Skrevet av Camilla Bjerke
Vitenskapelig navn: Boa constrictor
Norsk navn: Kongeboa / Boa constrictor
Engelsk navn: Boa constrictor / Common boa
Introduksjon
Kongeboa er en av verdens mest populære slangearter å ha som hobbydyr. De er relativt lettstelte, har rolig temperament, er ufattelig vakre og er en av få slanger på positivlisten som kan bli store, uten at de utgjør noen fare. Generelt sett en veldig trivelig slangeart!
Klassifisering
Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Suborder: Serpentes
Familie: Boidae
Genus: Boa
Art: Boa constrictor
Det er en stor uenighet blant herpetologer når det gjelder klassifiseringen av kongeboa-artene. Det finnes 6 underarter som er enighet om, og de er:
Central boa constrictor ( Boa constrictor imperator )
Red-tailed boa constrictor ( Boa c. constrictor )
Clouded boa constrictor ( Boa c. nebulosus )
San Lucia boa constrictor ( Boa c. orophias )
Short-tailed boa constrictor ( Boa c. amarali )
Argentine boa constrictor ( Boa c. occidentalis )
Så finnes det 4 underarter som ikke alle herpetologer er enige om, og de er:
Nortwest Peruvian boa constrictor ( B. c. ortonii )
Peruvian black-tailed boa constrictor ( B. c. longicauda )
Ecuadoran black-bellied boa constrictor ( B. c. melanogaster )
Saboga Island boa constrictor ( B. c. sabogae )
I tillegg til underarter så finnes det også mange lokalitetsforskjeller innen de forskjellige underartene, og flere oppdrettere jobber konsekvent for å ivareta rene lokaliteter.
Blonde line, Bolivian (Boa constrictor amarali) Foto: Allison Theus/Crispy snakes
North Brazil locale (Boa constrictor) Foto: Allison Theus/Crispy snakes
MAXX Pink line, Argentine boa (Boa c. occidentalis) Foto: Allison Theus/Crispy snakes
Bastard-boa?
De mest vanlige underartene i hobbyen i Skandinavia, er Boa constrictor imperator og Boa constrictor constrictor, også forkortet til BCI og BCC. De aller fleste tilfeller er individene i Skandinavia superblandinger av både lokaliteter og underarter. Disse kalles for «bastard boaer», «blandingsboa», «dyrebutikk-boa» eller «vanlig boa», og har ofte en mer mørkebrun tone hvor halen tilslutt utvikler seg til å bli helt svart som voksen. Disse kalles ikke for red-tail boa, ettersom de helt åpenbart mangler den knallrøde halen.
Oppdatering 2017: Boa constrictor imperator har blitt opphøyet til en egen art og heter nå kun Boa imperator.
En vaskeekte bastard-boa! Rødfargen på halen vil etter all sannsynlighet bli mer svart etterhvert som den vokser opp. Foto: Marius Sund
Utseende
Det finnes mange variasjoner innenfor de forskjellige lokalitetene. Noen blir bare 1,5 meter mens andre kan bli opptil 3 meter. 3 meter lange kongeboaer er forøvrig sjeldent.
En tydelig forskjell mellom en Boa constrictor og en Boa imperator er hodeformen – imperatoren vil ha en mye kortere snute, og bredere hode enn constrictoren. Constrictoren vil ha en mye lengre og slankere snute. Boa imperator har også en tendens til å være mye mørkere i fargene med mye svarte og grå pigmenteringer, samt en mye rødligere mage. Constrictor vil være lysere i fargen, med mye røde pigmenter i markeringene og ofte en mye lysere mage, hvorav noen lokaliteter slik som Guyana og Suriname har vinrøde haler. Derav navnet «red tail» kommer fra. Boa constrictor imperator er ikke en «red tail».
De er relativt tunge i kroppen, rangerer mellom 3,5 kg til 15 kg som fullvoksen. Størrelsene varierer veldig utifra hvilken underart og lokasjon de er, Boa constrictor constrictor «guyana» lokalitet blir f.eks som regel kun 1,9 – 2,2 meter lang.
