Pigghaleagam

Skrevet av Randi Duun, oversatt fra dansk av Marius Sund (med noe tilleggsinformasjon)

Vitenskapelig navn: Uromastyx ocellata

Norsk navn: Pigghaleagam

Engelsk navn: Ocellated Spinytail/Eyed Dabb Lizard

Introduksjon

Uromastyx ocellata er aktive, små dyr som, til tross for sin størrelse, trenger stor plass. De er ikke glade i forandringer, og derfor bør du sette opp et passende terrarium i god tid før du anskaffer dyret. Selv om de er små så har de en enorm personlighet, som sjelden kan sammenlignes mellom to dyr. Noen dyr er veldig kontaktsøkende, mens andre nytes best på behørig avstand. Du bør ha litt erfaring før du kaster deg ut i å ha en pigghaleagam, eller sørge for at du har noen som er erfaren som mentor.

Klassifiering

Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Suborden: Iguania
Familie: Agamidae
Genus: Uromastyx
Art: U. ocellata

Utseende

Uromastyx ocellata er en av de minste representantene for pigghaleagam-slekten (Uromastyx) og overstiger sjeldent 30 cm i lengde. De har en spinkel kroppsbygning, med et lite hode, en smidig kropp og en relativt lang hale som utgjør over halvparten av dyrets totale lengde. Skjellene er veldig små og fine, og gir en veldig glatt overflate. Halen er dekket med skarpe pigger som brukes til forsvar. En voksen hann har en veldig fargesterk strupe, med tydelige striper. Hunnene kan også ha farge på strupen, men har ikke de tydelige stripene. Kroppen er for det meste blåaktig eller grønn, og noen ganger oransje, ofte med oransje markeringer på ryggen. Undersiden er enten hvit eller støvete grønnaktig. På ryggen er det hos de fleste individer hvite “øyne” (ocelli) omgitt av en svart ring. Det er fra disse “påfugløynene” at arten har fått navnet sitt. Hos noen individer kan disse øynene være nesten usynlig. Når en Uromastyx ocellata blir gammel, mister den sin praktfulle farge.

Kjønnsbestemmelse

Frem til de er rundt 2-4 år, kan det være vanskelig å se forskjell på hunn og hann. Begge kjønn har femorale porer som det skilles ut voks fra, og brukes til markering ved å snurre rundt i sirkler med porene presset mot underlaget. Hunnene kan ha uforholdsmessig store hemiclitori, som kan forveksles med hemipener, og de er ganske jevne i fargen til de når en viss alder. Du bør ofte se på hele dyret og ta hensyn til flere trekk når du skal bestemme kjønn. Fargen på strupen avslører det ofte, men det er først når dyret blir litt eldre at fargene begynner å komme frem. Dette er enklest å se i parringstiden. Hannenes hemipeniser svulmer opp og viser to tydelige buler nær kloakkåpningen på undersiden av halen. Ordet “hemi” betyr en halv, penis er delt inn i to reproduksjonsorganer som fungerer uavhengig av hverandre, og hvis hannen skulle miste en, kan han fortsatt få avkom. Hemiclitoriene til hunnene svulmer også opp, men de er noe mindre og blekere i fargen enn hannens hemipeniser. Hunnene får ofte et ekstra fettlag rundt halsen som fungerer som beskyttelse når hannen biter seg fast i nakken under parring. Bekkenet er litt smalere på hanner enn halen, mens det er litt bredere enn halen på hunnene.

Hann – Foto: Randi Duun

Hunn – Foto: Randi Duun

Størrelse

En Uromastyx ocellata vokser til 25 – 30 cm som voksen, og veier mellom 100 – 200 gram dersom den er normalvektig. Pass på at den ikke blir for tykk! Ungene er 6-8 cm ved fødsel og veier 2-5 gram. Eggene er veldig store sammenlignet med moren.

Alder

Den maksimale levetiden til Uromastyx ocellata i naturen avhenger av mange faktorer, siden de er byttedyr. De fleste populasjoner indikerer en levetid på 25 år i fangenskap, men jo bedre forhold vi tilbyr dem, jo eldre kan de leve. Det er ikke utenkelig at de kan bli over 40 år, som er rekorden for en Uromastyx nigriventris i fangenskap.

Kroppsspråk og atferd

Uromastyx ocellata viser et distinkt kroppsspråk.

Defensiv og aggressiv atferd

Hvis en Uromastyx ocellata føler seg truet eller ønsker å bli latt være i fred, beveger den kroppen sin i et s-formet mønster, som minner om en hula hula-danser. Dette kan etterfølges av hvesing og/eller slag i halen. Hvis disse tegnene fortsetter å bli ignorert, kan det presse øglen til å angripe med munnen åpen for å bite.
Hvis dyret blir skremt eller redd, kan det bestemme seg for å slå med halen. Er du uheldig kan piggene trenge gjennom huden, men det gjør ikke fryktelig vondt ettersom de er ganske små. Generelt biter de sjeldent, men enkelte individer kan ha misforstått denne informasjonen, og vil bite hver gang de får sjansen.

