Rødfotet skogsskilpadde


Skrevet av Camilla Bjerke

 

Vitenskapelig navn: Chelonoidis carbonarius

Norsk navn: Rødfotet skogsskilpadde

Engelsk navn: Red foot tortoise

 

Introduksjon

Rødfotet skogsskilpadde er en svært trivelig og vakker skilpadde, som kan bli relativt stor. De er sosiale, bor gjerne i grupper sammen, og er en type skilpadde som ved siden av grøntfôr også gjerne spiser frukt og til og med kjøtt og insekter. De krever en del plass, gode gravemuligheter, og god tilgang til UVB lys for optimal trivsel.

 

Klassifiering

Kingdom: Animalia

Phylum: Chordata

Klasse:  Reptilia

Orden: Testudines

Suborden: Cryptodira

Familie: Testudinidae

Genus: Chelonoidis

Art: Chelonoidis carbonarius

 

Utseende

Rødfotet skogsskilpadde er en robust skilpadde som er mørk brun til svart i fargen på ryggskjoldet, og mørkegrå til svart i huden. Nedover frambeina har den røde flekker, derav navnet rødfotet, samt litt gule og røde fregner i ansiktet. På toppen av ryggskjoldet har den 13 skjellplater som har en lysegul eller oransje sirkel i midten. Noen skilpadder kan få lyse toner på flere steder på ryggskjoldet.

Bukskjoldet kan variere ganske mye på rødfoten, noen er en miks av mørke og lyse farger, mens noen kan være veldig gulbrun over det hele.

 

Kjønnsbestemmelse

Hos skilpadder har stort sett hannene større og lengre hale, og hunnene har en kortere og mindre hale. Hos rødfotet skogsskilpadde har hannene en ekstra uthevning langs skallet som er rett foran halen på magen, mens hunnene er mer flatt. Bukskjoldet hos hannene har en svak, konkav innhuling for at han skal få plass oppå skallet til hunnen under parring. Hunnene er helt rett på bukskjoldet sitt.

Når man ser fullvoksne skilpadder ovenifra, så vil hannene ha en mer timeglass-formet kropp, mens hunnene er veldig rett langs sidene.

Hannene har generelt sett litt sterkere farger enn hunnene.

Dersom du har et veldig ungt individ kan det ta mange år før man kan se kjønn 100%. Det er ikke sjeldent at unge skilpadder man først trodde var hunner over natten viser seg å bli en hann. Det er helt umulig å si kjønn på skilpadder som er i juvenilfasen, og må gjerne være 4-5 år før man kan begynne å se tydelige kjønnstegn.

Det er ikke mulig å se kjønn på skilpadder dersom de er under 1 år eller så.

 

Hunn til venstre, hann til høyre. Hos hannen ser man at sidene går innover, mens på hunnen går sidene nesten litt utover. Foto: Nils Harald Reiersen

 

Hunn til venstre, hann til høyre. Legg merke til hvor konkav hannen er under magen i forhold til hunnen. Foto: Camilla Bjerke

 

Størrelse

Rødfotet skogsskilpadde er en mellomstor skilpadde som stort sett blir 30 – 40 cm lange, men det finnes individer som blir så store som nesten 60 cm.

Som fullvoksne blir de rundt 9 – 10 kg, hvor da rekorden er på et individ som var oppimot 27 kg.

Hanner kan bli ørlite større enn hunner, men stort sett er størrelsesforskjellen mellom kjønn svært svak på rødfoter.

Som nyklekket er rødfoten svært liten, rundt 3,5 – 5 cm lange og rundt 20 – 30 gram.

Skilpaddene skal forøvrig bruke lang tid på å vokse, så fra 5 cm til 40 cm bør de gjerne bruke rundt 10 år på. Hurtig vekst kan være skadelig for skilpadden, da det tyder på feil kosthold.

 

Marius Sund står og beundrer en stor voksen hann i København Zoo. Foto: Camilla Bjerke

 

Alder

Som skilpadder flest, så blir også skogsskilpadden gammel. Under gode forhold kan arten bli 50 år eller eldre.

 

Kroppsspråk og atferd

Skilpadder har et komplekst spektrum av atferd og hvordan de opplever verden rundt seg. De kan se farger, de har en fantastisk god luktesans, de kan lage og høre lyder, og er svært sensitive mot berøring. Skilpadder generelt er svært sosiale, og har en stor variasjon av metoder for hvordan de kommuniserer med hverandre. De kan ha forskjellige personligheter, fra å være svært beskjeden til å være aggressiv.

Hanner slåss

Hanner vil slåss over parringsrett til hunner. De vil knuffe i hverandre, ofte front mot front, bite hverandre og forsøke å tippe hverandre over på ryggen. Den som taper vil enten forsøke å flykte fra kampen, eller bli liggende på ryggen.

Hanner kan skade hverandre under denne slåssingen, som er overraskende brutal og hardhendt.

Aggresjon, mobbing og territorial atferd

Tegn man gjerne ser etter her er om skilpaddene forfølger hverandre, nekte andre skilpadder å spise, sitter rett ved siden av hverandre, klatrer oppå andre skilpadders rygg, bite etter beina eller hodet, slåssing over mat og hodenikking. Skilpadder som blir mobbet vil ofte oppføre seg skvetne, nesten ikke spise dersom de spiser i det hele tatt og gjerne gjemme seg store deler av tiden.

Atferd mellom unge skilpadder

Unge skilpadder vil også kommunisere med hverandre uten at formålet er territorielt, slåssing, eller parring. Unge skilpadder har blitt observert å dytte nese-mot-nese med hverandre, som blir tolket som en form for nysgjerrig atferd under hilsing på nye skilpadder, og svak hodenikking.

Posering

Skilpadder vil også kommunisere med andre skilpadder gjennom posering av hode, bein, og kropp. Beskjedne skilpadder vil trekke kroppen til seg, og trekke hodet inn i skallet. Mens de gjør dette vil de også bruke et spesielt pustemønster som forsterker deres underdanighet. Skilpadder som er mer aggressive og dominante vil reise kroppen, stå nesten med strake bein og løfte hodet høyt opp.

