Tornhalet dvergvaran

Skrevet av Camilla Bjerke, Marius Sund og Kriss Kaspersen

Vitenskapelig navn: Varanus acanthurus

Norsk navn: Dvergvaran, tornhalet dvergvaran

Engelsk navn: Spiny-tailed/ridge-tailed monitor lizard, «ackie»

Introduksjon

Tornhalet dvergvaran er en middels stor ørkenlevende øgleart i varan familien som er endemisk til Australia. Dvergvaranen er populær i fangenskap, da den er en svært aktiv og nysgjerrig øgle som er morsom å observere. Siden den er fra varanfamilien, så regnes den også med for å være noe mer intelligent enn den gjennomsnittlige øglen.

Det er nettopp halen som har gitt tornhalet dvergvaran sitt navn (ákanthos) “thorn”, (urus) “tail”, (ourá),“tail”, og den bruker denne halen til å kile seg godt fast mellom sprekker i stein slik at det er vanskelig for rovdyr å dra den ut igjen.

Det er en årvåken, naturlig nysgjerrig, aktiv og robust øgleart, som heller ikke blir så veldig stor. Arten trives i høye temperaturer og har vært observert solende i temperaturer opp mot 50 grader. Den foretrekker et tørt habitat, preget av lave busker og gress, spredt tre vegetasjon samt stein og klippeformasjoner. De to sistnevnte er også vesentlige for denne artens evne til å kunne klemme seg inn, mellom sprekker i stein med den taggete halen. 

Klassifiering

Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Suborden: Odatria
Familie: Varanidae
Genus: Varanus
Art: V. acanthurus

Utseende

Denne øglen har et veldig langt og smalt hode, med en tydelig snute og klare øyne og nesebor. Som varaner flest, har den en kraftig nakke og en generelt kraftig kropp, med sterke lår og en kraftig, taggete hale.

Dvergvaranen kan variere stort i fargen gjennom hele sitt utbredelsesområde, men nyansene i grunnfargene, veksler i all hovedsak mellom sandig gul, rødlig, og rødbrun med innslag av hvitt og svart. Arten kjennetegnes på klare «øyne» (ocelli) som tegner et mønster som står i kontrast fra grunnfarge på oversiden av ryggen fra nakken til halerot.

I terrariehobbyen snakker man om røde og gule dyr, dette stammer i all hovedsak fra de to underartene Varanus acanthurus acanthurus (V.a.a) og Varanus achanthurus brachyurus (V. a.b.). Den røde formen, V.a.a, stammer fra den vestlige delen av artens utbredelsesområde, mens den gule formen, V.a.b, stammer fra den østlige delen. Selv om arten kan variere i farge gjennom hele sitt utbredelsesområde. Den eneste fysiske forskjellen bortsett fra farge på de to underartene, er at brachyurus har noe kortere hale. I fangenskap, må man bare gå ut ifra at majoriteten av populasjonene er en miks, og at de ikke representerer rene individer av de to underartene, med mindre det er snakk om konkrete rene røde eller gule linjer.

Kjønnsbestemmelse

Kjønnsbestemmelse på dvergvaraner er noe mer vanskelig enn hos mange andre øgler. Generelt sett så vil de fleste hanner ha et lite område ved kloakken hvor skjellene er litt «røffere», og stikker litt mer ut på hver side av halen på undersiden. Noen hevder at man kan se kjønnsforskjeller på hodefasongen, at hannen vil ha et noe bredere hode enn hunnene, men dette er en lite nøyaktig metode.

Hvis man tar en lommelykt og lyser på halerota, så bør man kunne se kjønn relativt tydelig. Hannene vil man kunne se hemipenisene på hver side av halen som dukker opp som to mørkerøde striper. Yngre hanner vil ha to, veldig korte striper som så vidt strekker seg oppover halen. Hunner vil man ikke se noe dersom man bruker lommelykten mot halen.

Litt avhengig av hvor små varanene er, så kan det være veldig vanskelig å se kjønn på denne måten når de er veldig små, og kan hende man må vente til de er rundt 8 måneder eller mer for å være sikker.