Hodenikking

Å nikke med hodet og gjøre push ups er hannens måte å fri til hunnen på. De kan også finne på å gjøre det mot eieren sin. Pass på at en parringslysten hann ikke klarer å bite seg fast i hånden din. Han vil ikke slippe igjen før han er ferdig med sitt forefallende.

«Eye-popping»

Pigghaleagamer kan blåse seg opp i en slik grad at det ser ut som om øynene er i ferd med å falle ut av hodet. Dette gjøres i forbindelse med hamskifte. De har et indre øyelokk, som også løsner ved hamskifte, og det er nødvendig å vekselvis skyve det indre øyelokket ut og legge press på det for å løsne hammet.

Kaste seg på ryggen

Spesielt hunner kan finne på å kaste seg på ryggen. De gjør det som en del av parringsleken, men kan også gjøre det hvis de er for små eller ikke føler seg klar til en parring og graviditet.

Foto: Mark Borowa

Ligger oppå hverandre

Hvis du holder flere pigghaleagamer sammen, kan de finne seg i å ligge oppå hverandre. Dette er ikke for å kose, men for å få den beste plassen, eller for å hindre at konkurrenten får nok sol, og dermed gjøre den svak.

Graving

Ocellata er ikke en art som nødvendigvis graver mye. I naturen graver de kun for å legge egg, og ikke for å skjule seg slik mange andre Uromastyx-arter kan gjøre. Dette har mye å gjøre med hvor tørr og leireholdig jorda er i deres naturlige habitat. I stedet klemmer de seg mellom steiner eller klatrer opp i et akasietre for gjemsel. Det er imidlertid lurt å gi både hanner og hunner mulighet til å grave i en god leirjordblanding, eventuelt i en lukket gravekasse.

Fargeendring

Ocellata kan endre farge avhengig av humør, temperatur og helsetilstand. Bare se på hvordan denne hannen endrer farge.

Foto: Randi Duun

Foto: Randi Duun

Om dyret i naturen

Habitat

Uromastyx ocellata kommer fra området vest for Rødehavet, og sprer seg fra Egypt til Sudan, og mot kysten av Eritrea og Djibouti. Uromastyx ocellata fra Sudan er mindre enn sine kystslektninger. Dette skyldes trolig tilpasning over generasjoner til den knappere vegetasjonen i Sudan.
Klimaet er tørt og varmt, og i sommermånedene blir gjerne temperaturen oppimot 40-50 grader om dagen. Det er lite regnfall i disse områdene, generelt sett ikke mer enn rundt 3-5 cm med regn i året, hvilket betyr at pigghaleagamen har tilpasset seg å få mesteparten av nødvendig fuktighet gjennom kostholdet.

Foto: Vladimir Trailin

Naturlig atferd i naturen

I naturen følger de solens dagrytme, og så snart bakken har blitt varm på morgningen vil de komme frem fra gjemmesteder for å suge til seg varmen. De vil også tilbringe mye tid med å finne næring, og klatrer opp i Akasietrær for å spise bladene. Generelt sett foretrekker de å komme seg opp i høyden, og er ofte å finne oppe i terrenget blant steinrøyser hvor de raskt finner gjemmesteder.

Foto: Vladimir Trailin

Kosthold

Akasieblader er den foretrukne maten for Uromastyx ocellata i naturen. Pigghaleagamen er primært en planteeter. Bladgrønt, gjerne med litt grovere tekstur, er deres foretrukne mat. I motsetning til mange andre Uromastyx-arter, så er ikke ocellata så veldig tiltrukket av blomster og frø. Klimaet de bor i er tøft, og det å finne mat kan være utfordrende. Derfor er det ikke uvanlig at ocellata’en livnærer seg på et og annet insekt også som de måtte komme over. Insekter er for øvrig ikke en nødvendig del av kostholdet i fangenskap, og kan faktisk resultere i for mye fett som samles rundt indre organer.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Arten ble oppdaget og navngitt av Lichtenstein i 1823. Egypt innførte et totalforbud mot eksport i 1992 og ingen handel har blitt registrert siden 1995 fra Egypt. Sudan eksporterer fortsatt rundt 3000 individer årlig. Det er anslått at flere hundre tusen individer av Uromastyx ocellata lever i Sudan, og eksporten har derfor ingen innvirkning på bestanden.

Popularitet

Uromastyx ocellata har ikke oppnådd veldig høy popularitet i hobbyen generelt, da flere andre arter pigghaleagamer også holdes i mange land. U. ocellata er en av de mindre artene i slekten, og det gjør den et passende alternativ for mange. Det er mulig interessen i Norge vil stige etter hvert som arten blir mer kjent.

Fargemutasjoner

Det finnes stort sett ikke etablerte fargemutasjoner innenfor pigghaleagamene og svært få oppdrettere driver med innavl for å oppnå visse fargekombinasjoner. De aller fleste oppdrettere av pigghaleagamer streber etter så urelaterte parringer som mulig, for å opprettholde sunne og genetisk sterke dyr, med stor variasjon i farge.

