Regnbueboa

Skrevet av: Pål Sørensen, Camilla Bjerke

Vitenskapelig navn: Epicrates cenchria

Norsk navn: Regnbueboa

Engelsk navn: Rainbow boa

Introduksjon

Regnbueboaen er en mellomstor, slankbygget kvelerslange som lever i Sør- og Mellom-Amerika. Skjellene på denne slangen er iriserende, dvs. de bryter og reflekterer lyset slik at dyret skinner i regnbuens farger. Fenomenet har gitt arten dens navn, og har også bidratt til dens popularitet i terrariehobbyen.

Klassifiering

Det er beskrevet 9 underarter av regnbueboaen:

Epicrates cenchria cenchria Brasiliansk eller rød regnbueboa

Epicrates cenchria maurus Columbiansk eller brun regnbueboa

Epicrates cenchria alvarezi Argentinsk regnbueboa

Epicrates cenchria assisi Caatinga-regnbueboa

Epicrates cenchria barbouri Marajo Island-regnbueboa

Epicrates cenchria crassus Paraguayansk regnbueboa

Epicrates cenchria gaigei Peruviansk regnbueboa

Epicrates cenchria hygrophilus Espirito Santo-regnbueboa

Epicrates cenchria polylepis Central highland-regnbueboa

På grunnlag av nyere undersøkelser av både bygningstrekk (Passos & Fernandes 2008) og av genetikk og økologi (Riveira m. fl. 2011) er det foreslått å splitte opp arten i fem nye arter: E. cenchria, E. maurus, E. assisi, E. crassus og E. alvarezi. Siden regnbueboaene lenge har vært behandlet som én art innenfor terrariehobbyen, vil dette faktabladet også følge denne praksisen.

I Norge vil de to øverste artene i denne listen være mest vanlig og tilgjengelig.

Utseende

Det er stor forskjell på underartene av regnbueboaen. Generelt kan man si at dyr fra fuktige skoger i Amazonasregionen har oransje eller rødlig bunnfarge, mens dyr fra tørrere skoger sør og nord i utbredelsesområdet, er brune i fargen. Dyr fra sentrale deler av utbredelsesområdet er rødbrune med sorte, ringformede tegninger langs ryggen. Kroppssidene har sorte flekker med et lysere halvmåneformet felt på oversiden. Hodet har en sort midtlinje og to sorte linjer fra øyet til nakken.

Den nordlige underarten, kolumbiansk regnbueboa, har liknende tegninger, men tegningene er mindre regelmessige. Bunnfargen er brun. Med alderen blir tegningene mindre tydelige, slik at dyret fremstår mer ensfarget.

Hos de sørligste underartene, fra Argentina og Paraguay, er ryggen mørkere enn kroppssidene. Langs ryggen løper rekker av lyse flekker, ofte uten mørk kant.

Regnbueboaen er en av få slangearter som viser fargeforandring gjennom døgnet. Om natten blir sidene på kroppen mye lysere. Tydeligst er dette hos de rødlige underartene, som ellers har lik farge på rygg og kroppssider.

Som flere andre arter av kvelerslanger, har regnbueboaen varmesansorganer i leppene. Små groper mellom skjellene registrerer varmeutstråling fra varmblodige byttedyr.

Kjønnsbestemmelse

Som fullvoksne er hunner generelt lengre og større enn hanner, men for å vite nøyaktig kjønn er det mest presist å enten poppe eller probe. Les meir om probing og popping her. (kommer snart)

Ellers hos slanger er det svært lite kjønnsforskjeller både i atferd og utseendet.

Størrelse

Regnbueboaen kan nå en lengde på 2 meter, men normal lengde på voksne dyr ligger rundt 1,5 meter, og opptil rundt 4 kg. Hunner blir normalt noe større og kraftigere enn hanner.

Alder

Forventet levealder er 20 til 25 år.