Intelligens

Skilpadder har en litt større hjerne enn hva reptiler flest har, men det betyr ikke nødvendigvis at de er veldig intelligente. Likevel vil skilpaddene lære seg og huske rutiner, og vil følge etter personen som oftest gir de mat.

Gressing

En stor del av skilpadders liv går ut på å lete etter mat, og småspise på det de finner. Dette holder dem aktive, og vil derfor flytte seg rundt over forholdsvis store områder iløpet av en dag.

 

Om dyret i naturen

habitat

Rødfoten finnes i Sentral- og Sør Amerika, og kan bli funnet ved flere områder i Venezuela, Guyana, Suriname, Ecuador, Peru, Brasil, Paraguay og nordlige Argentina. De finnes også på enkelte karibiske øyer, dog de er trolig fraktet dit av mennesker, samt i Florida hvor individer enten har rømt eller blitt sluppet ut.

Rødfoten lever i svært variabelt habitat, alt fra savanne til fuktige skogområder rundt i Amazonas. I områdene finnes det daglige, kraftige regnskyll, som gjør at skilpaddene blir mer aktive etter regnet har passert. Regnet vil da kjøle ned bakken litt slik at det blir lettere for skilpaddene å bevege seg for å finne mat. De er gode på å navigere seg rundt på rotete skogbunner, og de sterke beina vil hjelpe dem å komme frem de fleste plasser.

Områdene vil gå igjennom tørkeperioder, hvor da skilpadden får mindre tilgang til næringsrik frukt. I tørkeperiodene kan også skilpaddene grave mer for å finne mer fukt i bakken.

Selv om skilpaddene lever i variable habitat, så er en fellesnevner for disse områdene at temperaturen sjeldent blir lavere enn 20 grader og sjeldent høyere enn 35 grader.

I skogkanten bak denne gulhalede indigosnoken (Drymarchon corais) ble det funnet rødfotet skogsskilpadder. Bilde er tatt i Pantanal, Brasil. Foto: Daniel Kane

 

Et veldig typisk landskap for rødfotet skogsskilpadde i Brasil. Landskapet er en blanding mellom litt åpent, med områder av tett buskas. Foto: Daniel Kane

Naturlig atferd i naturen

Skilpadder er i grunn tilpasset for å vandre rundt og småspise på mat hele dagen, mye som en hest eller kanin. Og i naturen er det nettopp dette de gjør. Rødfoten liker å holde seg i områder den er kjent, hvilket også er derfor skilpadder tåler store forandringer svært dårlig som f.eks dersom det forekommer habitatødeleggelser i form av bygging eller asfaltveier som deler opp skoger.

De holder seg gjerne innenfor en viss radius i nærheten av andre skilpadder, og hanner vil slåss over retten til å parre seg med hunner.

De er glad i fuktighet, og etter et tungt regnfall vil skilpaddene komme frem fra gjemmesteder og begynne å plukke på mat igjen.

Skilpaddene er mest aktive på morgenen og om ettermiddagen, og vil finne seg et trygt sted å sove om natten. De kan også ta noen blunder midt på dagen etter fôring.

En skilpadde funnet ute i Brasil. Legg merke til det fantastiske runde skallet uten tegn til pyramidering! Foto: Daniel Kane

 

Kosthold

Disse skilpaddene er omnivore, hvilket betyr at de spiser en god blanding av gress, frukt, sopp, blomster, kjøtt og insekter. Frukt de ofte spiser i naturen er kaktusfrukt, fiken og bromeliadefrukt.  Den naturlige frukten de finner i naturen vil ha langt mindre fruktsukker i seg enn hva som er kommersielt tilgjengelig i matbutikken. De vil spise på kadavere og avføring etter andre skilpadder og andre arter av pattedyr, fugl og reptiler.

I den tørre sesongen så vil skilpadden spise mindre frukt og mer gress og blomster, slik at det er helt naturlig med perioder hvor de får mer eller mindre av diverse mat.

 

Som hobbydyr

Tidlig historie

Skilpadder har vært vanlige kjæledyr i en lang, lang tid. Det var slettes ikke uvanlig i eldre dager at sjøfarere som besøkte land langt vekk kom hjem med blant annet skilpadder de hadde funnet på marked eller i naturen – flere av oss har nok vokst opp med foreldre og besteforeldre som gjorde nettopp dette.

 

Popularitet

Skilpadder har alltid vært populære dyr å ha i fangenskap, og det finnes fremdeles stammer i Amazonas som holder skilpadder som kjæledyr.

Rødfoten er fremdeles den dag i dag et offer for den internasjonale kjæledyrhandelen hvor store antall rødfoter blir smuglet ut fra Brasil, så derfor er det veldig viktig at du gjør bevisste valg på å kun handle fra oppdrettere med foreldredyr som er født i fangenskap. Heldigvis er arten lett å få til å trives i fangenskap og vil derfor også avle godt.

Ellers så avles det store antall med rødfotet skogsskilpadde på verdensbasis, og er blant de mer populære artene å ha.

 

Fargemutasjoner

Siden skilpadder bruker så mange år på å nå kjønnsmoden alder, så finnes det veldig få fargemutasjoner på markedet – men det finnes noen. Først og fremst så finnes det noe som enten beskrives som en underart eller som en lokalitet av rødfoten, kalt «Cherry head red footed tortoise». Disse finnes vilt i Brasil, og ser ellers ut som en vanlig rødfot – forskjellen er at de beholder mye mer av rødfargen på hodet, og de blir også en del mindre enn den vanlige rødfoten. Fullvoksne cherry head hanner vil heller ikke ha timeglass-fasong på kroppen, men være mer rett slik som hunnene er.

Det finnes enkelte andre mutasjoner også, men disse er generelt sett ikke veldig lett tilgjengelige i Europa.

 

Håndtering

Skilpadder er generelt sett ikke dyr man håndterer noe særlig. De vil ikke sette pris på å bli holdt på fanget, eller bli båret rundt på. Det å bli løftet er en svært stressende situasjon for en skilpadde, og de kan reagere med å urinere og dermed tape mye fuktighet i kroppen. Derfor anbefales det ikke å håndtere skilpaddene sine mer enn absolutt nødvendig.