Håndtering

Håndteringen holdes på et absolutt minimum. En gang i måneden bør dyret tas ut og inspiseres grundig og veies. Noter ned vekten og ta gjerne bilder. På denne måten vil du raskt oppdage om dyret ikke har det bra.

Merk: NHF fraråder fortsatt daglig håndtering, da reptiler har det best i sine terrarier med optimale temperaturer. Hold håndteringen til maks et par ganger i uken.

Dyret er best i sitt terrarium som dekker dyrets behov. Dette forhindrer ikke interaksjon med dyret. Håndmating og interaksjon med dyret kan enkelt foregå mens dyret er i sitt terrarium.

Foto: Marius Sund

Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium, minst 120x60x60, gjerne høyere med mange nivåer, slik at klatreinstinktet kan tilfredsstilles.

En DHP eller keramisk pære, hvis terrariet står i et kjølig rom (under 18 grader)

Termostat (for eventuelle varmekilder)

Termometer – digital og infrarødt

Hygrometer – digitalt

Underlag og dekorasjon

Matskåler

Vannskål – dyret drikker nok ikke, men det er greit å gi muligheten. Husk å rengjøre vannskålen daglig.

Lysoppsett, flere sammensetninger kan velges her, se eksempler under.

Lysoppsett for UV-lysrør

T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr

Lysrørsholder eller lysrørsarmatur

Reflektor til lysrør

Varmespot(er)

Sokkel til varmespot

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.

Lysoppsett for UV-spotlampe

UV-spotlampe, helst metallhalidpærer som MegaRay eller tilsvarende

Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære

Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. Ekstern ballast

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)

For høye terrarier kan man kombinere HID med lysrør for å oppnå optimal UVI. Det anbefales å bruke en UV-måler. UVI skal være mellom 4,5-9,5 i det solrike området, og dyret skal ha mulighet til å trekke seg unna til skyggeområder.

Terrarieoppsett

Først og fremst: Glassterrarier er fine å se på, men er dyre i drift til disse varmedyrkende dyrene, da varmen lett slipper ut. Gjør strømregningen din en tjeneste og kjøp eller lag et terrarium i PVC eller tre. Bartre bør ikke brukes da det er fare for giftig avgassing.

Pigghaleagamer er veldig aktive øgler, og jo større terrariet du gir dem, jo mer underholdende blir de. Du tenker at en så liten øgle på bare 25 cm må kunne passe i en Exo Terra, men dette kan ikke anbefales. For det første er den alt for dyr å varme opp, og for det andre vil agamen din være like kjedelig å se på som en gullfisk i en bolle. Sørg for god høyde, med mange klatremuligheter. For å få frem fargene skikkelig på en pigghaleagam må den kunne bli skikkelig varm på hele kroppen.

Sett opp oppvarmingsområdet slik at hele kroppen til dyret kan varmes opp til samme temperatur. Det kan være en fordel at varmeområdet heves over bakkenivå, og ordnes med flere nivåer slik at dyret kan velge selv temperaturen den vil sole seg ved. Temperaturen skal så sakte synke mot den andre enden av terrariet, slik at dyret har mulighet til å kjøle seg ned. Du kan også lage en undergrunn i hele terrariets lengde.

Steiner skal plasseres sikkert på bunnen av terrariet slik at de ikke kan flyttes av øglen på noen måte, om de for eksempel skulle grave seg under. Lim de eventuelt med en dæsj akvariesilikon. Pigghaleagamen er en utrolig sterk og iherdig øgle, og hvis de kan klemme seg under steinen slik at den løftes, risikerer dyret å bli knust.

Gi rikelig med skjul av ulike slag. Under varmeområdet kan du sette en gravekasse med et fuktig bunnlag. Det er viktig at den er på den varme siden, for kulde og fuktighet er en dårlig kombinasjon. I den kalde enden bør det være et tørt gjemmested, og midt i terrariet bør det være flere gjemmesteder. Jo flere gjemmesteder du tilbyr, jo mer vil du se øglen din, siden den vil føle det tryggere å bevege seg rundt når den alltid raskt kan gjemme seg.

Levende planter er fine å se på og skaper et godt inneklima i terrariet, men du må passe på at verken selve planten, eller måten den er plantet på, er giftig eller skadelig for øglen din. Noen planter overlever ikke lenge i terrariet, både fordi øglene spiser dem og på grunn av den høye varmen. Bakgrunnen skal bestå av et slitesterkt materiale. Noen akvariebakgrunner passer til formålet, eller du kan lage din egen bakgrunn.

Bakgrunnene fra Exo Terra er for myke, før du vet ordet av det har pigghaleagamen din gravd seg inn i den.

Vann- og matskåler plasseres mot den kalde enden på et platå slik at det ikke kommer noe løst substrat oppi de. Sørg for å vaske begge skålene grundig med såpe hver dag, da de varme temperaturene er en perfekt grobunn for bakterier.

Det bør være noen ru overflater som øglen kan gni seg mot under hamskiftet.