Om dyret i naturen

Habitat

Regnbueboaen er en typisk skoglevende art. Den er i første rekke en marklevende (terrestrisk) art, men kan også klatre i trær. Arten finnes ofte i nærheten av vann, og kan også bade. I de fuktige skogene i Amazonasområdet er temperaturen på skogbunnen stabil og luftfuktigheten høy. I de nordlige og sørlige delene av utbredelsesområdet, og i det østlige Brazil lever regnbueboaen i tørrere skoger. Her vil det også være større variasjon i temperaturen, både gjennom døgnet og i løpet av året.

Naturlig atferd i naturen

Regnbueboaen tilbringer normalt dagen skjult i jordhull, løv eller tett vegetasjon. Jaktstrategien er i første rekke bakholdsangrep, det vil si at slangen ligger i ro og fanger byttedyr som kommer innenfor rekkevidde. Boaen tilbringer ofte flere døgn på samme sted før den foretar en forflytning. Dette skjer vanligvis om natten.

Unger av regnbueboaen er normalt svært aggressive og hugger etter alt de oppfatter som en trussel. Denne atferden avtar imidlertid raskt med alderen. I terrarium vil tilvenning til dyreholder og til nødvendig håndtering også bidra til at større dyr normalt aldri viser tegn til aggresjon.

Svært nervøse eller stressede dyr kan rulle sammen halen til en knute, og løfte denne opp fra underlaget. Den sammenrullede halen skal illudere et hode. Dette er en forsvarsmekanisme som skal lede angriperens oppmerksomhet vekk fra det egentlige hodet. Denne atferden sees ytterst sjelden hos dyr i terrarium.

En regnbueboa som slapper av ved en elvebredde i Amazonas. Foto: Andrew Snyder

Kosthold

I naturen består spiser regnbueboaen det meste av små pattedyr, og noe fugl.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Arten har en lang fartstid som terrariedyr. På 1970-tallet var den nordlige underarten, columbiansk eller brun regnbueboa (E. c. maurus) praktisk talt enerådende i Skandinavia. I løpet av 80-årene ble rød, eller brasiliansk regnbueboa (E. c. cenchria) importert, og etter hvert også oppdrettet. Siden har den røde underarten mer eller mindre fortrengt den brune innen terrariehobbyen.

Regnbueboaer er uten tvil fantastisk flotte dyr! Foto: Hardin Herpetologica

Popularitet

Moderat størrelse og liten aggressivitet, i det minste hos voksne dyr, gjør at mange ønsker seg denne arten, fremfor større arter av kvelerslanger. Særlig har den fargerike, røde regnbueboaen oppnådd stor popularitet, og er nå et utbredt terrariedyr. Selektiv avl på fargesterke individer og nye fargevarianter av både denne og den columbianske underarten vil sikkert bidra til å opprettholde populariteten til regnbueboaen.

Argentinsk (E. c. alvarezi) og Paraguay-boa (E. c. crassus) forekommer også i hobbyen, men har ikke oppnådd særlig stor popularitet eller utbredelse.

Fargemutasjoner

Innenfor underartene rød og brun regnbueboa er det nå kjent en rekke fargevarianter. Både hypomelanistiske dyr (lite sort pigment), amelanistiske (uten sort pigment), anerytristiske (uten rødt pigment), calico (bortfall av pigment på deler av kroppen), leucister (rent hvite med pigmenterte øyne) og stripete individer er nå tilgjengelige innenfor terrariehobbyen, riktignok i svært begrenset antall.

Foto: Rainbow-R-Us Reptiles

Håndtering

Generelt sett så skal ikke reptiler håndteres jevnlig, da håndtering vil oppleves som stressende i varierende grad hos forskjellige reptiler. Noen tåler håndtering bedre enn andre, og dette vil du legge merke til på kroppspråket deres. Er de rolige og myke i bevegelsene sine når du har dyret i hendene, så betyr dette at dyret er rolig og ikke veldig stresset. Dersom du føler at dyret forsøker å flykte og komme seg unna med kjappe bevegelser så er dette en indikasjon på at den ikke setter spesielt pris på håndteringen. Slike dyr kan man forsøke å håndtere litt oftere i rolige omgivelser i håp om at de vil etter hvert lære seg at håndtering ikke er så skummelt – men vær forberedt på at det er ikke alle dyr som vil roe seg.

