Har du sett en kul øgle og tenkt for deg selv hvorfor den ikke er lovlig i Norge, den er jo helt ufarlig? Da bør du lese videre!
I Norge ble det 15. august 2017 innført en såkalt positivliste for hold av reptiler i privat eie. Dette innebærer at noen få utvalgte arter er lovlige å eie, omsette, og importere, mens resten av reptilartene utenom listen fortsatt er ulovlige. Flere andre land har valgt å ha en negativliste, som da er en liste over arter som vil være ulovlige å holde. Ofte består denne av dødelig giftige slanger, krokodilledyr, store øgler, og store slanger.
En negativliste er i manges øyne kanskje en bedre løsning, da det er enklere å risikovurdere og velge ut noen få arter som er farlige, hvor det er stor fare for ulovlig viltfangst, eller andre gode grunnlag. Istedenfor å velge ut noen få arter som er greie å holde, og overse mange hundre arter som er like greie å holde. En negativliste ble også foreslått den gang man begynte å jobbe med en lovendring, men det var ikke ønsket fra myndighetenes side, de ønsket en positivliste. Og da ble det til å jobbe rundt det.
Når det gjelder hvorfor akkurat de 19 artene som er på listen endte opp der er dette en lang historie. Artene har blitt valgt ut av erfarne herpetologer på flere grunnlag. Som for eksempel hvor enkle de er å holde, et av kravene til listen var at artene skulle ikke være så krevende at de ble ekskludert i de fleste hjem. En annen ting var at de skulle være ufarlige, klart alle dyr med en munn kan bite, men dette skulle ikke være livsfarlige dyr man lovliggjorde. Artene kunne ikke overleve i norsk natur eller påføre noen skade på norsk fauna om de skulle rømme eller slippes ut. I tillegg til flere andre hensyn. Deretter har listen vært gjennom en rekke faginstanser for å vurderes på alle mulige måter, VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet) produserte deres mest omfattende rapport på hele 124 sider hvor de vurderte de foreslåtte artene. Det har altså vært en omfattende prosess, alle endringene på listen og grunnene til hvorfor kan leses her.
Mosegekkoen (Mniarogekko chahoua) er ikke så ulik sin nære slektning kranset gekko (Correlophus ciliatus) med tanke på stell og hold, men siden kranset gekko er den mest utbredte av de to i hobbyen ble den ikke med på listen i denne omgang.
Så hvorfor ble ikke tykkhalegekkoen (Hemitheconyx caudicinctus) tillatt istedenfor leopardgekkoen (Eublepharis macularius), eller hvorfor ble ikke begge tillatt, når begge er like enkle å holde? Vel leopardgekkoen er en av de desidert mest holdte øgleartene verden over, det er ikke nødvendigvis noen problemer som gjør at tykkhalegekkoen ikke kunne blitt med på listen, men leopardgekkoen er bare mer ettertraktet. Når man allerede er begrenset til å velge ut 30 arter av både reptiler og amfibier er det viktig å prøve å få så stort mangfold som mulig, slik at det finnes noe for enhver smak. Med over 10 000 reptilarter i verden, og over 7000 amfibiearter, er det mye å velge mellom. Man ville gjerne velge ut noen frosker, padder, noen salamandere, både vannlevende og landlevende, gekkoer, agamer, firfisler, varaner, kameleoner, noe fra ørken, noe fra regnskog, trelevende slanger, bakkelevende slanger, store slanger, små slanger, vannskilpadder, landskilpadder, osv, osv. Nå skjønner man kanskje at å oppta to plasser på en såpass kort liste med to arter som nærmest er identiske, ikke er en veldig god strategi.
Flekkpyton (Antaresia maculosa) tilhører de australske dvergpytonene, noe som gjør den til en fint alternativ til en eventuell utvidelse av listen da den er liten og ufarlig, samt at det ikke drives viltfangst av arten til privat hold utenfor Australia.
Vil listen utvides etter hvert? Det er umulig å si, akkurat nå er vi mest glade for endelig å ha fått godkjent noen få arter. Det vi ser kan bli en utfordring fremover, og allerede, er taksonomiske endringer, altså at arter endrer navn og familier. Etter hvert som det forskes mer på dyrene rundt i verden øker forståelsen, og det som en gang ble regnet å være en underart av Boa constrictor (kongeboaen) kan nå vise seg å være en helt egen art, Boa imperator. Hva skjer da med individene av den arten som ble regnet å være lovlige i Norge? Dette er en av grunnene til at listen bør kunne være dynamisk, og i hvert fall endres i takt med taksonomiske endringer.
Tigerpyton (Python bivittatus) er en art som trolig ikke kommer på noen positivliste i Norge med det første grunnet sin store størrelse.