Kjønnsbestemmelse
Det finnes ingen veldig markerte forskjeller på hunn og hann som gjør kjønnsbestemmelser 100% riktige ved å bare se dem på utsiden, siden slangers kjønnsorganer sitter på innsiden av kroppen. Generelt sett blir hunnene en del større enn hannene, både i lengden og generelt i vekt, men det er ingen sikker måte å kjønnsbestemme på.
Skal du være helt sikker på kjønn så må man enten probe eller poppe de. Ved probing så føres et butt metallstykke inn i kloakken og så måler man hvor langt inn den går. På hunner går metallstykket knapt to-tre haleskjell nedover, mens hos hanner så går metallstykket ca 8-15 haleskjell nedover. Ved popping så finnes det en teknikk hvor man presser på halen slik at kjønnsorganene kommer ut av kloakken.
Probing og popping skal ikke gjøres av nybegynnere, da dette kan skade slangen alvorlig dersom det gjøres feil. Vi råder deg sterkt til å kontakte en erfaren som kan vise deg hvordan man gjør det.
Størrelse
De forskjellige underartene og lokalitetene har forskjellige gjennomsnittsstørrelser, alt mellom 1 meter – 3,5 meter, og mellom 5 – 15 kg. Individer som strekker seg opp til rundt 4 meter har også skjedd.
Nyfødte er ca 50-65 gram, og rundt 38 – 50 cm lange.
Alder
25 år – 30 år. Verdensrekorden er 40 år og 3 måneder, rekorden ble satt av en kongeboa som het Popeye som bodde i Philadelphia zoo i 1977.
Om dyret i naturen
Habitat
Boa imperator finnes i Mellom-Amerika, fra Mexico til Panama, samt helt nord i Sør-Amerika i Colombia, mens Boa constrictor constrictor holder til kun i Sør-Amerika.
Kongeboa trives godt i tett vegetasjon, men til tross for hva som er vanlig å anta, så trives arten i langt flere forskjellige biotoper enn som så. De er vanligst å se i utkanten av tette skoger, langs elver og bekker, i områder alt fra tropisk jungel til semi-ørken og generelle skogsområder. Eksempelvis Tarahumara lokaliteten til imperator finner man helt opp til 2000 meters høyde.
Naturlig atferd i naturen
Kongeboaer trives i de dype, mørke regnskoger av mellom- og Sør Amerika, og her vil de av og til ligge i ro under nedfalne trestammer, i kriker og kroker i fjellsprekker, og ellers gjemme seg langs bakken blant falne bladverk. Det er også vanlig å finne de klatrende i lave busker og høye trær, både juvenile og voksne kan bli sett alt fra rundt en meters høyde til 30 meter opp i trærne. Om dagen vil de tilbringe mesteparten av tiden i ro, mens om natten i ly av mørket vil de flytte seg rundt fra A til B, på jakt etter mat, make eller godt gjemmested.
På grunn av krympende regnskog takket være trehogst og økende områder med utbyggelse, så blir det mer og mer vanlig å se kongeboaer i mer og mer urbane strøk, langs åkrer og i nærheten av landsbyer. Slanger er opportunistiske, og vet å utnytte situasjoner hvor det enten er mye søppel eller husdyr (som igjen tiltrekker seg rotter) som kan føre til enkle måltider. I landsbyer og av og til storbyer kan man finne kongeboaer liggende i garasjer, oppe i taket og på loft – dersom oppdaget blir disse slangene ofte hentet av profesjonelle for å flytte de tilbake inn i jungelen.
Kosthold
Kongeboaer er opportunistiske jegere, og vil spise det meste som får plass inn i gapet. I naturen varierer menyen alt fra fugler, til iguaner til små pattedyr slik som gnagere og flaggermus. De er også notoriske for å jakte på husdyr i nærheten av landsbyer, som høns, katter og små hunder.
En Boa imperator i Costa Rica. Foto: Finn Spæren
Som hobbydyr
Tidlig historie
Da de første oppdagerne begynte å reise til tropiske Mellom- og Sør Amerika så ble de fengslet av hvor vakker kongeboaen var. I senere tid ble flere importert inn til USA fra Mexico, Colombia, Peru og Brasil i slutten av 60-tallet og tidlig 70-tallet. Siden den tid eksploderte kongeboaen i popularitet, og det ble utviklet både mutasjoner og forsøk på å beholde rene underarter og lokaliteter.
