kroppsspråket, så er det nesten ikke til å ta feil av hvis en teppepyton føler seg truet. De vil bli veldig anspent i hele kroppen, noen vil begynne å hvese høyt, og tilslutt vil de gi utslag med å bite etter hva de anser som en trussel.

Om dyret i naturen

Habitat

Teppepytonen kan man finne i store deler av Australia, unntatt sørlige Victoria og de tørre områdene i sentral- og vest Australia. Arten trives like godt i både tropiske områder som tørrere gresslandskap, og er ofte å finne nær tettbebyggelse. 

Områder hvor man kan finne teppepyton i Australia. Foto: Halvard Aas Midtun

Naturlig atferd i naturen

Teppepyton fra forskjellige regioner i Australia og på Papua Ny Guinea har forskjellige adferdsmønster basert på habitat og temperatur, men enkelte generelle fellestrekk kan sees med arten. Slangen er i all hovedsak nattaktive og kan oftest sees i bevegelse rundt skumring før de legger seg i bakhold. Om de er aktive på dagtid er det som regel fordi de har blitt forstyrret, men i kaldere regioner kan de bli observert på solfylte plassert for å varmes opp.
Bruken av habitat er ekstremt tredimensjonal, og de er like vanlig å observere i høyden som på bakken. I trær, og strukturer som hus og skur, som vel som på bakken jakter de på alt fra fugler til pungdyr og gekkoer.
Adferdsmessig er dyrene som regel rolige, spesielt de av litt størrelse. Selv om de ikke er sosiale kan man ofte finne flere individer innenfor relativt små areal om habitat og byttedyr-tilgang tillater det.   

Kosthold

I naturen er en teppepyton en svært opportunistisk jeger, og spiser en rekke forskjellige type små pattedyr, øgler og fugler. Det har også blitt dokumentert i naturen en rekke ganger at de gjerne også forsyner seg av frittgående huskatter. Som nyklekte juvenile så foretrekker de ofte et kosthold på andre, små reptiler (firfisler, gekkoer, etc), før de etter hvert skifter kostholdet til større pattedyr og fugl.

Morelia spilota mcdowelli, fra området ved Townsville, Australia. Foto: Halvard Aas Midtun

Som hobbydyr

Popularitet

Teppepytonen er relativt populær i hobbyen, dog den er ikke helt på samme nivå som kongeboa og kongepyton. Årsaken er nok at teppepytonen blir forholdsvis lang, og er ikke en slange som anbefales å ha i typiske “racks”, og dermed må man investere i et relativt stort terrarium for å kunne huse disse, samt at de kommer ikke i like høyt antall diverse morphs som de mer populære slangene gjør.

Fargemutasjoner

 Teppepytonen er ikke størst i reptilverdenen på farge- og mønstermutasjoner (morphs), men det er allikevel noen, som f.eks albino, granite, hypo, jaguar, melanistic, caramel, tiger, zebra og axanthic. Det er for øvrig langt ifra like stor variasjon og antall hos teppepyton som det f.eks er på kongepyton. 

Jaguar var blant de første mutasjonene som kom på markedet og er faktisk en norsk “oppdagelse”, da den ble avlet frem av Jan Eric Engell i 1994. Jaguar er en morph som lider av det samme neurologiske hjernedefekten som spider hos kongepyton gjør, som gir slangen en wobble-defekt. Anektodisk menes det at slangens livskvalitet ikke påvirkes av dette, da de aller fleste ser ut til å klare å leve et forholdsvis helt normalt liv. Noen tilfeller vil dog være mer ekstreme enn andre.

Zebra-morphen var den første mutasjonen som dukket opp hos jungelteppepyton (M. s. cheynei). Foto: Erik Myhre

Håndtering

Denne arten tåler greit håndtering av og til, siden den er såpass robust og kraftig. Ettersom de har en ganske lang kropp som fullvoksen, så er det viktig å støtte kroppen godt opp under håndtering. En stor fordel med denne arten er at det er en veldig klatreglad slange, så det betyr at under håndtering så vil den klare å holde seg fast og klatre på armene dine helt uten problemer og stort sett uten bekymring for at den skal ramle i bakken. Spesielt hvis de er komfortable med deg og håndteringen, så vil de ofte sitte greit rolig mens de utforsker omgivelsene nysgjerrig. 