Håndtering bør ikke skje oftere enn 1-2 ganger i uken, eller over lengre periode enn ca 10-15 minutter. Dette har ikke kun noe med stress å gjøre, men også det faktum at terrariet har temperaturer som er tilpasset dyret, og dersom dyret blir kjølt ned for lenge i vanlig romtemperatur så risikerer du leie sykdommer slik som luftveisinfeksjoner.

Ikke under noen omstendigheter bør reptiler få gå fritt i huset uten tilsyn, selv for et øyeblikk, ei heller være tett sammen med andre kjæledyr som f.eks en hund eller katt.

Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium, minimum 150 cm 60 cm 60 cm til en voksen, mindre terrarium til ungdyr under 2 år.

Varmematte og/eller varmepanel, for varmeskilder.

Armatur med lysstoffrør, eventuelt LED-lys.

Termostat.

Termometer, digital.

Hygrometer, digital.

Substrat.

Innredning i form av stein, tørt løv, røtter og planter.

Stor vannskål.

Terrarieoppsett

Siden regnbueboaen lever i fuktige skoger, bør terrariet være laget av et materiale som tåler fuktighet. Terrarier i glass eller plast fungerer godt. Det er viktig at terrariet har tilstrekkelig ventilasjon. Terrariets størrelse må naturlig nok være tilpasset størrelsen på dyret. Tenk på at ungen du anskaffer, etter få år vil måle nærmere 1,5 meter. Vær imidlertid oppmerksom på at små slanger ofte kan føle seg utrygge i store, åpne terrarier. Dette kan føre til at de ikke vil ta til seg føde. Gi rikelig med trange gjemmesteder, eller start med et lite terrarium.

Selv om regnbueboaer i første rekke er marklevende, anbefales det at terrariet innredes med klatremuligheter.

Det er viktig at det finnes gjemmesteder i terrariet. Disse kan bestå av korkrør, bokser av papp, plast eller tre, eller prefabrikerte ”grotter” som kan kjøpes i zoohandelen. De fleste slanger liker å gjemme seg i trange hulrom. Tett kroppskontakt med omgivelsene gir god beskyttelse og reduserer uttørking. Pass på å ha gjemmesteder både i den kalde og i den varme delen av terrariet.

Terrariet bør ha en stor vannbeholder, slik at slangen har muligheten til å ligge i vann dersom den ønsker det.

Flott innredet terrarium! Foto: Stefan Pätzold

Terrarium perfekt for et ungt individ. Legg merke til stor vannskål og dypt substrat for å holde godt på luftfuktigheten. Foto: Barbara Modes

Substrat

Regnbueboaen krever et relativt fuktig miljø. Bark eller kokosfiber kan holde på fuktighet uten at substratet blir direkte vått på overflaten. Det er viktig at slangen ikke blir liggende på klissvått substrat, det blir tilslutt bare en bakteriebombe og ender med bukråte.

Lys/Varme

Regnbueboaens naturlige levested er skogbunnen i tropiske eller subtropiske skoger. Det betyr at lyset er dempet og at bakken ikke er sterkt oppvarmet av sola. Regnbueboaen trives derfor med svak belysning i terrariet. 12 timers belysning per døgn gir normal døgnrytme. UV-belysning er ikke nødvendig. Den trenger heller ikke noen ”hot spot” med sterk oppvarming. Terrariet bør allikevel innredes slik at det har én varm og én noe kjøligere ende.

Det må finnes gjemmesteder på begge steder. Temperaturen i den varme sonen bør ligge på 30 °C, andre steder i terrariet kan temperaturen være 25-26 °C. Om natten kan temperaturen senkes et par grader. En temperaturgradient skapes enklest ved hjelp av en varmekabel eller varmematte plassert på undersiden av terrariet. Ikke plasser varmekilden inne i terrariet, slik at slangen kan komme i direkte kontakt med den. Regnbueboaen trives med stabile temperaturer. Bruk en termostat for å unngå store temperatursvingninger.