Substrat

I naturen lever pigghaleagamer på hard, tørr leirjord. Det kan være enkelte områder med sand i deres naturlige habitat, men det kan være vanskelig for dem å få ordentlig fotfeste i det myke underlaget. Det er en del stein i varierende størrelse.

Når du skal velge underlag til ditt terrarium, er det tre ting å ta hensyn til:

1: dyrets behov

2: estetikk

3: at det er enkelt å holde rent

Ser vi først på dyrets behov, så er det følgende krav til underlag

Må kunne graves i
Må sikre et stabilt fotfeste
Må ikke være for hardt
Må ikke være for grovt
Må ikke kunne spises
Må ikke lage støv

Estetikk, hva er fint å se på

Selv om tørkepapir kan dekke de fleste av dyrets behov og våre behov, så er det ikke særlig pent. Det er imidlertid nyttig om du må ta med deg en avføringsprøve til veterinæren.
Substrat som ser ut som den er i naturen er tiltalende for oss, men du bør unngå hirsefrø, kalsiumsand og knuste valnøttskall, da disse ofte spises av dyrene. Dyrene blir fete og/eller dehydrerte av for mye hirse, kalsiumsanden senker pH-verdien til magesyren, og kan ende opp i en blokkering i tarmene med et materiale som minner om betong, og knuste valnøtter har skarpe kanter som kan perforere tarmene.

Enkel å holde rent

Avføring og urin må enkelt kunne fjernes. På fliser har det en tendens til å bli smurt utover, så jeg vil ikke anbefale å bruke fliser i hele terrariet med mindre du kan fjerne avføringen umiddelbart.

Her kan du bruke en kombinasjon av flere ting for å sikre det beste miljøet.

Fliser kan brukes i deler av terrariet for å unngå at løst underlag kommer oppi mat og vann.
Grus støver ikke, de lar øglen grave, de er fine å se på, de er hygieniske og økonomiske da de kan rengjøres. Du må imidlertid fjerne avføring individuelt. En latekshanske egner seg til formålet. En gang hver 3. måned kan du koke grusen. Alt organisk materiale vil flyte til toppen og kan helles av. Grusen tørker raskt igjen etter koking hvis du heller dem ut i dusjkabinettet eller badekaret på et laken. Den kan deretter enkelt løftes tilbake i terrariet. Den største fordelen med grus er at dyrene alltid er rene. De er verken støvete eller smurt inn i sin egen urin eller avføring.
En blanding av jord/sand og leire dekker alle behov, men må skiftes helt med jevne mellomrom. Jeg anbefaler at du kun oppbevarer den i en lukket gravekasse, og holder den litt fuktig, da den ellers både støver og råtner. Noen øgler liker å bruke graveboksen sin som toalett, på den måten er den lett å rengjøre ved å bare bytte underlag i graveboksen.
En litt dyrere løsning er å bruke et helt fast leiresubstrat, som du blander med vann og sprer utover i terrariet. Den er veldig lik bakken i Sudan, men har faktisk en litt avkjølende effekt på omgivelsene. Det er enkelt å bruke en støvsuger til å suge opp løs jord og avføring.

Lys/Varme

Terrariet skal være godt opplyst og varmt, med mulighet for skygge og kjøligere områder. Pigghaleagamen tilhører Fergusson Sone 4, som betyr at de må ha en høy UVI på mellom 4,5 – 9,5 i det solrike området, som deretter faller mot den kalde enden av terrariet. For å ha kontroll på dette bør man gå til innkjøp av en UV-måler, for eksempel Solarmeter 6.5.

Temperaturer i terrariet

Oppvarmingsområdet bør være plassert slik at hele kroppen til dyret kan varmes opp til samme temperatur. Dette måles med en temperaturpistol (IR-termometer). Temperaturen på solplassen skal være mellom 50 og 55 grader. Temperaturen skal sakte synke mot den andre enden av terrariet. Lufttemperaturen i den varme enden bør ligge mellom 37 og 43 grader, og mellom 25 og 30 grader i den kalde enden. Om natten skal temperaturen falle til 15 grader i løpet av de tre månedene det er vinterhvile, men den skal ikke under 18 grader resten av året. Dagens lengde bør variere gjennom året med maksimalt 13 timer i døgnet og minimum 11 timer. Dagens lengde må endres gradvis med maks 15 min mellomrom. Å endre daglengden er spesielt viktig hvis du ønsker å drive oppdrett.

Generell belysning

Terrariet skal være godt opplyst. Jo flere lumen du kan få terrariet opp til, jo bedre. LED kan brukes i kombinasjon med andre lyskilder, men bør ikke lyse opp deler av terrariet helt alene. Pigghaleagamen har fire kjegler i øynene, noe som betyr at de ser mange flere farger enn oss, men de trenger så mye naturlig lys som mulig for å se disse fargene riktig. CRI på lyskildene du velger bør være så høy som mulig, og bør ikke være under 89, da fargene vil da se feil ut i dyrets øyne.