Popularitet
Kongeboaen har ikke helt nådd den samme popularitetsgraden som kongepytonen har, men den er fremdeles en svært vanlig slange å ha som hobbydyr. På grunn av sin størrelse og relativt høy pris på både rene lokaliteter og fargemutasjoner er kongeboa noe mindre attraktiv for «den vanlige mannen i gata».
Fargemutasjoner
Det finnes en rekke forskjellige mutasjoner hos kongeboaer – albino, motley, anery og hypo er blant de vanligste. De aller fleste mutasjoner er fra Boa constrictor imperator, med noen få unntak.
En juvenil kongeboa fra dyrebutikk, som er markert som “albino”. Foto: Marius Sund
Dersom man blander en Albino med en Anerythristic så kan man omsider produsere denne vakre tassen – Snow! Foto: Camilla Bjerke
Håndtering
Kongeboa er en art som tåler godt håndtering i korte økter. På grunn av boaens store apetitt så kan det være lurt å bruke en slangekrok for å fortelle boaen at nå skal den håndteres, ikke fôres. En slangekrok vil da “snappe” boaene ut av fôringsmodus og vil ikke reagere på en varm hånd like sultent lengre. Ikke alle kongeboaer er såpass, men noen kan være det, og med mindre man ønsker å bli bitt så er kroktrening lurt.
Ettersom de har en ganske tung kropp, så er det viktig å støtte kroppen godt opp under håndtering. Pass på å fordel vekten jevnt over. Hold håndteringsøktene korte, rundt 5 – 10 minutter maks, ettersom det er i terrariet boaen har sitt optimale miljø med tanke på temperaturer. Dersom slangen holdes nedskjølt i vanlig romtemperatur for lenge så kan slangen bli syk.
Husk å aldri la små barn håndtere voksne kongeboaer, da de kan være uforutsigbare dyr og man ønsker ikke at et barn blir bitt på hverken hender eller i ansiktet.
Stell og hold
Hva trenger jeg?
Terrarium, minimum 230 cm 100 cm 100 cm til en voksen på 2,5 meter. (Obs: Yngre, mindre dyr bør ha mindre terrarier.)
Varmematte og/eller varmepanel, for varmeskilder.
Armatur med lysstoffrør, eventuelt LED-lys.
Termostat.
Termometer, digital.
Hygrometer, digital.
Substrat.
Innredning i form av stein, tørt løv, røtter og planter.
Stor vannskål.
Terrarieoppsett
Siden kongeboaen lever i tropiske skoger, bør terrariet være laget av et materiale som tåler fuktighet. Terrarier i glass, plast eller tre behandlet med f.eks våtromsmembran fungerer godt. Det er viktig at terrariet har tilstrekkelig ventilasjon. Terrariets størrelse må naturlig nok være tilpasset størrelsen på dyret. Tenk på at ungen du anskaffer, etter få år vil måle nærmere 1,5 meter.
Det er vanlig å anbefale mindre terrarier dersom slangen er yngre, en av årsakene til det er at de fleste slangearter vil være mer nervøse dersom de blir satt i et veldig stort terrarium som ikke er godt nok innredet med rikelig av gjemmesteder og planter. Nervøse slanger vil sjeldent spise. Dette problemet har man forøvrig lite av når det gjelder kongeboa, da de ofte har en svært god fôringsrespons uansett, og kan lett trives i terrarier som har litt åpne plasser i seg. Allikevel, så vil det være lettere for deg som eier å finne igjen slangen på 40 cm i et 80cm langt terrarium fremfor i et godt beplantet terrarium på 250 cm. De aller fleste bruker “growing tubs”, altså plastikkbokser tilpasset slanger, det første leveåret eller så av nettopp denne årsaken.
Selv om kongeboa i første rekke er marklevende, anbefales det at terrariet innredes med klatremuligheter.
Det er viktig at det finnes gjemmesteder i terrariet. Disse kan bestå av korkrør, bokser av papp, plast eller tre, eller prefabrikkerte ”grotter” som kan kjøpes i zoohandelen. De fleste slanger liker å gjemme seg i trange hulrom. Tett kroppskontakt med omgivelsene gir god beskyttelse og reduserer uttørking. Pass på å ha gjemmesteder både i den kalde og i den varme delen av terrariet.