Ellers er de ganske hardføre dyr, så selv om de ikke får noe ut av kos og klapp, så tåler de helt fint å bli tatt litt på fra tid til annen dersom man ønsker å stryke dem litt over skallet. Husk forøvrig at dette blir gjort på dine premisser, og ikke skilpaddens, og hold det derfor til et minimum. Reptiler viser ikke glede av kosen ved å lukke øynene slik mange tror – reptiler lukker øyne for å beskytte dem mot hånden som klapper de på hodet.

Når du skal løfte en skilpadde for å flytte på den så er det viktig å ha et godt grep i dem slik at du ikke mister dem. De har voldsomt sterke bein, og vær obs på å ikke få fingrene dine i klem når du løfter på dem. Sett den alltid pent og rolig ned igjen på bakken, og aldri slipp en skilpadde fra en høyde. Selv om de har god beskyttelse i skallet sitt, så tåler de ikke store fall og kan få permanente skader av det.

 

Vekst

Skilpadder er dyr som lever lenge, og som derfor bruker en del år på å bli kjønnsmodne. I naturen bruker skilpadder flest mellom 6-10 år på å bli fullvoksne og kjønnsmodne, og dette er fordi de spiser riktig kosthold og bor i sitt riktige klima med riktig terreng med de naturlige utfordringene som de møter på der. I fangenskap har skilpadder en tendens til å vokse mye hurtigere enn sine ville artsfrender, og dette kommer av at i fangenskap er vi mennesker litt for glade i å gi skilpaddene altfor næringsrik mat som mye grønnsaker og frukt, siden vi tenker at frukt og grønt er jo sunt og bra. Skilpadder som vokser hurtig vil få en rekke problemer gjennom sitt voksne liv, et av dem er blant annet overgrodde nebb som må regelmessig klippes, overgrodde negler og ikke minst pyramidering av skallet.

Det er vår plikt som eiere å gi skilpaddene en god start i livet, slik at de har et godt utgangspunkt til å bli så gamle som de faktisk kan bli. Dette betyr at vi må slutte å vise vår kjærlighet gjennom å gi usunne «godbiter» regelmessig, og heller gi skilpaddene tilgang på mat som faktisk er bra for dem, og riktig mengde av det. Det samme gjelder også å gi dem et godt klima og miljø å bo i. Her kan du for eksempel lese hvorfor skilpadder ikke skal gå løse på gulvet.

Det finnes forøvrig ingen fasit på nøyaktig hvor store de skal være per måned eller år, men så lenge veksten er gradvis langsom uten plutselige «hopp» i vekt og lengde så skal det være greit nok. Noen skilpadder vil vokse saktere eller hurtigere enn andre uansett.

Det finnes også en myte om at skilpadder vil vokse etter størrelsen på buret den er i, men dette er bare løgn.

 

 Stell og hold

Hva trenger jeg?

Hegn / skilpaddebord (Glassterrarier fungerer generelt dårlig til landlevende skilpadder)

Termostat ( Den hjelper å kontrollere mengde varme, til eventuelle varmekilder)

Termometer (viser hva varmen ligger på)

Hygrometer (viser luftfuktighet)

Substrat og innredning i form av røtter, stein, planter

Gjemmesteder

Matskåler

Vannskål, stor nok for at hele skilpadden kan få plass i den

Lysoppsett, her kan flere sammensetninger velges, se eksempler nedenfor.

 

Lysoppsett for UV-lysrør

T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr

Lysrørsholder eller lysrørsarmatur

Reflektor til lysrør

Varmespot(er)

Sokkel til varmespot

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.

 

Lysoppsett for UV-spotlampe

UV-spotlampe, helst metallhalidpærer som MegaRay eller tilsvarende

Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære

Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. Ekstern ballast

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)

 

Terrarieoppsett

Først og fremst – skilpadder skal ikke gå løse på stuegulvet! Dette gjør dem syke over tid. Her kan du lese mer detaljert hvorfor.

OBS: Hvis din skilpadde er veldig ung (under 2 år), les også nøye under «stell av små» i oppdrettsseksjonen!

Generelt sett så bør ikke landlevende skilpadder holdes i glassterrarier (eller akvarier!). De trenger god tilgang på godt sirkulert luft, samt mange skilpadder sliter med å forstå «usynlige barrierer» og vil stresse mange timer av dagen i forsøk på å gå igjennom glasset for å komme på den andre siden.

Rødfoter er svært aktive skilpadder og sånn sett så finnes det ikke noe maks mål på hvor stort det kan være til halvvoksne og voksne individer – desto større, desto bedre! De vil bruke hele plassen flittig.

Unge, små skilpadder gjør det best i hva man kaller et «skilpaddebord», mens større og voksne skilpadder gjør det best i store hegn du selv kan bygge gjerder til. Alternativt, dersom man har muligheten til å gi skilpaddene et våtromsbehandlet rom med dypt substrat de kan grave i, samt god beplantning, så er det klart et veldig godt utgangspunkt for en gjeng voksne rødfoter.

Skilpaddebord for veldig små skilpadder kan gjerne være 50 cm bredt og 70 cm langt eller større – det er grei nok plass til rundt 2-3 unger. Per unge ekstra etter det legger du på 10 cm i størrelsen på bordet.

For skilpadder som er mellom 1 – 3 år bør de flyttes til større hegn som er mellom 2 – 4 kvadratmeter, ca 2 x 4 meter.

Skilpadder som nærmer seg 7 kg og 30 cm i lengde så bør de gå i hegn på 10-20 kvadratmeter, ca 4 x 5 meter, eller større. Igjen, desto større, desto bedre – de vil bruke hele plassen!

Skilpaddene bør ha tilgang til en stor vannskål som de kan bade i – pass på at vannet ikke er så dypt at de kan drukne i det. Dette vannet bør rengjøres hver eneste dag, av og til flere ganger om dagen, da det blir fort skittent.

I forskjellige temperatursoner bør du også tilby gode gjemmesteder. Det kan godt være litt høyt under taket på gjemmestedet, så lenge plassen er stor nok for at alle skilpaddene man har får komfortabel plass der.