Digitale temperaturmålere er mye mer pålitelige enn analoge.

UVA-lys kan godt benyttes til regnbueboa.

Tørt løv er både dekorativt og gir litt ekstra gjemsel for nervøse, yngre slanger. Foto: Hardin Herpetologica

Luftfuktighet

Regnbueboaen krever høy luftfuktighet for å trives, gjerne over 70 % relativ luftfuktighet. Særlig unger er utsatt for uttørking. Denne arten er så tilpasset høy luftfuktighet at den ikke automatisk vil kompensere for uttørking ved å drikke. I et tørt miljø kan dyret derfor tørke ut selv om det finnes drikkevann til stede. Sørg for å holde høy luftfuktighet ved å dusje terrariet regelmessig. Bruk av en såkalt fuktboks anbefales, særlig til unge individer. En fuktboks fungerer som et gjemmested, og kan bestå av en plastboks med fuktig (ikke våt) torvmose.

Digitale hygrometre er mye mer pålitelige enn analoge.

Foring

En frisk regnbueboa har god appetitt, og kan fores med mus, rotter eller kyllinger. Foring kan gjerne foregå på kvelden, når slangen er mest aktiv og i jaktmodus. Juveniler skal mates oftere enn en voksen en, gjerne hver 5-7 dag med passende stor bytte. Man måler størrelsen på maten utifra det tykkeste området på slangens kropp, slik at maten ikke blir mye større enn selve slangen. Voksne regnbueboaer kan mates hver 7 – 10 dag med en passe stor rotte eller et par kyllinger. Regnbueboaer er utsatt for å bli overvektige i fangenskap, så derfor må du passe litt på hvor mye og hvor ofte du mater den.

Etter fôring er det viktig å ikke håndtere slangen, da dette vil stresse dem og risikere at slangen kaster opp maten igjen. La slangen være i fred minst 24-48 timer.

Kan flere holde sammen?

Som slanger flest, er regnbueboaen lite sosial. Det anbefales derfor å holde dyrene enkeltvis. Dette gjør at man unngår konflikt og skader som lett oppstår ved foring av flere individer i samme terrarium. I forbindelse med kurtise og paring kan hanner utføre brytekamper, der de forsøker å presse hverandre vekk.

Husk at uansett hva du velger for dine dyr, så vil det alltid være tryggest å huse slanger enkeltvis fremfor sammen.

Vanlige sykdommer

Generelt

Regnbueboaen skal holdes i noe fuktigere miljø enn mange andre slangearter. Et fuktig miljø, kombinert med dårlig ventilasjon, gir ekstra god grobunn for sopp og bakterier. God hygiene er derfor ekstra viktig ved hold av denne arten. Sørg for at vannbeholder holdes rein, at ekskrementer fjernes så raskt som mulig og at bunnlaget i terrariet byttes jevnlig.

Skjellråte

Regnbueboaen krever et miljø med høy luftfuktighet, men skal ikke ligge på et vått underlag. Under slike forhold kan det oppstå infeksjon under skjellene på buken. Dette kan sees som misfargede flekker på bukskjellene. I forbindelse med hudskifte vil bukskjellene, som ellers er hvite, bli farget rosa. Dette er imidlertid en naturlig endring.

Munnråte

Hos dyr som har dårlig helsetilstand på grunn av dårlig foring, for lave temperaturer eller for tørr luft, kan bakterier som normalt finnes i munnhulen fremkalle sår og skorper. Tilstanden oppdages gjerne ved at leppene ikke slutter helt sammen, og man finner gulbrune skorper på tannkjøttet.

Luftveisinfeksjoner

Dyr med dårlig helsetilstand, og særlig dyr som er holdt ved for lave temperaturer, kan utvikle luftveisinfeksjoner. Dette oppdager man normalt ved at man hører hveselyder når slangen puster. Ofte åpner dyret kjeften ved pusting og man kan se bobler i munn eller neseåpninger. Dette er også kjent som «RI» i reptilmiljøet, som står for Respiratory Infection.