Denne varanen har vrengt ut begge hemipenisene, hvilket gjorde det svært enkelt å 100% kjønnsbestemme individet! Foto: Marius Sund

Størrelse

45 – 50 cm som fullvoksen, dog det kan forekomme individer som blir oppimot 70 cm. Dette måles da fra snute til halespiss.

Alder

I naturen blir de gjerne rundt 5-9 år gamle, mens i fangenskap kan de bli så gamle som 20 år.

Om dyret i naturen

Habitat

Arten kommer fra Australia, og finnes over nordlige delen av Vest-Australia, over nesten hele Nordterritoriet, og helt vest i Queensland. Mye av de samme områdene som skjeggagamen kommer fra.

Arten er varmekjær, noe som gjenspeiler miljøet den lever i. Habitatet er tørt og sandig/steinete, men luftfuktigheten er samtidig høy der den lever og dvergvaranen bruker mye tid på å holde seg delvis skjult mellom sprekker i steinformasjoner, huler under bakken eller i termitt tuer, men også under tuster av spinifex gress og andre buskvekster.

Klassiske områder man finner dvergvaran i Australia. Foto: Halvard Aas Midtun

Naturlig atferd i naturen

Tornhalet dvergvaran er en dagaktiv art, som bruker store deler av døgnet i naturen til å holde seg skjult og jakte. Den er gjerne tidlig ute etter soloppgang, og bruker noen timer av dagen på å oppnå optimal kroppstemperatur, før den begynner å aktivt søke føde. Midt på dagen når sola steker som verst så vil de søke tilflukt i huler, som både er svalere og har mye høyere luftfuktighet enn området utenfor hulen.

Tornhalet dvergvaran har også mange naturlige rovdyr den må passe seg for, som større varanarter, giftsnoker og enkelte arter pytonslanger og rovfugl. Som et direkte resultat av dette er den årvåken og utstyrt med et godt syn og vil umiddelbart søke tilflukt hvis den værer fare. Den taggete halen denne arten er utstyrt med, har også en funksjon knyttet til selvforsvarsmekanisme. Hvis dvergvaranen føler seg truet av et rovdyr vil den flykte mot sprekker i falne trær, klipper eller stein hvor den bruker den taggete halen som en kile mellom seg og inngangen til skjulestedet. Ved å blåse seg opp gjør den seg utilgjengelig, og den taggete halen beskytter de vitale delene av kroppen, samtidig som gir et godt grep mot gjemmestedets flater, og holder den på plass i skjulestedet. På denne måten vil et rovdyr som en pytonslange, eller en større varan art slite med å feste et skikkelig grep eller bitt rundt dvergvaranen, og få dratt den ut fra stedet den har søkt tilflukt.

Kosthold

Den er en aktiv og opportunistisk jeger, som i all hovedsak jakter en stor variasjon av insekter og leddyr. Det har også blitt dokumentert at de har spist små slanger, skinker, og egg. I enkelte tilfeller kan også mindre artsfrender stå på menyen. Rundt 70% av væskeinntaket kommer fra byttedyrene den spiser.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Som med mange andre dyr er museer og dyreparker gjerne artenes første introduksjon til fangenskapshold, for dvergvaranen er det nok snakk om på slutten av 1800-tallet. Et mer riktig bilde på når arten tok seg opp i popularitet, og på ordentlig ble introdusert i hobbyen, er når de første fangenskapsoppdretta individene så verdens lys, da snakker vi om 1980-tallet.

Popularitet

Dvergvaranen har vokst hurtig i popularitet, og blitt vært en av de vanligste varan-artene i hobbyen, grunnet dens spesielle utseende, artige personlighet og svært passelige størrelse. Bare i Norge har vi flere oppdrettere, og det er ikke en veldig vanskelig øgle å finne til salgs på markedet.

Fargemutasjoner

Dvergvaraner har ingen kjente morpher per dags dato, selv om det har ryktes fra tid til annen om at en oppdretter har fått til albino. Det finnes fremdeles ingen bildebevis for dette. 