 

Utehold

Generelt sett er ikke dette en art som passer utehold i Norge, rett og slett fordi temperaturene våres ikke er stabile og høye nok gjennom døgnet til at det er trygt for skilpaddene. Det er heller ikke optimalt å flytte skilpadden inn igjen om kvelden etter å ha vært ute hele dagen, da dette øker stressnivået og er over lengre tid ikke bra for skilpadden. Derfor anbefaler vi ikke å bruke masse ressurser og plass til å bygge et skilpaddesikkert utehegn, for mest sannsynligvis får du kun brukt det knapt noen uker iløpet av året, og samtidig er det ikke bra for skilpaddene å bli flyttet inn og ut 2 ganger i døgnet.

Et alternativ, som krever nøye planlegging og stort budsjett, er å ha et oppvarmet drivhus med tilknyttet utehegn som skilpaddene kan benytte seg av på dagen, og så ha dem inne i drivhuset om natten. Dette er kun gunstig dersom du bor helt sør i Norge hvor temperaturene er varmest iløpet av sommeren. Da må du allikevel flytte skilpaddene innendørs for vinteren, men flytting 2 ganger i året tåler de fint.

 

Planter

Du kan plante sterke planter rett i jorden, eller ha hengende planter (som ikke er farlige for dem å spise) i høye potteplanter slik at skilpaddene ikke ødelegger dem. I substratet kan du også gjerne så litt frø fra villblomster, gress og ugress, det vil trigge naturlig atferd som å gå rundt og småplukke på mat gjennom dagen. Du kan søke opp planter på https://www.thetortoisetable.org.uk for å se hva som er farlig og ufarlig for skilpadden din.

Planter i et skilpaddehegn må være trygge i tilfelle de spiser dem. Planter du må unngå er planter fra Dracaena-familien, slik som draketre, samt gullranke (Epipremnum aureum).

 

Substrat

Substratet bør være en hardpakket jord- og sandblanding. Jord kan du finne på blomsterbutikken, bare pass på at det ikke er gjødsel i den. Sanden kan være sandkassesand. Du kan også blande inn litt barkebiter, og dødt løv, og eventuelt ha et hjørne med høy de kan gå og spise på. Substratet bør være forholdsvis dypt, da de liker å grave, samt da holder det bedre på fuktigheten. Minimum 20 cm.

 

Lys/Varme

Skilpadder skal ikke ha varmematte under noen omstendigheter.

Rødfoten trenger en plass å sole seg for å kunne fordøye maten skikkelig, temperaturen på solspotten bør være rundt 35 grader. Temperaturen ellers i hegnet bør være et sted mellom 26-30 grader flere timer om dagen, med en liten senking ned til rundt 18-21 grader om natten. Temperaturen må ikke gå lavere enn 18 grader om natten.

Som alle skilpadder, så bør heller ikke rødfoten ha undervarme, da dette ødelegger veksten i bukskjoldet. Derfor er varmematter og varmekabler et stort nei-nei til skilpadder. Velg heller varme i form av lyspærer eller varmepanel som plasseres over.

Døgnrytmen bør være 12 timer med lys og 12 timer natt. Lyset skal ikke stå på døgnet rundt, da dette ødelegger døgnrytmen til skilpaddene.

Bortsett fra at skilpadden trenger korrekte temperaturer for trivsel, så er det like viktig at det er nok lysmengde der hvor skilpadden er. Dette betyr at man må sette opp gode lysstoffrør og spotter som dekker store deler av området skilpadden bor, og ikke kun ha en eller to varmelamper hengende i hvert sitt hjørne. God lysmengde øker trivsel, dårlig lysmengde risikerer økt apati og inaktivitet.

UVB-lys

Tilgang på UVB-stråler er livsviktig for de fleste reptiler for at de skal holde seg sunne og friske – dette får de i naturen fra solen, mens i fangenskap så kan vi jukse litt med lyspærer. Dersom de ikke har tilgang til UVB så risikerer skilpaddene å få benskjørhet/»Soft shell syndrom» da kroppen ikke får det den trenger for å kunne ta opp kalsium fra maten.

Rødfoten ligger på Sone 2 på Ferguson UVB-guiden, hvilket betyr at de liker delvis sol og tidvis soler seg. UVB-oppsett for en skjeggagam for eksempel vil bli for sterkt for en rødfot, da skjeggagamen ligger på Sone 3.

T5 lysrør Arcadia 6% vil være et godt alternativ for UVB kilde for disse skilpaddene, spesielt på et skilpaddebord-oppsett. I store hegn bør man bruke større UV-spotter i form av MegaRay og SolarRaptor. For å vite at man har satt opp UV-lyset korrekt så bør man ha en UVI måler, hvilket man kan kjøpe på www.solarmeter.com. Modellen heter «Solarmeter® Model 6.5 UV Index Meter».

Årsaken til at man gjerne trenger en slik måler er for å vite at man ikke har satt UVB-lyset for nærme eller for langt unna – er lyset for nærme så kan dette være svært skadelig for dyret, og dersom lyset er for langt unna så klarer ikke dyret å benytte seg av UVB kilden.

UVB-lys er som en erstatter for sola, og skal selvfølgelig skrus av om natten.

 

Solplass er ekstremt viktig, og har man flere sammen er det viktig at alle får tilgang til solplasser uten å måtte slåss om plassen. Foto: Camilla Bjerke

 

Luftfuktighet

Rødfotet skogsskilpadde elsker høy luftfuktighet, og for deres velferd er det viktig å gi de tilgang på det. Luftfuktighet kan økes med å gi hegnet (og skilpadden!) en god spray med vanv enten daglig eller annenhver dag, slik at substratet blir fuktet, samt ha en stor vannskål tilgjengelig for dyret. Levende planter som skilpadden ikke klarer å rive overende og som er trygge å spise hjelper også på å holde god luftfuktighet i mikroklimaet rundt plantene og langs bakkenivået hvor skilpadden er. Pass på å ha områder hvor skilpadden kan være hvor det ikke er vått, slik at man slipper å risikere bukråte.

Generelt sett så er det langt mer skadelig for disse skilpaddene å leve for tørt enn å leve veldig fuktig – dersom det blir for tørt kan du høre svak hvesing i pusten. Hvis du opplever dette, må du øke luftfuktigheten. Hvis pipingen vedvarer, må den tas med til veterinær for å finne ut om det kan være andre årsaker til piping i pust.