Hold håndteringsøktene korte, ettersom det er i terrariet teppepytonen har sitt optimale miljø med tanke på temperaturer. Dersom slangen holdes nedkjølt i vanlig romtemperatur for lenge så kan slangen bli syk.

Husk å aldri la små barn håndtere voksne teppepyton, da de kan være uforutsigbare dyr og man ønsker ikke at et barn blir bitt på verken hender eller i ansiktet. 

Vær obs på at temperament på særlig de yngre teppepytonene kan være forholdsvis defensivt.

Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium til et voksent individ:  minimum 150 cm langt, 100 cm dypt og 100 cm høyt. Yngre individer på under 1 år bør gå i minimum 60 cm langt, 45 cm dypt og 60 cm høyt.

Varmematte og/eller varmepanel, for varmekilder.

Armatur med lysstoffrør, eventuelt LED-lys.(kan også vurdere UVB-lys)

Termostat.

Termometer, digital.

Hygrometer, digital.

Substrat.

Innredning i form av stein, tørt løv, røtter og planter.

Stor vannskål.

Her snakker man hobbyrom! Foto: Michael Zeische

Terrarieoppsett

Terrariet for en fullvoksen teppepyton bør være minimum 150 cm langt og rundt 100 cm dypt. Desto større, desto bedre, og gjerne med god høyde for klatremuligheter! Har du et terrarium som er 180 cm høyt vil du kunne se at slangen vil benytte seg av hele høyden i terrariet dersom den kan.

Har du en veldig ung teppepyton, så er det med klar fordel at den har mulighet til å ligge litt mer i høyden, særlig under fôring. Det rapporteres langt bedre fôringsrespons hos individer som kan angripe maten ovenfra, enn om de ligger flatt på bakken hvor maten tilbys.

Siden terrariet bør kunne holde litt på fuktighet, bør terrariet være laget av et materiale som tåler litt fukt. Terrarier i glass, plast eller tre behandlet med f.eks våtromsmembran fungerer godt. Det er viktig at terrariet har tilstrekkelig ventilasjon. Terrariets størrelse må naturlig nok være tilpasset størrelsen på dyret. Tenk på at ungen du anskaffer, etter få år vil måle nærmere 1,5 meter eller mer. Det anbefales ikke terrarier som har lufting i hele toppen (som for eksempel Exo-Terra), da det vil tørke ut terrariet veldig fort og gjøre det svært utfordrende å holde på litt luftfuktighet.

Det er vanlig å anbefale mindre terrarier dersom slangen er yngre, en av årsakene til det er at de fleste slangearter vil være mer nervøse dersom de blir satt i et veldig stort terrarium som ikke er godt nok innredet med rikelig av gjemmesteder og planter. Nervøse slanger vil sjeldent spise. Dette problemet har man for øvrig lite av når det gjelder teppepyton, da de ofte har en svært god fôringsrespons uansett, og kan lett trives i terrarier som har litt åpne plasser i seg. Allikevel, så vil det være lettere for deg som eier å finne igjen slangen på 40 cm i et 100 cm langt terrarium fremfor i et godt beplantet terrarium på 250 cm. De aller fleste bruker “growing tubs”, altså plastikkbokser tilpasset slanger, de første månedene/året av nettopp denne årsak og flytter dem heller i større terrarier etter hvert som de vokser.

Dette er et setup til en juvenil teppepyton. Størrelse 100cm 70cm 60cm. Foto: Michael Zeische

Teppepytonen er gode klatrere, og vil både benytte seg av gode klatremuligheter som å ligge på bakken. Derfor er det viktig å innrede gode plasser for å kunne gjøre begge deler i terrariet.

Det er viktig at det finnes gjemmesteder i terrariet. Disse kan bestå av korkrør, bokser av papp, plast eller tre, eller prefabrikkerte ”grotter” som kan kjøpes i zoohandelen. De fleste slanger liker å gjemme seg i trange hulrom. Tett kroppskontakt med omgivelsene gir god beskyttelse og reduserer uttørking. Pass på å ha gjemmesteder både i den kalde og i den varme delen av terrariet. For teppepyton kan man gjerne feste gjemmesteder i taket av terrariet, da de liker seg i høyden.