Terrariet bør ha en stor vannbeholder, slik at slangen har muligheten til å ligge i vann dersom den ønsker det.
Siden dette er svært tunge og store slanger i voksen alder, så vil de være «eksperter» på å ødelegge puslete planter. Ved dekorering av levende planter i terrariet bør du lage naturlige «stier» i terrariet som slangen kan følge slik at den unngår å måtte rasere planter for å kunne bevege seg. Fredsliljer, draketre, smaragdpalme, vindusblad og sjømannstrøst er hardføre planter som kan fungere i et kongeboa-terrarium.
Et godt terrarium for et voksent individ! 200x67x140 cm Foto: Stine Westlie
Dette oppsettet passer fint for juvenile som skal bo i midlertidig “growing tubs”. Slangen på bildet er akkurat i grenseland for å bli oppgradert til noe større. Foto: Camilla Bjerke
Substrat
I terrarier som det bør være litt luftfuktighet i, så vil valget av substrat ha mye å si. Aspen Snake bedding fungerer OK, men har en tendens til å suge fuktigheten ut av luften og kan gjøre terrariet veldig tørt. Sliter slangen din med hamskift så bør du ikke bruke aspen. Aspen har også lett for å mugne dersom du forsøker å kompensere med å spraye ofte i terrariet for å holde luftfuktigheten oppe.
Substrater som er gode å bruke, er blant annet Forest Floor mulch, kokos husk og Plantation soil. For å skape litt mer spennende teksturer i terrariet så kan disse substratene fint blandes sammen også. Forsøk å ha minimum 5-6 cm med dybde i substratet, desto tykkere substrat, desto bedre vil den holde på fuktigheten uten at du skal behøve å fukte ned terrariet hver dag.
Det eneste man virkelig skal holde seg unna å bruke er produkter laget av bartre som f.eks furu og gran, da dette er giftig for slanger.
Lys/Varme
Kongeboaens naturlige levested er skogbunnen i tropiske eller subtropiske skoger. Det betyr at lyset er dempet og at bakken ikke er sterkt oppvarmet av sola. Kongeboaen trives derfor med svak belysning i terrariet. 12 timers belysning per døgn gir normal døgnrytme.
De bør ha en generell temperatur i terrariet på ca 27-29 grader, med et varmehjørne hvor temperaturen går opp til 32 grader. Kongeboaer trenger dette varmehjørnet for å kunne fordøye mat skikkelig. Varmekilder kan være varmematter, varmepanel eller en varmelampe, men det er ytterst viktig at man bruker termostat som kontrollerer temperaturen på varmematten/panelet, og at kongeboaen ikke kan komme i direkte kontakt med hverken lyspærer eller lampen.
Digitale temperaturmålere er mye mer pålitelige enn analoge.
UVB-lys kan godt benyttes til kongeboa.
Varmestein bør aldri benyttes, da disse er notoriske for å gå i stykker og kan gi alvorlige brannskader på dyret ditt.
Luftfuktighet
Et sted mellom 50-60% bør luftfuktigheten ligge på. Dette kan oppnås med å benytte en stor vannskål som settes over området hvor en varmematte er, eller at man bruker substrat som holder godt på fuktigheten, samt levende planter i terrariet.
Har man feil luftfuktighet vil du se dette øyeblikkelig dersom hamskiftet ikke er fullstendig og heller «flasser av» i masse små biter. Eller at slangen ikke engang klarer å få av seg hamskiftet overhode og ser helt rynkete ut over hele kroppen. Dersom dette skjer må du fikse luftfuktigheten din, ellers vil dyret ditt få store problemer.
Foring
Kongeboa er kjent for å ha en voldsom appetitt, og sier sjeldent neitakk til et måltid. Boaer har forøvrig en tregere metabolisme enn f.eks pyton og snoker, og bør derfor mates sjeldnere. Voksne boaer bør ikke mates oftere enn hver tredje til fjerde uke med en stor rotte eller liten kanin, alt ettersom hvor stor kongeboaen er. Dersom slangen allerede er på den tykke siden, så rådes det sterkt til å øke ventetiden mellom hver fôring.