Luftveisinfeksjoner er alvorlig og potensielt dødelig for reptiler, da reptiler ikke kan hoste opp snørr og slim ut av luftveiene, og bør derfor oppsøke veterinær for behandling så snart som mulig.

Oppdrett

OBS: Hos alle arter hvor nedsenking av temperatur er en del av å få dyrene inn i parringsmodus, så ønsker vi å sette et stort varselstegn på at dette bør kun gjøres av kyndige, erfarne folk som forstår terrarietemperatur og dyrene sine godt. Dersom en ukyndig person prøver seg på dette kan resultatene være katastrofale, og i verste fall ende i sykdom og død hos dyret. Dette er derfor ikke noe nybegynnere skal prøve seg på.

Hanner bør være minimum 2,5 år og 1500 gram, og hunner bør være minimum 3,5 år og 2000 gram før man forsøker seg på oppdrett med individene. Dette er absolutte minimum, og det er bare positivt dersom man venter et år til før man forsøker å avle på dem.

De fleste boa-arter ser ut til å ha veldig godt av en liten periode med noe lavere temperaturer for egg- og spermproduksjon.

Hunner bør kun avles på annenhvert år, da nedkjølingsperioden kan vare opptil 10 måneder og hunner vil sjeldent ta mat i denne perioden.

Vår og sommer fokuserer du på å mate regnbueboaene regelmessig. Så snart oktober nærmer seg så slutter man å mate for å forberede de for nedkjølingsperioden. De neste to ukene så senker man natt-gradene med 1 grad annenhver dag til nattemperaturen er så lavt som 18 grader. Nattemperaturen varer fra 16.00 – 08.00, og dagtemperaturen er fra 08.00 – 16.00. Dagtemperaturen bør være på 30 grader. Terrariet kan gjerne være litt tørt i denne perioden, så du trenger ikke å spraye daglig. Hold det slik i ca 8 uker, og ikke forvent parringer i denne perioden, da det er sjeldent for regnbueboaer i kjølingsperioden.

Når januar starter så reverserer man prosessen, og begynner sakte å varme opp terrariet igjen om natten, 1 grad varmere annenhver dag frem til både natt og dagtemperaturen er på 30-32 grader. Hannene kan settes sammen med hunnene i startfasen av oppvarmingsperioden, og du kan forvente å se parringer et par uker etter oppvarmingen er startet. Etter omtrent to uker kan du også begynne å spraye terrariet daglig, for å booste opp luftfuktigheten igjen.

I februar kan du begynne å tilby hunnen mat igjen, og hannen kan regelmessig bli satt sammen med hunnen frem til juni. Etter juni vil all parring ha stoppet, og det er på tide å få i hannen mat.

Graviditetstegn

I juni vil du begynne å se graviditetstegn, som det at hunnen ligger på ryggen med magen vendt opp, eller at de ligger på siden av kroppen. Dersom du ser disse tegnene så kan du forvente unger i august. Hunnene vil være svært rastløse desto nærmere august man er. I den siste perioden er det lurt å sette inn en leggeboks til henne, gjerne med litt fuktig mose – ofte vil regnbueboaer velge å føde ungene sine i fuktige leggebokser med lokk. Så snart hunnen har født ungene sine, så er det viktig å få i henne mat så fort som mulig, da hun har mistet mye vekt og energi, de kan faktisk ha mistet så mye som 1kg av sin kroppsvekt. Derfor er det viktig å ikke starte å avle på henne igjen til neste år, men heller gi henne et års opphold slik at hun får hentet seg inn igjen.

Fødsel av en liten regnbueboa. Foto: Barbara Modes

Egg/Inkubering

Regnbueboaer, som alle andre boaer, føder da levende unger. Dette blir fort ganske grisete, da det er mye fødselsvæsker og generell «gørr» som også kommer ut sammen med ungene. Det hender også at det kommer ubefruktede egg, disse vil se ut som myke, gule egg.