Terrariet bør ha en stor vannbeholder, slik at slangen har muligheten til å ligge i vann dersom den ønsker det.

Siden dette er relativt store slanger i voksen alder, så vil de være «eksperter» på å ødelegge puslete planter. Ved dekorering av levende planter i terrariet bør du lage naturlige «stier» i terrariet som slangen kan følge slik at den unngår å måtte rasere planter for å kunne bevege seg. Fredsliljer, draketre, smaragdpalme, vindusblad og sjømannstrøst er hardføre planter som kan fungere i et teppepyton-terrarium.

Foto: Michael Zeische

Substrat

Siden teppepyton overraskende nok ikke har voldsomme krav til høy luftfuktighet, så er det i grunn mange produkter på markedet som fungerer fint som substrat. Aspen Snake bedding kan fungere fint til teppepyton, men du må følge med når slangen skifter ham. Sliter den med hamskift, så kan det hende man bør bytte substratet til noe som holder bedre på fuktigheten. Aspen har også lett for å mugne dersom du forsøker å kompensere med å spraye ofte i terrariet for å holde luftfuktigheten oppe.

Substrater som er gode å bruke, er blant annet Forest Floor mulch, kokos husk og Plantation soil. For å skape litt mer spennende teksturer i terrariet så kan disse substratene fint blandes sammen også. Forsøk å ha minimum 5-6 cm med dybde i substratet, desto tykkere substrat, desto bedre vil den holde på fuktigheten uten at du skal behøve å fukte ned terrariet hver dag.

Det eneste man virkelig skal holde seg unna å bruke er produkter laget av bartre som f.eks. furu og gran, da dette er giftig for slanger.

Lys/Varme

Temperaturgradienten i terrariet kan variere helt fra 22 – 28 grader, og det er absolutt nødvendig at slangen har et område hvor temperaturen går til 32-35 grader for å kunne varme seg skikkelig. Uten skikkelig varme, så vil ikke slangen klare å fordøye mat riktig og organer og hormoner vil heller ikke fungere på riktig måte. Det er også like viktig at slangen har en gradient av temperaturer i terrariet, slik at når den føler seg litt for varm, så kan den gå til en litt kjøligere del av terrariet for å kjøle seg ned.

Temperaturen kan godt droppe noen grader om natten, men ikke under 22 grader. For å gi varme om natten kan du enten bruke varmematte, varmepanel eller varmespot (uten lys). 

Vi anbefaler å bruke varmepanel for å varme opp terrariet til en teppepyton, da disse man monteres i taket på innsiden av terrariet, og er relativt trygge å bruke, så lenge man har en termostat på dem.

Lys-syklus kan godt ligge på 12 timer på, 12 timer av, med et par timer kortere lystid på vinteren enn på sommeren.

UVB-lys kan gjerne benyttes til teppepyton, og trenger ikke å stå på mer enn rundt 4-5 timer per dag. Sånn sett sparer du både strøm, og UVB-pærens livslengde, da pærene taper effekt over tid. Ved å bruke UVB, har det blitt dokumentert at fargene til teppepytonen blir kraftigere og flottere, og det er enda uvisst om det kanskje finnes flere helsemessige fordeler ved å gi slanger UVB.

Det er ytterst viktig at man bruker termostat som kontrollerer temperaturen på varmematten/panelet, og det er av to årsaker: Termostaten sørger for korrekt og stabil temperatur i terrariet, samt termostaten øker sikkerheten og minsker sjansen for brann i det elektriske. 

Det er også viktig at slangen ikke kan komme i direkte kontakt med verken lyspærer eller lampen, da de kan brenne seg.

Varmestein bør aldri benyttes, da disse er notoriske for å gå i stykker og kan gi alvorlige brannskader på dyret ditt.

Luftfuktighet

Teppepyton er en svært hardfør og robust slange, og når det kommer til luftfuktighet så virker det egentlig som at de kan trives i nesten hvilken som helst nivå med luftfuktighet. Det er sjeldent de sliter med hamskift, eller får andre sykdomsplager som følge av for lav luftfuktighet. Det har blitt bevist at de har tålt luftfuktighetsnivåer helt nede i 20%, hvilket er unormalt lavt for tropiske og sub-tropiske reptiler. Det er for øvrig verdt å notere seg at man bør unngå å ha dem i terrarier hvor det er lufting i hele toppen, for det vil slippe ut all luftfuktighet i terrariet.