Det finnes forøvrig linjeavlede dyr innad “røde” og “gule” dyr. Det er fortsatt omdiskutert om disse to typene faktisk er underarter eller ikke, men innad hobbyen er det iallefall gjort heftige forsøk på å linjeavle dem for å få frem sterkest mulig rød eller gulfarge.

Dette individet er fra Müller / Rare Earth linjen. Foto: Martin Karlsen

Håndtering

Dvergvaranen er et av de reptilene som tåler relativt mye håndtering. Om man følger noen grunnregler vil håndteringen gå veldig smertefritt for både eier og dvergvaran. Husk at håndtering er aller mest for vår del og sjeldent noe reptilet nødvendigvis får noe glede ut av.

Obs: NHF fraråder likevel daglig håndtering, da reptiler har det aller best i terrarier med optimale temperaturer. Hold håndtering til maks et par ganger i uken i korte økter.

Dvergvaraner generelt kan være litt skvetne, og dette henger nok med at de fra naturens side har mye rovdyr de må passe seg for. Derfor er det viktig å bygge tilliten med å være rolig under håndteringen og ikke gripe tak i øglen slik at den blir redd. Kommer du inn fra siden går det som regel mye bedre, så lenge man forholder seg rolig. Plutselige bevegelser vil kunne skremme den.

Plukk opp varanen ved å lure hånden inn under magen på den og la den hvile oppi hånden din. Halen kan hvile nedover underarmen din. Vifter den med halen føler den seg i ubalanse. Varanen vil for øvrig som oftest klamre både beina og halen rundt armen din.

Ikke plukk den opp etter føtter eller hale. Dersom den prøver å komme seg unna – la den gå. Det er et tegn på at den ikke ønsker å bli holdt akkurat nå. Ikke klem rundt den og ikke sett den av et sted den kan falle ned og slå seg. Det er fort gjort å knekke et bein eller halen.

Hold den tett inntil kroppen. Har du ullgenser på deg, vær obs på at klørne kan sette seg fast i genseren. Den liker ikke å bli klappet på hodet! Selv om den lukker igjen øynene når du stryker på den, betyr ikke det at den synes det er godt, den er mest sannsynlig redd for at du skal stikke den i øyet!

Ikke ha varanen ute for lenge om gangen. Den skal ikke rekke å bli kald. Den trives best i terrariet. Her føler den seg trygg, har det varmt og godt og får UV-lyset sitt.

Dvergvaranen bør ikke taes med utendørs, da de har lett for å gå fra 0 til 100 på et øyeblikk dersom de ser en potensiell fare (for eksempel en fugl eller fly som flyr over).

Barn under 5 år bør ikke få håndtere dvergvaranen. Heller ikke personer med nedsatt immunforsvar. Etter håndtering skal man alltid vaske hendene med såpe og vann. Dvergvaraner, som alle andre reptiler, er potensielle bærere av salmonella som kan smitte mennesker om man slurver med hygienen, eller er utsatt for å få sykdommer. Av samme grunn skal du ikke la varanen komme opp i ditt eget eller andres ansikt. 

 Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium, minst 150x60x60

Evt. varmematte/-kabel eller keramisk pære hvis terrariet står i et kjølig rom

Termostat (til varmekilder)

Termometer

Hygrometer

Substrat og innredning

Vannskål

Fuktboks

Skål til fôrdyr

Lysoppsett, her kan flere sammensetninger velges, se eksempler nedenfor.

Lysoppsett for UV-lysrør

T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr

Lysrørsholder eller lysrørsarmatur

Reflektor til lysrør

Varmespot(er)

Sokkel til varmespot

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.

Lysoppsett for UV-spotlampe

UV-spotlampe, helst metallhalidpærer som MegaRay eller tilsvarende

Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære

Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. Ekstern ballast

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)

Et godt eksempel på hvordan et dvergvaran-terrarium kan være! Foto: Thor Håkonsen

Terrarieoppsett

For aktive, dagaktive øgler slik som dvergvaranen så kan det godt sies at terrariet rett og slett ikke kan være for stort. Men det kan absolutt være for lite, og derfor har NHF satt minstemålet på 150 cm langt, 60 cm dypt og 60 cm høyt. Det er for øvrig utelukkende positivt dersom man sikter på enda større terrarium enn det. Dette er aktive, relativt intelligente og nysgjerrige øgler, og de vil bruke absolutt all plass i terrariet, høyt og lavt.