 

Fôring

Disse skilpaddene er hva man kaller «altetende», og derfor har de også et bredt spekter av hva de bør få på menyen sin.

Fullvoksne rødfoter bør få mat 2-4 ganger i uken, og juvenile bør få mat hver dag. Voksne kan også få hver dag, dersom man mater i mindre doser.

Maten skal drysses med vitaminer og kalsium, samt Repashy Superveggie pulver. Generelt sett bør du fôre ca 2 ganger i uken med kalsium + Vitamin D3, og ca 2 dager i uken med Repashy Superveggie vitaminer.

Maten bør ikke gis i en matskål hver eneste fôring, men heller spres rundt i hegnet for å trigge plukke-atferden hos skilpadder. De er designet for å bruke dagen til å gresse rundt, og dette bør vi også implementere i dyreholdet som aktivisering og berikelse av skilpaddens hverdag.

Gi de alltid mat tidlig på morgenen, slik at skilpaddene bruker resten av dagen på å spise. Fôring rett før leggetid bør du unngå, da skilpadden ikke vil ha tilgang til solplassen sin om natten til å fordøye.

I Norge på sommerhalvåret har vi god tilgang til mye friskt grønt utenifra, og dette bør utnyttes til skilpadder! Plukk med diverse gress, løvetann, kløver, skvallerkål, brennesle, åkertistel, forglemmegei, blåklokke, fagerknoppurt, etc. Oversikt over hva som er trygt og ikke trygt å gi av ugress kan du søke opp her: https://www.thetortoisetable.org.uk/

Minst 70% av kostholdet

Først og fremst bør minst 70% av kostholdet inneholde ugress, gress og villblomster. Gress kan plukkes ute, så lenge det ikke er fra området som er kjemisk behandlet eller utsatt for forurensning. Ugress kan man også fint plukke ute, og man kan også kjøpe spesielle frøpakker for skilpadder i dyrebutikken som man kan dyrke sin egen skilpaddemat. Det finnes også ferdig tørkede ugressblandinger, enten løst eller i pelletsform, disse kan kjøpes i godt utstyrte dyrebutikker. Ugress som er greit å gi er løvetann, skvallerkål, brennesle, kløver – variasjon er alltid best. Igjen, pass på å plukk i områder som ikke er i nærheten av trafikkerte veier eller ellers blir utsatt for forurensning.

Sjekk https://www.thetortoisetable.org.uk/ for å finne ut hva mer som er trygt å gi til din skilpadde av ugress, frukt og grønt.

15% av kostholdet

Ca 15% bør inneholde grønne blader, blomster og grønnsaker, slik som fikenkaktusblader, gul squash, raspet gulrøtter (som sjelden godbit), gresskar, zucchini, romanosalat og hibiscusblader og blomst, roseblader og blomst, rød lollosalat (som sjelden vintermat). Forsøk å varier mye, og ikke gi det samme på rundgang hver uke. F.eks jordbær hver lørdag er ikke bra; rotèr heller en ny type frukt hver tredje fôring eller så.

10% av kostholdet

Ca 10% bør inneholde frukt og bær, slik som bjørnebær, jordbær, papaya, mango, eple uten frø, banan, vannmelon og cantaloupe, aprikos, druer

Ca 5-10% av kostholdet

Ca 5-10% bør inneholde protein i form av insekter (sirisser, melorm, zophobas – de vil også spise zophobas-biller!), opptinte musepinkies, hardkokte egg og eggeskall, kokt kyllingkjøtt og kattemat med lavt fettinnhold. Dersom skilpadden aldri gies proteiner i form av kjøtt så risikerer de å utvikle sykdommer knyttet til bevegelsesevne i bakbeina.

Alltid tilgjengelig i hegnet

Sepiaskall! Sepiaskall vil skilpaddene gå å småspise på når de føler behov for det, og er en måte for skilpadder å få i seg mer kalsium på. De vil selv justere dette. Det kan hende at sepiaskallet vil være mer apetittvekkende for skilpaddene dersom skallet holdes rent og hvitt – når det blir tråkket ned av jord så er det en del skilpadder som nekter å spise det.

Enkelte velger også å dyppe sepiaskallet i vann i et par timer for å myke det litt mer opp og ta bort det ekstra harde skallet som skilpaddene ikke spiser. Du kan også bare gi det tørt uten å behandle det. Viktigste er at skilpaddene har tilgang til det hele tiden.

Sepiaskall kan også hakkes og smuldres litt av over maten.

De er ikke typiske høyspisere, selv om det ikke skader å gi dem tilgang på det. De fleste rødfoter vil forøvrig ikke vise særlig interesse i det.

 

De skal IKKE ha

Isbergsalat, bok choy, all form for frø, nøtter, brød og pasta, sitrusfrukter, mais, blomkål, brokkoli, selleri, løk, sukkererter, erter, rosenkål, tomater, diverse paprika. Paprika kan gi nyresteiner, og for mye paprika øker sjansen for MBD. Planter med høyt nivå av oksalsyre skal man også unngå, slik som spinat, selleri, persille, hodekål og rosenkål. Grønnkål, løvetann og koriander har også oksalsyre i seg, men det er ikke så høyt nivå av det slik at man kan tilby disse plantene av og til uten problemer. Dog ikke gi hver dag.

Pass også opp for mat som har mye goitrogener i seg, slik som hodekål, grønnkål, brokkoli, Pak choi, ruccola, kålrabi, blomkål, reddik, jordbær, pære og plomme. Det er OK å gi mat med goitrogener en sjelden gang, ca 2-4 ganger i måneden, men forsøk å ikke gi oftere enn det. Har du tilgang på noe bedre så bruk heller det. Brokkoli og blomkål bør ikke gies uansett.

 

For en mer fullstendig oversikt over hva man kan gi ofte, lite av eller ikke i det hele tatt av frukt, grønt, ugress og blomster, sjekk ut https://www.thetortoisetable.org.uk/

En rødfot som koser seg med litt nedfallsblader i hegnet sitt. Foto: Marius Sund

 

 

Kan flere holde sammen?