I Norge fyrer vi også mye med peis om vinteren, som i gjengjeld tørker ut luften. Så det kan være greit å ha et substrat som gir litt fukt, og eventuelt noen levende planter i terrariet som hjelper med å vedlikeholde litt fukt. Ellers kan man fint spraye terrariet med litt vann en gang i uken.

En måte å se om luftfuktigheten er for lav på, er under hamskift. Hvis hamskiftet kommer av i masse små biter og det fortsatt er mye biter som sitter igjen på slangen, så er luftfuktigheten altfor lav, og du bør sjekke over terrariet for å finne årsaken til at luftfuktighetsnivåene er så lave. Du kan prøve å spraye terrariet godt med vann, med slangen i, for å se om dette myker opp hammet og slangen selv forsøker å fjerne hamrestene som sitter igjen. Slangehamskift skal, i de aller fleste tilfeller, komme av som et helt stykke, som en vrengt sokk.

Fôring

Teppepytonene lever godt på et kosthold av rotter og/eller mus. Man kan også gi fjærkre fra tid til annen, men det kan gi noe mer illeluktende og rennende avføring. Voksne individer bør ikke mates oftere enn hver andre uke, mens noe yngre individer kan fint mates hver 7-10 dag. Generelt sett bør ikke maten være tydelig bredere enn den bredeste delen på slangen.
Teppepytonen er kjent for å ha svært god matrespons, under riktige forhold. Det finnes en myte om at teppepytonen ikke er spesielt glad i rotter, men dette har blitt motbevist i senere tid. Juvenile kan for øvrig være vanskeligere å starte på rotter enn på mus, men her er det bare å prøve seg litt frem. 

Kan flere holde sammen?

Slanger er solitære rovdyr, og generelt sett betyr en annen slange i nærheten konkurranse for enten mat eller det beste gjemmestedet, og kan lede til stress. De har ingen sosiale behov som f. eks pattedyr kan ha, og får derfor ingenting ut av å ha en «burkompis». De vil ikke bli ensomme hvis de holdes alene.

Hanner kan slåss, og selv hvis man huser to hunner sammen så er man ikke risikoløs for skader eller potensiell død. Derfor er det sterkt frarådet å ha flere slanger sammen.

Les mer om å ha slanger sammen her.

Diamantpytonen er en utrolig vakker teppepyton, med et svært komplisert og detaljert mønster. Foto: Erik Myhre

Vanlige sykdommer

Generelt sett er teppepyton sunne dyr dersom de holdes under riktige forhold. Som med alle andre slanger, så er det en rekke sykdommer og skader de kan pådra seg dersom terrariet ikke møter standarden.

Slangemidd

Slangemidd er noe de fleste slangeeiere kommer borti før eller senere. Har man en stor kolleksjon av slanger så er dette potensielt et langt større problem enn dersom du bare har en eller tre. Grunnen til det er at det er mye lettere å behandle 1 slange for midd kontra en samling på 40 + individer.

Slangemidd er en type blodmidd (Ophionyssus natricis) som kommer fra Afrika. Denne midden kan av og til også gå på øgler, men det er stort sett slanger den trives best hos. De er ikke farlige for mennesker eller andre kjæledyr. Blodmidden er små svarte kryp som klatrer overalt på slangen, og elsker spesielt å sitte under haka hvor de lett kommer til i mellom skjellene på slangen. Her suger de blod, til de er gode og mette for å legge flere egg og lage enda flere midd.

Slanger kan bli syke og blodfattige av blodmidden, så det er viktig at du tar tak i problemet øyeblikkelig. Substrat må kastes, og alt annet av inventar som vannskål, huler og røtter bør skylles godt i glovarmt vann og behandles med Frontline. Terrariet må strippes bart og vaskes godt ned, og slangen bør settes i en egen midlertidig boks hvor den går på papir. Rådfør deg med en reptilkyndig veterinær på hvordan bli kvitt midd, da du også må til veterinæren for å få resept på Frontline.