Det spiller ingen rolle om varanen er ung eller voksen, de krever et stort terrarium helt fra starten uansett for at temperaturer og boltringsplass skal bli godt nok. Terrarier på størrelse 90 cm langt eller mindre er IKKE stort nok.

Hvorvidt man velger et terrarium i tre eller glass er litt opp til deg, men generelt sett er det lettere å kontrollere temperaturen i et treterrarium fremfor glassterrarium, samt er det lettere å skru inn dekor på veggene i treverk, og sette opp lystoffrør og liknende i taket.

De bør ha en relativt stor vannskål (Exo Terra Large, eller større), og ha masse klatremuligheter i form av enten bakgrunn man lager selv ut av byggskum, og/eller masse røtter, steiner og generell innredning. De liker godt å sitte i høyden og speide utover, så pass på at det finnes noen områder i terrariet hvor de kan gjøre nettopp dette. Tykke røtter som øglen kan komfortabelt ligge på er et must, samt diverse stein for å naturlig slipe ned klør og gi dyret noe å gni seg på under hamskift.

De bør også ha tilgang til noen huler som ligger både i det varme og det kjølige hjørnet av terrariet, samt en fuktboks for å hjelpe til med hamskift. Fuktboks er viktig, og er rett og slett bare en beholder med fuktig substrat i form av f.eks mose eller vermikulitt som man fukter ofte iløpet av uka. Denne boksen kan f.eks være en iskremboks eller liknende. Boksen bør være såpass stor at øgla kan komfortabelt ligge inni der. Inngangen til hula bør være i lokket/toppen, ettersom dersom øgla bestemmer seg for å grave i fuktboksen så slipper du å måtte rydde opp i masse mose eller vermikulitt som blir dyttet ut.

Til tross for at terrariet har masse plasser i høyden, så var dette allikevel foretrukket sovestilling relativt ofte. Foto: Marius Sund

Substrat

Substrat er hva du har i bunnen av terrariet, og substratet er med på å gjøre det lettere for deg å bevare en viss luftfuktighet i terrariet, samt gir øgla naturlige gravemuligheter. Substratet bør være minst 7 cm dypt, helst dypere. Pass på at tung dekor som stein og slikt plasseres så nærme bunnen av terrariet som mulig, slik at øglen ikke graver under dette og skader seg når stein eller tunge røtter faller over den.

50-50% jord-og sandblanding er en god favoritt her som ser ut til å fungere veldig godt for dvergvaraner. Sandkassesand blandet med f.eks torvjord eller Exo-terra sin Plantation Soil (eller liknende) er gode alternativer. Man kan også blande inn leire, som f.eks excavator clay eller Exo-Terra Stone desert sand variantene. Leire gjør at substratet blir litt mer formbart, og kan gi terrariet et utrolig kult utseende, samtidig som øgla kan grave litt i substratet og lage sine egne huler om den så måtte ønske det.

Andre substrater som f.eks kattesand, bark, spon, trefiber, kokosbiter og kalsiumsand anbefales IKKE under noen omstendighet.

Lys/Varme

Belysningen i terrariet kan deles opp i tre viktige deler: Varme, UVA/UVB, og generell belysning. For å oppnå dette må man benytte flere forskjellige lyskilder og sammensetninger av lyskilder. Her skal vi gå litt i dybden på hva disse forskjellige typene gjør, hvorfor de er viktige, og hvordan de kan kombineres.