Ungdyr kan mates hver 7 – 12 dag med passende byttedyr i form av mus eller rotte.
Husk å bruk en lang pinsett/klype ved fôring av boaer – de er svært entusiastiske under fôring, og de smeller hardt og godt fast når de tror de har tatt tak i byttedyret. Det er veldig, veldig kjipt dersom de bommer og treffer hånda di i stedet.
Kan flere holde sammen?
Slanger er solitære rovdyr, og generelt sett betyr en annen slange i nærheten konkurranse for enten mat eller det beste gjemmestedet, og kan lede til stress. De har ingen sosiale behov som f.eks pattedyr kan ha, og får derfor ingenting ut av å ha en «burkompis».
Siden boaer også føder levende, så kan du også få problemer med uønskede ungekull. Graviditetstegn er ikke lett å se hos slanger med mindre du vet hva du faktisk skal se etter, så overraskelseskull kan skje. Er du ikke forberedt på ungekull så kan dette fort bli en vanskelig og svært dyr affære.
Kongeboaer har i flere land blitt en overflødig art på markedet, nettopp pga at de er levendefødende og blir holdt sammen i par. Det har ikke vært uvanlig å se «bastard boaer» som blir solgt for så lite som 150 kr i andre land. Dette er ikke en utvikling vi ønsker å se i Norge, og håper eiere er forsvarlige nok til at vi unngår dette.
Kongeboaer har også i noen tilfeller spist hverandre.
På grunn av disse punktene så anbefales derfor sterkt å alltid holde slanger separert, med mindre du har et seriøst og gjennomtenkt avlsprosjekt på gang.
Les mer om å ha slanger sammen her.
Boa constrictor constrictor, guyana lokalitet. Foto: Marius Sund
Vanlige sykdommer og problemer
Generelt
Generelt sett er kongeboaer sunne dyr dersom de holdes under riktige forhold. Som med alle andre slanger, så er det en rekke sykdommer og skader de kan pådra seg dersom terrariet ikke møter standarden.
Overvekt
Det er ikke alle som tenker over at slanger kan bli overvektige, men det kan de bli så absolutt. Og kongeboaer er kanskje den slangearten av alle som man ser aller mest grov overvekt på. Normalt sett vil slanger ha et fettlager i den nederste delen av kroppen sin ovenfor kloakken, og dersom slangen får mer mat enn den skal ha vil disse fettlagerne spre seg videre oppover kroppen. Når fedmen har blitt så synlig at boaen har runde valker nedover halen så kategoriseres slangen som sykelig overvektig. Overvekt er like skadelig for slanger som for mennesker, og bør i aller høyeste grad unngås ved å ha en fornuftig fôringsrutine, og gi slangen et terrarium hvor den kan bruke kroppen litt.
En kongeboa i god fysisk helse skal ha en mer firkantet form nedover kroppen, litt som en formloff.
De aller fleste slanger i fangenskap er noe overvektige i forhold til sine naturlige artsfrender, på grunn av stabil matkilde og at de er i mindre aktivitet.
Brannskader
Brannskader er direkte resultat av feiloppsatte varmekilder. Det kan være en varmelampe som ikke er skikkelig sikret slik at slangen ikke kan få direktekontakt, eller at lampen henger for lavt over bakken slik at slangen brenner ryggen sin når den varmer seg. Varmematter som ikke er tilkoblet termostat er også en stor brannfare. Det er meget viktig å bruke termostat på varmekilder som varmekabler og varmematter, fordi disse kan plutselig bli brennvarme uten at det er så lett å oppdage det før det er for sent.
Varmestein skal aldri, aldri brukes til reptiler, da disse er notorisk kjent for å gå i stykker.
Luftveisinfeksjon
Luftveisinfeksjon er ofte et resultat av stress fra enten upassende terrarium, vært trekk i terrariet eller parasitter og midd. Symptomer kan være hvesing i pusten, snørrbobler ut av nesebor eller spyttbobler ut av munnen. Veterinær må kontaktes, og sykdommen behandles greit med antibiotika. Luftveisinfeksjon er svært smittsomt til andre slanger!