Skilpadder generelt er forholdsvis sosiale dyr, men for at man skal unngå krangling og for mye territoriell atferd så er det absolutt viktig at skilpaddene har masse plass og mulighet til å trekke seg unna med nok gjemmesteder for alle.

Rødfotet skogsskilpadde bør bo 2 eller fler sammen. Hanner kan finne på å slåss i parringssesongen, så det er lurt å kun ha èn hann med flere hunner sammen.

Ikke alle skilpadder vil gå fint sammen, spesielt ikke hvis territorier har allerede blitt etablert. Derfor er det lurt å sette alle skilpaddene sammen på et nytt ukjent sted slik at de kan danne nye territorier. Det hender også at enkelte skilpadder ikke vil gå sammen uansett hvor stort hegn de har, og dersom man føler man har gjort alt man kan for å få dem til å gå sammen så må man bare separere dem.

Territoriell atferd kan være voldsom knuffing, hvor de da bruker hele fronten av skallet sitt til å slå hardt mot motstanderen sin, eller «parring». Hvis man har skilpadder som stresser hverandre med denne type atferd, så må man tenke på å kanskje skille dem eller bygge hegnet slik at de har mulighet til å komme seg vekk fra hverandre uten at de ser hverandre hele tiden. Uansett så er stor nok plass viktig, for ellers vil slike territorielle problemer bare bli verre.

To flotte rødfoter fra København Zoo, hvor de bor sammen i en stor koloni med mye plass. Foto: Marius Sund

 

Dvaling

Denne arten trenger ikke å dvales.

 

Bading

Det har lenge vært anbefalt i hobbyen å gi skilpadder ukentlige bad. Årsakene til dette har vært for å forsikre seg om at de holder seg hydrerte, samt også det faktum at skilpadder har en tendens til å gjøre fra seg i vannet slik at habitatet den ellers bor i holder seg renere lengre.

Mye tyder på at når skilpadder blir plassert i en boks med vann i, så blir de svært stresset og dette er da årsaken til at de går på do i vannet. Disse skilpaddene klarer helt fint å gå på do uten å bli plassert i et kar med vann, og dersom de har det tropiske klimaet de trenger så er det heller ingen grunn til å være bekymret for at de skal være dehydrerte. En skilpadde vil søke seg til vannet ved behov, slik som alle andre dyr vil gjøre. NHF konkluderer derfor med å heller anbefale å ha et stort nok dam/skål tilgjengelig i terrariet/hegnet 24/7 fremfor å ritualistisk bade skilpaddene et par ganger i uka. Denne dammen bør da være stort nok til at hele skilpadden får plass i den uten problemer og er lett for deg å rense.

 

Vanlige sykdommer og problemer

Rødfotet skogsskilpadde er en forholdsvis hardfør skilpadde, og blir sjeldent syke så lenge deres hold og stell er på optimale nivåer. Det finnes noen smittsomme sykdommer hos reptiler, så derfor sørg alltid for å ha nye dyr i lang karantenetid, minimum 3 måneder, aller helst 6 måneder.

 

Pyramidering

Når et skilpaddeskall får forskjellige «fjelltopper» som originalt sett ikke skal være der så kalles dette for pyramidering. Dette er skjellene på skallet som har vokst ujevnt eller for fort.

Det er fortsatt noe diskutert nøyaktig hva som er årsaken til pyramidering, men en ting er sikkert – feilhold har en stor rolle i det, da man omtrent aldri ser pyramidering på ville skilpadder. Man mistenker altfor lav luftfuktighet og feil kosthold er årsaken til pyramidering.

Den visuelle pyramideringsveksten er èn ting – en annen ting er hvordan skilpaddene ser ut på innsiden. Inni skallet så har skilpaddene innvoller og skjelett, og pyramidering vil også vokse innover i kroppen som gjør at det blir trangt om plassen og presser på organer og ryggrad. Det sier seg selv at dette må være smertefullt å leve med.

Litt avhengig av hvilken grad pyramideringen er, så er det mange skilpadder som lever i flere tiår med dette. Det er forøvrig slettes ikke uvanlig at skilpadder med kraftig pyramidering kun lever halvparten av forventet levealder. Enkelte ekstreme tilfeller av pyramidering er god nok årsak til å heller velge avliving fremfor å la det stakkars dyret fortsette å lide.

Denne skilpadden kommer fra skilpaddemottaket etter at noen ga den fra seg, og har åpenbart levd et langt liv under feilhold hos tidligere eier. Pyramideringen på skallet er et klart tegn på det. Foto: Camilla Bjerke

 

Problemer med stoffskifte

Ved å gi skilpadder mat med feil næring så kan problemer oppstå. Mat som har mye goitrogener lager problemer for skjoldbruskkjertelen, og man kan få en skilpadde som er letargisk (apatisk), apetittmangel, vekttap, vokser dårlig og er hoven i nakken. Mat som har mye goitrogener er f.eks kål, grønnkål, brokkoli, Pak choi, ruccola, kålrabi, blomkål, reddik, jordbær, pære og plomme. Det er OK å gi mat med goitrogener en sjelden gang, ca 1-2 ganger i måneden, men forsøk å ikke gi oftere enn det. Har du tilgang på noe bedre så bruk heller det. Brokkoli og blomkål bør ikke gies uansett.

 

For langt nebb

Nebbet til skilpadder fungerer litt sånn som gnager- og kanintenner – det vokser hele tiden, og må slipes ned. Dette vil skilpaddene naturlig slipe ned så lenge de får et riktig kosthold. Dersom kostholdet er feil så vil enten nebbet vokse for fort, eller så vil ikke nebbet bli slipt fordi mye av maten de spiser bare er myk mat.

Dersom du legger merke til at nebbet til skilpadden begynner å bli litt langt, så er det viktig å få tatt den til veterinær. Der vil man få slipt nebbet før nebbet vokser så mye at skilpadden vil slite med å spise eller eventuelt få skjevheter i skallestrukturen.