Overvekt

Det er ikke alle som tenker over at slanger kan bli overvektige, men det kan de bli så absolutt. Normalt sett vil slanger ha et fettlager i den nederste delen av kroppen sin ovenfor kloakken, og dersom slangen får mer mat enn den skal ha vil disse fettlagerne spre seg videre oppover kroppen. Overvekt er like skadelig for slanger som for mennesker, og bør i aller høyeste grad unngås ved å ha en fornuftig fôringsrutine, og gi slangen et terrarium hvor den kan bruke kroppen litt og få litt mosjon.

De aller fleste slanger i fangenskap er noe overvektige i forhold til sine naturlige artsfrender, på grunn av stabil matkilde, mye bruk av fetende fôrdyr, og at de er generelt i mindre aktivitet. 

Brannskader

Brannskader er direkte resultat av feiloppsatte varmekilder. Det kan være en varmelampe som ikke er skikkelig sikret slik at slangen ikke kan få direktekontakt, eller at lampen henger for lavt over bakken slik at slangen brenner ryggen sin når den varmer seg. Varmematter som ikke er tilkoblet termostat er også en stor brannfare. Det er meget viktig å bruke termostat på varmekilder som varmekabler og varmematter, fordi disse kan plutselig bli brennvarme uten at det er så lett å oppdage det før det er for sent.

Varmestein skal aldri, aldri brukes til reptiler, da disse er notorisk kjent for å gå i stykker.

Luftveisinfeksjon

Luftveisinfeksjon er ofte et resultat av stress fra enten upassende terrarium, møkkete og altfor fuktig terrarium, vært trekk i terrariet eller parasitter og midd. Symptomer kan være hvesing i pusten, snørrbobler ut av nesebor eller spyttbobler ut av munnen. Veterinær må kontaktes, og sykdommen behandles greit med antibiotika. Luftveisinfeksjon er svært smittsomt til andre slanger, så vær nøye med hygiene slik at du ikke sprer smitten!

Hjertetamponade

Hjertetamponade er en oppsamling av væske i hjerteposen som hemmer hjertets evne til å pumpe riktig. Anekdotisk ser dette ut til å forekomme oftere hos teppepyton enn andre pytonarter. Det finnes milde og alvorlige tilfeller, hvorav noen slanger kan leve med dette over lengre tid. Det finnes for øvrig ingen behandling tilgjengelig den dag i dag for reptiler, og anses for å være en dødelig diagnose.

Øyekatarr

Slanger kan på lik linje som de fleste andre dyr også få øyekatarr, men siden slangers øyelokk er gjennomsiktige og alltid klistret igjen så byr dette på noe helt andre problemer enn hos andre dyr. Pusset som oppstår ved infeksjonen renner nemlig ikke ut og fyller øyet på innsiden. Dette kan for eksempel skje dersom hamskift sitter fast på øyet, og en slik infeksjon reagerer svært hurtig. Ser du antydning til at øynene til slangen begynner å få forskjellig form så bør du kontakte veterinær så fort som mulig! 

Munnråte

Oftest er munnråte noe som oppstår hos dyr som allerede har lavt immunforsvar, gjerne i samhold med luftveisinfeksjoner. Munnråte er en infeksjon i munnen som kommer av overvekst av bakterier som kommer seg inn i små sår slimhinnene. Tilstanden oppdages gjerne ved at leppene ikke slutter helt sammen, og man finner gulbrune skorper på tannkjøttet. I virkelig ille tilfeller så vil munnen være helt dekket av det som ser ut som Fetaost-klumper.

Reptiler med munnråte trenger veterinærhjelp og behandling. Går det ubehandlet over tid så kan det gi fatale og alvorlige følger, som varige skader i munn og til og med endringer i skjelettet.

Svulster

Slanger kan også få hevelser og klumper i kroppen som ikke skal være der. I noen tilfeller er disse svulster. Svulstene er stort sett ikke kreft, og dersom de oppdages raskt nok kan en veterinær avgjøre om klumpen skal forsøkes å opereres bort.

Dersom du oppdager klumper på slangen så bør du oppsøke veterinær.