Skjellråte
Kongeboaer krever et miljø med moderat luftfuktighet, men skal ikke ligge på et konstant vått underlag, spesielt hvis substratet ikke er 100% rent for avfallsstoffer i tillegg. Under slike forhold kan det oppstå en oppblomstring av bakterier som fører til infeksjon under skjellene på buken. Dette kan sees som misfargede flekker på bukskjellene, hvor skjellene også vil føles væskende og rosa/såre ut. Dette vil hurtig utvikle seg til alvorlige infeksjoner dersom det ikke tas tak i øyeblikkelig.
Munnråte
Hos dyr som har dårlig helsetilstand på grunn av dårlig foring, for lave temperaturer eller for tørr luft, kan bakterier som normalt finnes i munnhulen fremkalle sår og skorper. Tilstanden oppdages gjerne ved at leppene ikke slutter helt sammen, og man finner gulbrune skorper på tannkjøttet.
Inclusion Body Disease (IBD)
IBD er en fatal sykdom påført trolig av et virus. Dette viruset kan både boa og pyton (boids) få og de påvirker dyrene litt annerledes selv om utfallet forblir det samme. Boaer kan være bærere av viruset en stund før man faktisk ser symptomer, mens hos pyton vil infeksjonen bli synlig relativt raskt. IBD er 100% dødelig og det finnes ingen kur for det. Det er samtidig svært smittsomt, og dyr man mistenker eller har fått diagnosen IBD hos bør holdes 100% adskilt fra andre dyr.
Symptomer kan være merkelige, ubalanserte hodebevegelser og «cork-screwing» hvor hele hodet og nakken tar loops om igjen og om igjen. (obs, må ikke forvirres med «wobble», en liknende bevegelse som er tilknyttet diverse morpher.) Infiserte dyr vil også slite med å kunne hogge og kvele byttedyr riktig.
Midd kan også spre IBD-infeksjonen dersom de har vært på dyr med IBD.
IBD er relativt sjeldent, heldigvis, men er et godt eksempel på hvorfor man bør ha dyrene sine i karantene før man har de på samme rom. Det har skjedd tidligere at store kolleksjoner av slanger har dødd pga èn nyankommet, infisert slange.
Hypo Motley IMG ph RDR, Boa constrictor. Foto: Camilla Bjerke
Oppdrett
Innledning
Oppdrett er en stor del av hobbyen for mange reptileiere, men før vi går inn i hvordan få til et suksessfullt oppdrett av kongeboaer så ønsker vi å opplyse litt om temaet for alle som vurderer å prøve å avle på boaene sine. NHF ønsker å se flere seriøse, norske oppdrettere, og med å drive oppdrett så følger det mye ansvar. Oppdrett må nøye planlegges og er ikke noe som bør gjøres med en «på sparket» mentalitet.
1) Først og fremst – før man i det hele tatt vurderer oppdrett, bør man ha noen års erfaring bak stell og hold av arten, og at man er godt informert om godt og korrekt terrarieoppsett for arten. Dette er for å sikre god helse blant dine avlsdyr og deres avkom.
2) Bør dyrene dine avles på? Bare fordi du har en hunn og en hann så betyr det ikke at de nødvendigvis trenger å produsere avkom. Det finnes så utallige mange bastarder innen kongeboaverdenen, og dersom man ikke vet genetikken (både når det kommer til mutasjoner og lokaliteter) så bør man tenke seg om før man avler frem enda flere potensielle bastarder. Dersom kongeboa-oppdrett er noe du seriøst ønsker å drive med, så finn deg heller gode avlsdyr i enten form av rene lokaliteter eller fargemutasjoner du syns er spennende. Ønsker du å bidra til flere bastard-blandinger eller ønsker du å drive et seriøst oppdrett med rene blodslinjer?
Ikke minst, kun friske, defektfrie individer bør avles på.
3) Oppdrett er dyrt! Kongeboaer kan potensielt få opptil 40 unger, og alle disse trenger et sted å bo som skal varmes opp, og så skal de mates hver uke. Man må også ha råd til veterinær dersom det skulle oppstå komplikasjoner med enten foreldredyrene eller avkommet. Potensielt vil du måtte huse ungene til de er et år gamle før du kanskje får solgt dem, og da krever de større leveområder med tiden.