 

Luftveisinfeksjoner

Dessverre er luftveisproblemer og infeksjoner svært vanlig hos skilpadder. Dersom skilpaddene holdes for kaldt, opplever mye stress og/eller er eksponert for trekk (hvilket de fort kan bli dersom de holdes løse på gulvet i hus) så kan skilpadder få forkjølelser. Da vil man gjerne høre at skilpadden piper mye i luften, og gjerne litt rennende snørr rundt neseborene. Dersom man ikke gjør noe med forkjølelsen så fort som mulig så risikerer man at forkjølelsen blir kronisk, så derfor er det alltid viktig å få skilpadden til en veterinær før tilstanden blir kronisk.

 

Stomatitis (munnråte)

Akkurat som øgler og slanger så kan også skilpadder få munnråte. Dette kommer av at det har kommet bakterier i åpne sår i munnen, som f.eks dersom skilpadden drikker møkkete vann eller møkkete mat, og utvikler seg til en infeksjon. Symptomer inkluderer hevelser, endring i farge rundt og i munnen, mangel på appetitt og osteaktig puss rundt munnen.

 

Mageproblemer

Diare eller forstoppelse er oftest et tegn på feil kosthold. Dersom du mistenker forstoppelse kan det være lurt å gi skilpadden et lunkent bad daglig for å forhindre dehydrering.

Dersom problemet vedvarer over lengre tid, så bør man kontakte veterinær.

 

Metabolsk benskjørhet (MBD)

Alle reptiler kan få MBD dersom de ikke får nok vitamin D3 (gjennom pulverform og/eller UVB-lys) og kalsium. Dersom skilpadden da ikke får UVB-lys, vitamin D3 og/eller kalsium, vil kroppen begynne å trekke ut kalsium fra skjelettet for å opprettholde et livsviktig innhold av kalsium i blod og muskler. Når kalsium trekkes ut av skjelettet blir dette dermed svakere, mer porøst og skjelettet kan få store skjevheter, bli «mykt», det knekker lett og leddene kan svulme opp. Det er sett tilfeller der sykdommen har kommet så langt at dyrene ikke har kunnet bevege seg. MBD er veldig vanskelig å rette opp i igjen, og omtrent helt umulig å fikse igjen dersom det har gått for langt.

Dette er en sykdom som er 100% uunngåelig så lenge du som eier gir skilpadden din det den trenger av utstyr og stell.

 

Prolaps

Skilpaddens kloakk er i en åpning under halen, og har tre funksjoner: avføring, urin og forplantning. Skilpadder, som andre reptiler, produserer urinsyre i form av relativt harde, hvite klumper, og kan ikke oppløses i vann.

Dersom skilpadden er dehydrert eller har et kosthold med mye oksalsyre så kan urinsyren bli til en hard «stein» som er vanskelig å få ut. Skilpadden vil forsøke å presse den ut, og dersom steinen er for stor og hard så risikerer man at kloakken får en prolaps.

Dersom dette skulle skje, så må dette fikses hos veterinær. Det du kan gjøre øyeblikkelig hjemme hos deg er på plassere skilpadden i lunkent, rent vann med litt sukker oppi. Sukkeret vil hjelpe vevet å trekke seg litt sammen, og ha større sjans for å trekke seg inn igjen. Frem til veterinærbesøk så er det viktig å holde dette området fuktig og rent.

 

Når bør jeg ta med skilpadden min til en veterinær?

Det er ikke alltid like lett å vite hva det er som kan være galt, men dersom du ser noen av disse tegnene så er det lurt å kontakte veterinær:

  • Hovne øyne
  • Gaper mye med munnen
  • Øyne eller nese som renner
  • Svak og letargisk
  • Betydelig tap av vekt
  • Ulyder i pust
  • Hengende hode
  • Kuler i huden eller i skallet
  • Ved prolaps
  • Åpne sår
  • Etter angrep fra hund eller katt

 

Oppdrett

Innledning

Man vil alltid applaudere privatoppdrett på reptiler, da privatoppdrett minsker behovet for å importere dyr som igjen gjør at man minsker sjansen for viltfangede dyr. Men, samtidig så er rødfoter en art som ikke veldig mange kan huse forsvarlig i Norge pga klimaet vårt (ideelt sett skulle man jo bodd i et land med tropisk klima året rundt hvor skilpaddene kan være utendørs i store hegn hele året), og derfor vil det ha sine utfordringer dersom man skal drive oppdrett på denne arten. Dersom du ønsker å drive oppdrett, så må du tenke forsvarlig og ikke klekke frem absolutt alle eggene som blir lagt. Markedet i Norge er som sagt veldig lite, og det er ikke mange kull i året som skal til før markedet er for fullt og du risikerer å ende opp med mange skilpadder du ikke blir kvitt.

 

Starte oppdrett

Det er selvsagt viktig at begge foreldredyrene er friske, samt er innenfor kjønnsmoden alder. Rødfoter blir kjønnsmodne mellom ca 7-10 års alderen.

Det går greit å ha en hunn og en hann boende sammen, og da vil de relativt jevnlig produsere egg. Mange oppdrettere informerer om at de har større suksess med oppdrett dersom dyrene bor i en avlsgruppe med 2 hanner og flere hunner. Hannene vil ha et økt behov for konkurranse, og med flere hunner øker man sjansen for at et kull med egg blir lagt, samt presset fra hannene vil være fordelt over flere hunner istedenfor bare en.

Parring vil skje året rundt, men man ser en økning i parringer rundt mai og utover sommeren, og da vil eggene gjerne bli lagt i november og utover februar.

 

Graviditetstegn og preparasjoner

Det er viktig at skilpaddene går på et substrat det er mulig å grave i. Hunnen vil etterhvert finne et sted hun mener er best for eggene sine, og grave et stort hull som hun legger eggene i. Når eggene er lagt, vil hun dekke redet sitt med jord igjen. Stort sett legger de rundt 4-5 egg i et kull, større kull vil ha 7-8 egg i seg.

 

Egg/Inkubering

Når du har funnet redet hvor hunnen har lagt sine egg, er det på tide å flytte eggene over i en inkubator. Dersom du finner eggene innen de første 48 timene, så er det relativt trygt å flytte på eggene, da embryoet ikke har festet seg enda. Etter 48 timer skal du være veldig, veldig forsiktig med å ikke snu på eggene, da du risikerer å drukne embryoet som nå har festet seg.