Nidovirus (serpentovirus)

Nidovirus er en gruppe RNA viruser som angriper luftveiene og gir en alvorlig og ofte fatal lungebetennelse hos pyton og boa. Viruset ble oppdaget ganske nylig, i 2014, og det gjøres forskning på behandlinger den dag i dag. Slik ting er nå, så er nidovirus nesten alltid fatalt, og det er en tragedie for en slangeeier å få dette viruset i sin kolleksjon. Noen individer kan være bærere av viruset lenge uten å ha sykdomstegn, mens andre blir veldig fort syke. Man kan gjøre en enkel test hos en reptilkyndig veterinær som sender prøven inn til laboratorium i utlandet for å sjekke om individet har dette viruset. Dette viruset er blant annet årsaken til at karantene er så ufattelig viktig, slik at dersom et nytt dyr har med seg viruset, så minsker du risikoen for at de andre dyrene dine kan bli smittet.

Oppdrett

(Kommer senere!)

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

Teppepytonen er en hardfør slangeart, og oddsene for å velge et friskt individ er ganske bra så lenge man kjøper fra gode kilder. Det er uansett noen ting du bør holde øynene åpne for når du skal kjøpe en slange.

Det er viktig å se på den generelle kroppsfasongen på slangen. Har den en typisk form på kroppen, litt tjukk på midten og slank mot halen og mot nakken? Hvis kroppen er mer «triangel-form», tynn med en tydelig skarp rygg så betyr det at den er ekstremt underernært og har ikke fått riktig eller nok mat på mange måneder.

Skjellene skal være blanke og fine, ikke ha skader eller se tørre ut. Dette er særlig viktig rundt nesebor, og skjellene som dekker øynene. Disse skal ikke se tørre, skrukkete ut eller være flassete, men ha en helt klar og glatt overflate.

Sjekk rundt munnen. Det skal ikke være antydning til enten ferskt eller gammelt «snørr» eller slim. Man skal ikke høre noe «surkling», «hosting» eller tydelig piping i pusten. Inni munnen skal det ha en fin klar rosafarge og ikke masse puss og overdrevent sikkel.

Det skal heller ikke være noen hamskiftrester på slangen.

Når slangen beveger seg, skal den vise gode tegn til å ha god balanse og vite forskjellen på opp eller ned. Den skal klamre seg godt fast og vise at den ikke ønsker å ramle ned.

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp

Det er alltid greit å spørre tidligere eier om hva de har gitt til mat, om den er en storspiser eller ikke, om alder, kjønn og informasjon om dyret noen gang har vært sykt. Unge dyr under 3 måneder eller som har spist mindre enn 6 måltider bør ikke selges.

Siden noen teppepyton kan være temperamentsfulle, så er det lurt å forhøre tidligere eier om de har håndtert den noe særlig.

Husk å be om papirer på dyret ved kjøp.

Teppepyton er CITES-listet, og derfor må du ha CITES papirer og importtillatelse dersom du handler dyr utenfor Norge. CITES-papirer er ikke nødvendig ved handel av dyr som allerede er innad Norge, men du skal alltid ha identifikasjonspapirer på individet.

Mikser mellom underartene er også relativt vanlig. Her er en vakker diamantpyton x jaguar mix. Foto: Erik Myhre

Er teppepyton noe for deg?

Teppepyton er en noe undervurdert, og veldig fin art å ha som hobbydyr. De blir litt større enn de fleste slanger på positivlisten, og er relativt glade i å klatre og bruke hele arealet i terrariet. Når de blir eldre, så vil de også sitte mer synlig i terrariet dersom terrariet er godt tilrettelagt. Arten byr på lite problemer når det kommer til fôring, og er også relativt hardfør og tåler håndtering av og til relativt greit. Som en førstegangsslange så er det ingenting i veien for å starte med en teppepyton, dog det kan anbefales å starte med et litt yngre individ slik at din erfaring med slangehold vokser samtidig som størrelsen på slangen. Temperament på dem kan variere, men de fleste blir rolige og greie dyr med litt tilvenning.

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

Positiv:

• Veldig lettstelt art.
• God foringsrespons.
• Pleier ofte å ligge fremme og synlig.
• Tåler håndtering greit.

Utfordringer:

• Trenger et stort terrarium med klatremuligheter.
• Morelia spilota mcdowelli (en underart) kan bli opptil 3,5 meter.
• Terrariet må ikke stå i trekk, da det fort kan føre til luftveisinfeksjoner.
• Noen individer kan ha litt temperament

Anbefalt litteratur om arten

The More Complete Carpet Python – Nick Mutton og Justin Julander

https://reptifiles.com/carpet-python-care-sheet/

Skrevet av Camilla Bjerke