Velge avlsdyr
Hanner bør være over 2,5 år gamle, og hunner bør være minimum 4 år gamle og ca 2 meter lange før man forsøker å bruke dem i avl. Enkelte velger å heller vente til hunnen er ca 5 år, da det er større garanti for at hunnen da er 100% klar og stor nok til å produsere avkom trygt.
Dersom ren genetikk eller fargemutasjonsavl er noe som interesserer deg, så er det viktig å sette seg inn i hvilke gener og linjer du ønsker å avle på. Har du rene blodslinjer med lokaliteter bør du ikke blande disse. Bruk heller god tid på å finne passende avlspar til avlsprosjektet du ønsker å produsere.
Mer informasjon om oppdrett kommer senere!
Boa constrictor constrictor, Pokigron Surinam lokalitet. Foto: Marius Sund
Tenk over dette før kjøp
Hva skal man se etter
Skal du kjøpe en kongeboa er det viktig å se nøye på den for å sjekke om den virker oppvakt og frisk. Det er viktig å vite at den spiser bra, så forhør deg med oppdretter om dette.
Vær også på vakt dersom dyret ligger og bader i vannskålen, da dette kan være et tegn på at slangen har midd.
Dyret skal være fri for hamrester, og ha skinnende, klare skjell over hele kroppen. Huden skal virke stram og fin, og ikke rynkete. Rynkete hud er tegn på dehydrering.
Vær obs på at spesielt unge individer av denne arten kan være ganske defensive som små, og vil stort sett roe seg med alderen.
Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp
Spør selgeren om dyret spiser regelmessig. Kjøp aldri en nyfødt slange som ikke har fått i seg minst 5 måltider først.
Spør gjerne om alder på dyret. Ikke kjøp dyr som er yngre enn 2 måneder.
Dersom du har mistanke om viltfangst, så styr unna – viltfangede dyr er ikke bare ulovlig i Norge, men vil også by på en haug av problemer for deg som eier med at dyret ikke vil spise eller kan være infisert av innvollsorm eller andre sykdommer.
Er kongeboa noe for deg?
Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr
Kongeboaer er svært trivelige og robuste slanger å ha, og det er svært mange eiere som har kongeboa som sitt første dyr.
Ved anskaffelse av en kongeboa må du være forberedt på å kunne gi dem et stort terrarium, og dersom din boa blir av de større variantene så bør dette terrariet være hjemmelaget. På markedet nå så finnes det ingen som produserer ferdigterrarier i den størrelsen som en fullvoksen kongeboa på 2,5 -3 meter vil trenge.
Mest vanlig og anbefalt dersom man er ny rundt reptiler, er å heller kjøpe et ungt individ på ca 6-12 måneder gammel – da har du muligheten til å «vokse sammen» med dyret, og det vil ikke virke like overveldende som å kjøpe en fullvoksen boa. Fullvoksne boaer er sterke, tunge dyr som ikke alltid er like enkle å håndtere, og er man litt usikker og stoler ikke helt på dyret så kan det fort bli en litt ekkel situasjon. Derfor, kjøp heller et yngre individ som du kan lære deg å kjenne og få positive erfaringer med.
På grunn av at det er så mange underarter og lokaliteter med varierende størrelse, så er det vanskelig å vite nøyaktig hvor stor din kongeboa vil bli med mindre du vet nøyaktig hvilke linje og underart den er. Har du mulighet til å ha plass til en potensielt 3,5 meter lang slange?
Fordeler og utfordringer ved hold av arten
Positiv:
- Robust og hardfør.
- God fôringsrespons.
- Fin størrelse for de som vil ha litt større slanger.
- Tåler håndtering greit.
Utfordringer:
- Blir relativt stor og tung.
- Bitt fra en fullvoksen kan være litt smertefullt.
- Føder levende unger og får relativt store kull. Ikke ha to slanger sammen i samme terrariet.
- På grunn av størrelsen er de plasskrevende, og det kan være utfordrende å finne store nok terrarier.
- Terrariet må ikke stå i trekk, da det fort kan føre til luftveisinfeksjoner.
Anbefalt litteratur om arten
Complete Boa Constrictor: A Comprehensive Guide to the Care, Breeding, and Geographic Races – Vincent Russo
cuttingedgeherp.com
boa-constrictors.com
Skrevet av Camilla Bjerke
