Thigmotaksis og valg av riktige gjemmesteder


Skrevet av Marius Sund

Thigmotaksis er nok et ukjent ord for de fleste av oss, heldigvis er det ikke viktig å kunne ordet, men vi må forstå hva det betyr for reptilholdet vårt. Jeg tar med den engelske forklaringen da jeg ikke kan se det blir brukt på norsk.

“Thigmotaxis: Movement of an organism toward or away from any object that provides a mechanical stimulus or touch.”

Ordet brukes for å forklare sky reptilers tendens til å foretrekke små og trange gjemmesteder, fremfor større og åpnere gjemmesteder. Hvorfor det er slik, og hvordan vi best kan tilrettelegge for dette er hva jeg vil forsøke å forklare her.
Har du noen gang prøvd å ta ut en slange fra et korkrør eller annet omsluttende og solid gjemmested? Det er vanskelig, de klemmer kroppen ut mot veggene på gjemmestedet og gjør det nærmest umulig å rikke på de. Dette er en av forsvarsmekanismene til mange slanger og øgler, spesielt de uten gift eller andre forsvar. Det gir de trygghet å vite at de kan klemme seg fast der de ligger, om det plutselig skulle skje noe. En annen fordel med å berøre nesten alle sider av et gjemmested er at da kan de forsikre seg om at det ikke kan komme rovdyr fra disse retningene, da de hele tiden kjenner veggen som beskytter. Dette er jo tross alt en av de viktige tingene vi jobber mot i reptilholdet vårt, å sikre at dyrene føler seg trygge. Et usikkert reptil vil stresse, og et stresset reptil vil gjerne slutte å spise, få nedsatt immunforsvar, utvikle sykdommer, være mottakelig for parasitter, eller andre plager. Gjemmesteder er altså svært viktige for sky reptiler, og noe vi må passe på at vi gjør riktig.

Men kan jeg ikke bare kjøpe den største hulen med en gang, så har den noe å vokse i?

Dessverre er det ikke så lett. Å starte opp med reptiler kan ofte bli litt dyrt, og da vil man gjerne spare penger der man kan, men dette er ikke stedet jeg anbefaler å spare penger. Da ender man fort opp med en liten usikker slange, som ikke vil få et trygt gjemmested før den blir voksen! Nedenfor er et bilde som viser forskjellen mellom Exo Terra sin minste hule, og en av de største til en kongepyton på noen måneder. I den minste hulen ligger den godt sammenkrøllet, og presser seg inntil veggene nesten hele veien rundt, mens den følger med på inngangen. I den største hulen fant den egentlig ikke helt roen, prøver å presse seg litt inntil veggene, men føler seg nok svært eksponert. Det er ikke en veldig naturlig positur for en hvilende kongepyton.

Samme slange, forskjellige størrelser på hulene. Foto: Marius Sund


En hule på varm side, og en hule på kald side.

Dette er det nok mange som har lest, og mange som har misforstått. Det er en litt uheldig setning, den er forenklet litt vel mye etter min mening. Hva mange ender opp med er et terrarie som egentlig ligner svært mye på bildet over. En hule på varm side, en hule på kald side, en vannskål i midten, og et hav av åpent område innimellom.Mange av reptilene på positivlisten er enten nattaktive eller skumringsaktive, og generelt sky reptiler. En leopardgekko som ligger i sin ene “varme hule” vil kanskje etterhvert bli for varm der inne, og behøver da å regulere ned kroppstemperaturen sin. Hvis dette skjer midt på dagen vil den nødig måtte forlate sitt trygge skjulested, og krysse en lys og åpen “ørken” for å komme seg til sin kalde hule. Nå er vi inne på trygghet og stress igjen, som igjen kan føre til problemer for dyrets helse. Jeg mener man bør prøve å ha flere gjemmesteder rundt i hele terrariet, spesielt til arter som leopardgekko og kongepyton er egentlig mer “rot” bedre, man skal ikke være veldig redd for å ha for mye innredning i terrariet. Istedenfor at gekkoen skal bli for varm i det ene varme gjemmestedet, og så flytte seg til det ene kalde, hvor den så begynner å bli for kald, og dermed må ut igjen for å flytte seg. Er det kanskje bedre å gi den muligheten til å velge noen “midt i mellom” gjemmesteder, også med forskjellige luftfuktighetsgrader.Jeg er selv veldig glad i å bruke korkrør, da de ser naturlige ut, og kan brukes på så mange måter. De kan graves ned for å lage underjordiske huler, de kan brukes som rør, enten liggende eller stående avhengig av art, de kan deles i to for å få to buede biter som kan ligge på bakken, stables oppå hverandre for å skape masse gjemmesteder innimellom alle bitene, osv. Nedenfor er et eksempel på et enkelt oppsett til en sky slange med flere forskjellige gjemmesteder, både over og under bakken. Dette er tatt rett etter det ble satt opp, siden har det blitt satt inn flere planter, som har fått grodd seg til og skaper skyggesteder det går an å ligge delvis eksponert, eller brukes til å bevege seg usett gjennom terrariet.

Det er mange veier til Rom. Noen liker korkrør, andre liker kunstige huler, det viktigste er at vi tilrettelegger ordentlig for at dyrene skal føle seg trygge. Det er egentlig ikke viktig hvordan gjemmestedene ser ut, men det er greit at det er litt tyngde på de eller at de er forholdsvis solide. En isboks eller lignende er ikke alltid et veldig egnet gjemmested til en tung slange som kongepyton, da de lett vil presse de opp og løfte de ved å prøve å legge seg ordentlig til rette inni der, men det kan kanskje fungere bedre til lettere bygde slanger eller gekkoer.

Print Friendly, PDF & Email