UVB-Lys

UVB-lys er livsviktig for pigghaleagamer, og det er viktig at dette er av god kvalitet. Det anbefales å investere i en UV-måler. Min anbefaling er en Solarmeter 6.5 eller 6.5R. Dette fjerner gjettingen når UV-lysrøret eller HID-pæren bør skiftes, og sikrer at du ikke utsetter øglen din for skadelig høye mengder UV. UVI skal være mellom 4,5-9,5 i det solrike området, og dyret skal ha mulighet til å komme inn i skyggen.

Du må alltid følge produsentens anbefalinger for hvor ofte UV-lyset må skiftes dersom du ikke har UV-måler. Vær forsiktig når du kjøper UV-lys. Noen produsenter lover så lite som 4 måneder levetid, mens andre lover opptil 12 måneder. T5-rør er generelt sterkere enn T8- og T12-rør. MVB-pærer fra ukjent produsent kan ikke anbefales, de svinger utrolig mye i UV-styrken, og du kan risikere for at de gir enten for mye eller for lite UV.

Luftfuktighet

Så lenge det er god ventilasjon i terrariet, trenger du ikke være redd for at luftfuktigheten til tider blir litt for høy. Dyrene bør bo i et relativt tørt miljø, men trenger også tilgang til et mer fuktig miljø. Dette behovet kan dekkes ved å plassere en lukket gravekasse i den varme enden med lett fuktig underlag. Et hygrometer kan plasseres i terrariet dersom du trenger å følge med på om det er store svingninger. Dette bør i så fall være digitalt, da de analoge er alt for upresise.

Foto: Randi Duun

Fôring

Det meste av året er det passende å fôre annenhver dag. Frem til parringstiden og rett etter, hvor det i naturen vil være mest mat å finne, kan du fôre daglig. Når øglene begynner å la maten stå, er det på tide å redusere fôringen til annenhver dag. Noen pigghaleagamer sover tungt om vinteren, og du ser dem ikke i det hele tatt på flere uker. I løpet av disse ukene er det ikke nødvendig å mate. Hvis du ikke ser dyrene over en periode, sjekk med webkamera om de sover hele dagen eller om de er oppe noen timer om dagen. Unger bør mates minst to ganger om dagen. Spesielt hvis hele kullet går sammen, så du er sikker på at alle spiser seg mette.

Foto: Randi Duun

Fôret skal stort sett bestå av bladgrønt og tørket gress. Vær oppmerksom på følgende oksalsyreinnhold må være lavt i den totale mengden mat, fôr kun svært sjeldent mat med moderat eller høyt innhold av oksalsyre. Kalsium/fosforinnholdet skal helst være minst 2:1 eller enda høyere høyere kalsiumnivå, fiberinnholdet bør være høyt, her kan du supplere med høy, samt knuste pellets til landskilpadder. Sukkerinnholdet skal være lavt, maks 3 gram per 100 gram av totalfôret, og innholdet av goitrogener skal være lavt. Du må sørge for å tilby mye variasjon, så bare fordi en plante kan fôres daglig betyr ikke det at øglen kun kan leve av denne typen planter. Gi 5 – 8 forskjellige slag, og varier disse. Prøv å gi mye ugress, og fokuser mindre på hva du kan kjøpe i matbutikken. Ugress kan plukkes ute, eller du kan dyrke det selv. Flere dyrebutikker og reptilspesifiserte nettbutikker selger frø til skilpaddemat som man kan dyrke. Disse kan også godt brukes til pigghaleagam, og er kanskje noe av det beste grøntfôret du kan tilby din øgle. Det finnes apper du kan ha på mobilen din som hjelper deg å gjenkjenne planter, som du så kan søke på https://www.thetortoisetable.org.uk/ om det er noe du kan gi til pigghaleagam. Nøkkelen til en sunn pigghaleagam er variasjon. Forsøk å unngå å mate de samme tingene for mange ganger på rad.

Insekter
De vil spise insekter med stor entusiasme hvis de tilbys. Det er imidlertid absolutt ikke nødvendig for at de skal vokse og utvikle seg riktig. Ved foring av for mange insekter kan dette føre til avleiring av fett i og rundt de indre organene, så det er ikke en praksis man vil anbefale. Den eneste gangen det kan anbefales er hvis du har en Pigghaleagam som nekter å spise, noe som kan skje hvis de er stresset over endringer. Her kan du bruke “gut loaded” insekter for å få litt næring inn i dyret, og få dem i gang med å spise igjen hvis de har blitt avmagret. Hvis de fortsatt har god helse, er det bare å vente rolig på at de begynner å spise de sunne alternativene de tilbys. De kan gå uker, om ikke måneder, uten å spise.

Kan flere holde sammen?

Som nybegynner bør du aldri ha mer enn én pigghaleagam i samme bur. Det kan være små tegn på mistrivsel du ikke oppfatter fordi du ikke har nok erfaring til å plukke det opp. To kjønnsmodne dyr av samme kjønn skal ikke gå sammen. Spesielt hunnene kan være fryktelig aggressive mot hverandre. En hann og en hunn kan i noen tilfeller gå sammen, men du bør være veldig oppmerksom på at hannen ikke prøver å pare seg med hunnen hele tiden, og du bør alltid ha et ekstra terrarium klart hvis det blir nødvendig å skille dem. Det anbefales ett terrarium per dyr. Hvis du har et kull med barn som går sammen, må du være klar over om det er noen bøller som mobber de andre. De er spesielt glad i å gå etter tærne og huden på sidene, og det ville være så synd om en unge mistet en tå bare fordi det var for mange dyr sammen.