Eggene bør legges i et fuktig substrat, som f.eks fuktig vermeculite eller perlite. Substratet skal være fuktig, men kunne klemmes uten at det drypper vann. Drypper det vann, så er det for vått og eggene vil råtne.

Eggene bør klekke på 29-30 grader. Er temperaturen høyere enn 30 så vil du få bare hunner, men også større risk for komplikasjoner og misdannelser, og er temperaturen lavere enn 29 så får du kun hanner. En temperatur på 29-30 grader vil du få en miks av kjønn.

Eggene tar ca 108-120 dager å klekke.

Inne i egget ligger skilpaddene krøllet sammen. Denne er straks klar for å komme ut! Foto: Nils Harald Reiersen

Stell av små

Etter ca 120 dager vil eggene begynne å klekke. Det er helt normalt at skilpaddene blir i egget sitt i noen dager etter de har laget hull på egget sitt, da de bruker denne tiden til å absorbere opp eggeplommen. Ikke forstyrr de under denne prosessen. Når de kommer ut av egget, kan du sette de i en beholder med fuktig tørkepapir, spesielt dersom eggeplommen ikke er helt 100% absorbert enda. Det fuktige tørkepapiret vil hindre at eggeplommen revner av. Etter ca 1 uke kan du plassere skilpaddene i et hegn med substrat i.

En stund etter at eggeplommen er absorbert, så er det på tide på mate skilpaddene. De vil spise det samme som foreldrene sine, og de bør få mat oftere enn de voksne. Mat de minimum 4-5 dager i uken, og gi de så mye mat de ønsker de første ukene. Etter 2-3 måneder kan du begrense litt på matinntaket, og maks gi mat 5 dager i uken.

Ungene kan plasseres i hegn sammen, og det er viktig at de har rikelig tilgang på tykt substrat som holdes ekstra fuktig. De bør ha tilgang til en stor, grunn vannskål som ikke er til fare for at de drukner i dersom de skulle falle på ryggen i den. Det er viktig å opprettholde god hygiene i hegnet og skift gjerne vannskålen hver morgen og kveld, samt spot-cleaning hver dag.

Hegnet deres bør være minimum 50 cm bredt og 70 cm langt. Ellers skal oppsettet være mer eller mindre som du har for de voksne, med riktig varmespot, lys generelt og UVB lys.

Ungene vil være litt mer sky enn de voksne, da ungene vet de er mer utsatt for å bli spist, og derfor er det viktig å tilby dem gode gjemmesteder i ulike temperaturgradienter.

Små skilpadder vil tilbringe mye av tiden sin på å bare sove. Pass på å gi nyklekte skilpadder mye ro, og ikke håndter de for mye. Daglig kan du gi dem en god dusj med vann for å passe på at de holder seg hydrert.

Nyklekte er svært små, og sårbare de første månedene. Foto: Nils Harald Reiersen

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter?

Først og fremst så bør du ta en god kikk over hele dyret. Neseborene skal være klare uten tegn til puss eller rennende nese, samme gjelder øynene. Nebbet skal ha en normal fasong og ikke være altfor langt. Ryggskjoldet skal helst ikke ha pyramidetopper, men heller ha en forholdsvis rund fasong. Dersom skilpadden har litt pyramidering så er ikke dette krise – men er det voldsomt med pyramidering så kan det være lurt å unngå kjøpet.

Når skilpadden går så skal skilpadden gå oppreist, og ikke slepe seg langs overflaten. Dersom den sleper kroppen bortover kan dette være tegn på sykdom.

Skilpadden skal ellers være våken i blikket og virke nysgjerrig.

 

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp

Forhør deg alltid om hvor gammelt dyret er, hvilke type mat den har blitt matet på, og hvordan den har bodd i forhold til hegn, og om den er vandt til andre skilpadder. Sørg for å alltid få papirer på dyret, og pass på at dyret er avlet i fangenskap.

Pass på å ikke kjøp dyr som er yngre enn 2-3 måneder! Ungdyr som er under 2 måneder er fortsatt i risikofasen for å være svært ømfintelig for store endringer, de kan nekte å spise pga stress og/eller plutselig dø. Det er svært useriøst av selgere å selge dyr som er så unge, så dette må du være påpasselig med. Det er søtt med små babyskilpadder, men du kan fort ende opp med å kjøpe katta i sekken dersom du ignorerer dette rådet.

 

Er arten noe for deg?

Rødfotet skogsskilpadde er krevende dyr i den form av at voksne individer må ha forholdsvis stor plass å boltre seg på, samt de krever varmesoner med UVB-solplasser som vedlikeholdes regelmessig. Det finnes ingen ferdigkjøpte innhegninger som kan brukes, det må bygges selv, med tilpasset tropisk klima. De kan gå ute i de varmeste områdene i Norge på sommeren på de varme dagene, men må ha et stort innendørshegn for resten av året ellers.

Det er svært viktig å sette seg godt inn i riktig kosthold, slik at skilpadden ikke får mangelsykdommer. Skilpadder blir også svært gamle, og må sees på som en langtidsinvestering.

 

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

 

Positiv

Relativt enkel i matveien.

Trenger ikke å dvales om vinteren.

Svært trivelige og vakre skilpadder.

 

Utfordringer

Blir ganske stor og kan være svært aktiv, og trenger dermed stor plass.

Må holdes innendørs i store hegn.

Trenger spesialbygget terrarie med tropisk klima og regnsystem.

Blir minst 50 år eller mer.

De er sosiale, og bør holdes i grupper.

 

Anbefalt litteratur om arten

South American Tortoises, ‘Chelonoidis Carbonaria, C. Denticulata and C. Chilensis’ –  Sabine Vinke, Holgren Vetter, Thomas Vinke, Susanne Vetter

The Redfoot Manual: A Beginner’s Guide To The Redfoot Tortoise – Mike Pingleton

Red – Footed Tortoises in Captivity – Amanda Ebenhack

Red-Footed Tortoise. Red-Footed Tortoise Pet Owner’s Guide. Red-Footed Tortoise Care, Behavior, Diet, Interaction, Costs and Health. – Ben Team

https://redfootbreeder.com/

 

Skrevet av Camilla Bjerke

Print Friendly, PDF & Email