Stolt mamma med avkom! Foto: Hardin Herpetologica

Stell av små

Hva du gjør med ungene straks de er født er litt avhengig av hvordan tilstand de er i. Alle ungene er født med en tynn hinne (eggesekk). Dersom ungene er ute av eggesekken sin, ikke lengre har noen navelstreng eller sitter lenger fast i eggeplommen sin og er allerede ute på vandring rundt i terrariet, så kan du ta ut disse i hver sin boks med fuktig tørkepapir på bunnen og vannskål.

Dersom ungen er i eggesekken sin, og har absorbert hele eggeplommen så er det greiest å bare la de være i fred til de krabber ut av eggesekken sin selv. Straks de er ute, sett de i en boks med fuktig tørkepapir og vannskål.

Dersom ungen er i eggesekken sin, og har ikke absorbert hele eggeplommen, så må du la de være i fred frem til de har absorbert opp hele eggeplommen. Dersom du velger å flytte på dem, så må du holde det veldig rent, og litt varmt for at eggeplommen skal fordøyes riktig og ikke bli hard.

Straks ungene har hatt sitt første hamskift, så kan du begynne å tilby rottepinkies hver 5-7 dag.

Juveniler, klare for action! Foto: Rainbow-R-Us-Reptiles

Godt oppsett for nyfødte til 10 måneder gamle juvenile. Mye ting å gjemme seg i er viktig! Foto: Sara James

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

Skal du kjøpe en regnbueboa er det viktig å se nøye på den for å sjekke om den virker oppvakt og frisk. Dehydrering kan være en utfordring med ungdyr, så sørg for at den ser ut til å være i godt hold (ikke innsunket, rynkete og slapp hud). Det er også viktig å vite at den spiser bra, så forhør deg med oppdretter om dette. Kjøp aldri dyr du mistenker er viltfangede!

Vær også på vakt dersom dyret ligger og bader i vannskålen, da dette kan være et tegn på at slangen har midd.

Dyret skal være fri for hamrester, og ha skinnende, klare skjell over hele kroppen.

Vær obs på at spesielt unge individer av denne arten kan være ganske defensive som små, og vil stort sett roe seg med alderen.

Hva kan være viktig å spørre oppdretter/selger om før kjøp

Spør selgeren om dyret spiser regelmessig. Kjøp aldri en nyfødt slange som ikke har fått i seg minst 5-7 måltider først.

Dersom du har mistanke om viltfangst, så styr unna – viltfangede dyr er ikke bare ulovlig i Norge, men vil også by på en haug av problemer for deg som eier med at dyret ikke vil spise eller kan være infisert av innvollsorm eller andre sykdommer.

Anbefalt litteratur om arten

Bellosa H. & Bisplinghof H. 2012. Regenbogenboas – Das kompendium. Chimaira, Frankfurt

Passos P. & Fernandes R. 2008. Revision of the Epicrates cenchria Complex (Serpentes, Boidae). Herpetological Monographs Vol. 22, pp 1-30.

Rivera P. C., Di Cola V.,Martinez J. J., Gardenal C. N. og Chiaraviglio M. 2011.Species

Delimitation in the Continental Forms of the Genus Epicrates (Serpentes, Boidae) Integrating Phylogenetics and Environmental Niche Models. Public Library of Science. PLoS One. 2011:6(9): e22199.

Rainbow Boas : Natural History and Captive Husbandry – Henry Bellosa (Author), Hans Bisplinghof (Author), John Berry (Contributor), Frank Mutschmann (Contributor)

Rainbow Boas and Neotropical Tree Boas (Reptile and Amphibian Keeper’s Guide) – R.D. Bartlett

Det finnes også flere informative nettsider om regnbueboaen, noen også med eget forum for spørsmål og svar. Et eksempel er: therainbowboa.co.uk

Skrevet av: Pål Sørensen, Camilla Bjerke