Vinterdvale

Temperaturen er ganske jevn gjennom hele året der Uromastyx ocellata kommer fra. Derfor er det ikke en art som går i like dyp dvale som noen andre arter. Det skal bare et lite temperaturfall og litt forkortet daglengde over vinteren til for å få dem til å parre seg om våren. Det er ikke uvanlig at noen individer ikke går i dvale i det hele tatt, og de aller fleste vil ta seg en liten tur ut fra dvalen noen timer hver dag.

Bading

Bading skal gjøres forsiktig og uten å stresse dyret dersom det er nødvendig å rengjøre det. Hvis du bader din pigghaleagam, må det gjøres så tidlig på dagen som mulig, slik at du er sikker på at dyret rekker å tørke skikkelig. Sørg for å tørke godt mellom halevirvelene. Hamskifte trenger du sjeldent bekymre deg over, selv om det kan ta lang tid. Kun hvis det er ham som strammer rundt tærne, eller det er mange lag med gammelt ham oppå hverandre, bør du gjøre noe med det. Et fuktig stykke tørkepapir i en faunaboks og plasser boksen med øglen på et varmt sted i 15 minutter er ofte mer effektivt og mindre stressende enn et bad. Dette bør også gjøres tidlig på dagen. Pigghaleagamer kan ikke absorbere vann gjennom huden eller gjennom kloakkåpningen, så hvis din pigghaleagam er dehydrert, er løsningen ikke et bad, men tilførsel av vann oralt. Hvis den ikke vil drikke av vannskålen, så kan du skylle salaten uten å riste av vannet, eller gi romanosalat, som har et høyt vanninnhold. Agurker er vanndrivende, så selv om de har et høyt vanninnhold bør de ikke gis til pigghaleagamer for hydrering.

Vanlige sykdommer

De vanligste sykdommene skyldes feil hold eller ved at dyret utsettes for mer stress enn det kan håndtere. Beinskjørhet/metabolsk beinsykdom (“MBD” – Metabolic Bone Disease) oppstår når dyret absorberer for lite kalsium og begynner å trekke kalsium ut av skjelettet. Hvis kostholdet du mater inneholder mer fosfor enn kalsium, vil fosforet absorbere kalsiumet, og dyret vil ikke kunne dra nytte av det. En annen årsak til mangel på kalsiumabsorpsjon kan være mangel på tilstedeværelse av vitamin D3. Når dyrene utsettes for både UV og varme, danner de selv D3 og kan dermed absorbere kalsium. Hvis du både supplerer med mye vitamin D3 og UV-lys, kan du risikere en overdose av D3, som kan gi symptomer som ligner mye på MBD. Velger du å bruke D3 i tilskuddsform, må du være svært forsiktig med overdosering. Mange av de mørkegrønne salat- og ugressartene har høyt kalsiuminnhold, så når man har mulighet til å fôre rikelig med disse er det ofte ikke nødvendig å supplere med kalsium, med mindre man fôrer mye frø og linser, som har en negativ kalsium/fosforbalanse. Man kan velge å ha et sepiaskall liggende tilgjengelig i terrariet til enhver tid, som øglen selv kan spise på etter behov for mer kalsium. Det er tydelig å se at de vet hva de trenger, for hunner som er drektige eller nettopp har lagt egg spiser betydelig mer av sepiaskallet enn de gjør resten av året. Hannene bare slikker på skallet.

Hamskifteproblemer

Feil fôring, for tørt klima og for lite UV kan alle føre til hamskifteproblemer. For det meste skifter pigghaleagamer ham over lengre tid, og i biter. Hold godt øye med at det ikke er noe som strammer rundt lemmene og spesielt tærne. Ikke riv av hamskifte som ikke er helt løst, dette kan gi problemer med hamskifte i fremtiden. Det er ekstremt sjelden at pigghaleagamer har igjensittende ham, så du bør ikke få panikk over at de bruker lang tid på hele skiftet. Får du hjem en pigghaleagam som har blitt holdt feil, og derfor har flere lag med død hud, kan du smøre dyret inn i enten kokosolje eller provitamin B5-salve. Du smører en fingertupp av oljen eller salven grundig inn i håndflatene, og påfører den deretter på øglens hud. Et annet alternativ er å lage en saunaboks, du fukter tørkepapir med varmt vann i bunnen av en plastboks, som plasseres på et varmt sted, for eksempel midt i terrariet, eller oppå den varme enden av terrariumet. Der lar du øglen stå i boksen i omtrent 15 minutter, og deretter tørker den grundig.

Foto: Mark Borowa

Parasitter

Parasitter er en naturlig del av fordøyelsessystemet til en pigghaleagam. De lever i en slags symbiose der parasittene er med på å bryte ned fibrene i plantedelene. Så lenge de er på et sunt nivå, skaper de ingen problemer. Hvis øglen blir stresset, kan parasittnivået øke. Dette resulterer i at øglen blir dehydrert og tynn. I tillegg begynner avføringen å lukte vondt. Avføringen til en sunn øgle skal ikke lukte. Behandler du for parasitter er det lurt å gi et probiotisk tilskudd, eller tilsette knust avføring fra en sunn pigghaleagam i maten til den behandlede øglen, slik at den får en sunn tarmflora igjen.

Dehydrering

Dehydrering kan oppstå hvis terrariet er for varmt og for tørt, hvis du mater for mye tørrfôr, eller hvis øglen får for mange parasitter. Dehydrering viser seg i første fase ved at huden rundt magen blir løs. Senere i prosessen vil øglen bli kjedelig og matt i fargen. Øynene blir innsunket og matte. Og de kan ha problemer med å bli kvitt avføringen. Uratene vil være gulaktige, i stedet for hvite, og det vil være lite eller ingen væske når det passerer.

Forstoppelse

Forstoppelse kan både oppstå ved dehydrering og hvis temperaturene i terrariet er for lave, slik at øglen ikke kan fordøye maten ordentlig. Det kan også komme fra et fiberfattig kosthold. Utenom vinterpausen bør avføring skje hver dag. Hvis den ikke gjør det, bør du i utgangspunktet øke mengden tilsatt væske og fiber, og sjekke temperaturene i terrariet. Hvis du har øglen ofte ute av terrariet, så bør du redusere hvor ofte og hvor lenge du har den ute, da dette kan skade fordøyelsen. Øglen må observeres nøye dersom magen blir oppblåst, hvis den gjør det må veterinær oppsøkes.

Nyre- og blærestein

Dehydrering, samt fôring med mat som inneholder mye oksalsyre kan føre til dannelse av nyre- og blærestein. Disse steinene gjør dyret oppblåst og kan også føre til forstoppelse når steinen blir så stor at den danner en blokkering. Dette krever en operasjon. Nyre- og blærestein kan sees på røntgen, og behandlingsprognosen er best dersom den oppdages tidlig.

Fettlever

Fettlever oppstår ved overfôring og fra å mate for fet mat for ofte. Pigghaleagamen er et svært nøysomt dyr og dette bør gjenspeiles i kosten. Godbiter og snacks bør holdes på et absolutt minimum, siden du ikke gjør dyret noen tjenester ved å gi en overflod av linser, frø og insekter. Ønsker du å gi snacks anbefales friske blomster.

Oppdrett

Oppdrett er spennende, men krever god plass, god tid og god startkapital. Det må kjøpes inn ekstra terrarier, ekstra utstyr til terrariene, inkubator, klekkemedium, klekkebokser, og du får også en ekstra utgift til strøm og mat i minimum 2 måneder mens ungene blir oppdratt. I tillegg kan du risikere ekstraregninger for en veterinær. Både hann og hunn kan bli skadet under parring, og hunnen kan risikere å få leggenød. Når de parer seg, biter hannen hunnens nakke. Hunnen har en fet rand rundt halsen for å beskytte mot skader, men en gang i blant vil hannen ta tak i et bein, siden eller øvre del av ryggen, og dermed kan det fort oppstå skader. Det er ikke sikkert at hele kullet kan gå sammen på de to månedene, så man må være veldig bevisst på at alle trives og går opp i vekt. Hold øye med bittsår, unger er spesielt glad i å gå etter tærne og huden på sidene, og det ville være så synd om en unge mistet en tå bare fordi det var for mange dyr sammen.

Graviditetstegn og preparasjoner

Hunnen vil ha stor appetitt umiddelbart etter parring, pass på at du gir henne rikelig med grønt og ugress. Hun vil naturlig søke ekstra kalsium for produksjonen av eggene. Du kan enten legge et ekstra sepiaskall i terrariet til henne eller sette en liten skål med kalsiumpulver til henne. Hvis du har problemer med å få henne til å spise det på egenhånd, kan kalsiumet løses opp i vann og sprayes på maten. De siste dagene før hunnen legger eggene sine, vil hun slutte å spise, og du vil begynne å se eggene bule gjennom huden. Hunnene kan legge både befruktede og infertile egg, så eggene kan komme som en overraskelse. Pigghaleagamen legger seg ikke voldsomt ut under graviditeten, selv om størrelsen på eggene er enorm sammenlignet med mordyret. Det er vanligvis fra 6 til så mange som 16 egg. Jo eldre hunnen blir, jo flere kull hun har hatt, og jo bedre kondisjon hun er i for parring, jo flere egg vil det produseres. Det er viktig at redekassen har et bunnlag og en temperatur hun liker. Hvis hun ikke liker reirkassen, kan hun finne på å legge eggene sine på de merkeligste steder. For eksempel kan de foretrekke en temperatur på rundt 34 grader i redekassen, og et løst underlag som ikke er for fuktig.

Foto: Randi Duun

Egg/Inkubering

Umiddelbart etter parring er det på tide å klargjøre inkubatoren. Boksene skal være mikrobølgesikre, det skal ikke være luftehull i topplokket, de kan dekkes med teip om det allerede er luftehull der. I hver ende av boksen lager du et lufthull med en tykk nål. Temperaturen stilles til 33 grader. Tilsett så vermikulitt eller perlitt slik at den fyller halve høyden av boksen, noter vekten på den. Den samme vekten med vann tilsettes deretter, og boksen med klekkemedium settes i mikrobølgeovnen i 2 minutter, og plasseres deretter i inkubatoren. Kondens tørkes av lokket daglig. Fordelingen av media og vann må være 1:1 etter vekt, ikke etter volum. Når de ca 6 ukene hunnen er drektig har gått, har mediet perfekt fuktighet og avgir ikke mye kondens. Sørg for å sjekke daglig om det fortsatt dannes kondens og tørk det av. Motstå trangen til å fikle med eggene etter at de er overført til klekkeboksen. Eggene tas forsiktig ut av redekassen og legges med samme side opp som de ble lagt. Se opp for hunnen, hun er veldig beskyttende for redet sitt. Ta redekassen ut av terrariet, plasser eggene forsiktig ut, og legges med samme side opp som de ble lagt. Se opp for hunnen, hun er veldig beskyttende for redet sitt.

Foto: Randi Duun

Foto: Randi Duun

Stell av små

Når ungene klekker, bør de bli i inkubatoren frem til de har absorbert eggeplommen og har begynt å kvikne til. Det tar ca. et halvt døgn. Det kan gå opptil 10 dager mellom ungene i en kullklekking, men de kan også alle klekkes samtidig. De blir deretter flyttet til barnehagen deres, et terrarium satt opp for ungene alene. Tenk på sikkerhet når du setter opp terrariet. Ungene liker veldig godt å klatre, men har ikke motorikk ennå, så pass på at de ikke kan falle ned. Terrariet innredes med mange skjulesteder. Fôr flere steder i terrariet slik at alle ungene får mat uten konkurranse, lag en visuell barriere mellom fôringsstasjonene slik at de ikke kan se hverandre mens de spiser. Ungenes første mat er avføring fra friske, voksne dyr. Den første uken skal de bare ha avføring å spise, og etter det bør du tilby det sammen med grønt til de ikke lenger er interessert i det. De slutter å spise avføring når de er 1 – 1 ½ måned gamle. Når de begynner å spise grønt er det viktig å fylle på 2-3 ganger om dagen. De spiser utrolig mye for størrelsen. Der det er input, er det også output. Det er utrolig hvor mye de bæsjer. Når ungene er 2 måneder, er de klare til å flytte hjemmefra. De skal ikke mates de siste 24 timer før de reiser, og reisen skal gå så raskt som mulig. Når de kommer til sitt nye hjem, skal de tilbys mat og vann.

Foto: Randi Duun

Tenk over dette før kjøp

Før du kjøper en pigghaleagam må terrariet være satt opp og kontrollert over noen dager. Du bør undersøke hvor du kan få tak i mat til dem, og undersøke hvor det finnes en god veterinær. Med de høye temperaturkravene bruker et pigghaleagam-terrarie mye strøm, så du bør gjøre det klart om du har råd til ekstrautgiften. Hvis det er en ustabil strømforsyning i nabolaget ditt, bør du få en nødstrømgenerator.

Hva skal man se etter

En pigghaleagam bør være aktiv og ha klare øyne. Sørg for at dyrene er rene. At de ikke har skader eller misdannelser.

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp

Spør oppdretter om klekkedato, se foreldredyrene, og spør hvilket fôr de får. Spør også om UV-belysningen. Hvis selgeren ikke har avlet frem øglen, spør etter oppdretterens navn. Som oppdretter skal du alltid være klar til å støtte og veilede, selv om avlen ikke lenger er hos den du solgte til.

Er pigghaleagam noe for deg?

Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr

Pigghaleagamen kan være en egnet dagaktiv øgle om man ikke har veldig lyst til å ha levende fôrinsekter i hus, men de skal på en annen side ha et rimelig variert kosthold av gress, urter, diverse frø og linser, og til og med pollen av og til. De krever også relativt høye temperaturer og kraftig UV-lys.

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

Positiv:

Robust og hardfør.
Relativ enkel i matveien.
Dagaktiv og er mye synlig i terrariet.
Skal ikke ha levende insekter.

Utfordringer:

Må ha UVB-lys som skal byttes ut ca. hver 6-12. måned, avhengig av produsent.
Bør dvales om vinteren.
Skal ha stort terrarium.
Sårbar for fuktighet, ved dårlig ventilasjon.

Anbefalt litteratur om arten

Uromastyx – Natural History – Captive Care – Breeding af Thomas Wilms

Saurian Domain – YouTube channel

Arids Only – webpage

UroWiki – webpage

Uromastyx Club – Facebook Community

Skrevet av Randi Duun, oversatt til norsk av Marius Sund