Temperaturer i terrariet

Dvergvaraner stortrives under en stekende varm ørkensol, og dette er en viktig del av holdet vi må etterligne i fangenskap. Det bør være minst en plass i terrarier, helst flere om de holdes i par/gruppe, med en solspot. Her bør det være minst 40 grader, men kan være opp mot 70 grader. I det høyeste sjiktet er det viktig at man har god kontroll på oppsettet ellers for å ikke ende opp med feil verdier ellers, eller feil forhold mellom UV-lys og varme. Ved høye spot-temperaturer vil dyrene bruke mindre tid på å varme seg, og dette må tas høyde for i valg av UV-lys for eksempel. Er man helt fersk, kan det være lurt å holde seg unna de høyeste temperaturene i starten til man får litt mer kontroll.

Solspotten kan godt være et forhøyet område i terrariet, både for å komme nærmere UV-lys, og for å kunne holde temperaturen nede på bakken lavere og slik kunne effektivt utnytte et større område av terrariet. Området bør helst være et passelig stort flatt område hvor varanen kan ligge behagelig, og hvor kroppen vil være omtrent lik avstand fra lys/varmekilder for jevn dekning. Materialet kan fint være en trestokk, rot, barkbit, eller steinhelle. Store steiner kan være greit å unngå akkurat på varmespotten da de tar lang tid å varme opp, og kjøle seg ned, og kan føre til litt vanskeligheter med å holde seg innenfor riktige verdier. Det er fullt mulig å få til når man er litt erfaren, men i starten er det ofte enklere med andre materialer.

Temperaturen man måler er ikke «luften» under denne solspotten, men overflatetemperaturen på bakken som dvergvaranen ligger på. Derfor er det viktig å bruke IR-termometer for å måle temperaturen på solspotten, og ikke vanlig termometer som kun måler temperaturen i luften. Det er på denne solspotten øglene får varmet opp kroppen sin slik at de får fordøyd maten og holder kroppen i gang. Det finnes ingen fasit på hvor mange watt denne varmepæren bør være, fordi det kommer veldig an på hvor kaldt det er i rommet terrariet står i, hvor stort terrariet er, og hvor høyt eller lavt lyspæren henger. Men på et veldig generelt grunnlag bør du se på varmepærer mellom 70 – 150 watt. Man kan også få det til å fungere med å ha flere varmepærer på rundt 35 – 50 watt plassert rett etter hverandre, slik at selve solplassen blir over et større område. Dette er lurt dersom man har en fullvoksen dvergvaran, da det er minst like viktig at HELE kroppen blir varmet opp, fra hode til hale.

En dimmer-termostat er et smart hjelpemiddel her, den vil kontrollere varmepæren og regulere intensiteten for å hele tiden holde riktig temperatur. Da bør føleren fra termostaten plasseres direkte under pæren, der dyret vil ligge å sole seg for å kunne regulere temperaturen riktig.

Lyspæren man bruker skal ikke være rødt lys, da dette avgir et mørkere type lys enn vanlig gult/hvitt lys gjør. Dagaktive øgler vil naturlig trekke til det lyseste punktet den ser for å varme seg, og derfor blir røde varmepærer totalt ubrukelige. Det samme gjelder keramiske varmepærer som ikke avgir noe lys, med mindre de brukes sammen med annen belysning, men dette kan være vanskelig å få til i praksis.

Lyset bør være 12 timer på, og 12 timer av, eller man kan velge å variere fra 10 timer lys til 14 timer lys gjennom året. Om natten skal det være mørkt i terrariet.

Utenom solplassen kan terrariet ha en temperaturgradient mellom 26 – 35 grader om dagen, og om natten kan temperaturen i hele terrariet være på ca 25 grader. Dersom det er vanskelig å oppnå fordi rommet terrariet står i er kaldt, så kan man installere en keramisk varmepære, varmematte, eller varmekabel som står på termostat. Den keramiske varmepæren avgir ikke lys, slik at det ikke forstyrrer varanen om natten når den skal sove.

Generell belysning

Dvergvaraner skal ikke bo i et mørkt terrarium, da dette kan trigge nærmest depresjonslignende atferd, de vil spise dårlig, og være lite aktive generelt. Derfor er det viktig at terrariet utenom solspotten også er relativt belyst, og dette kan ordnes lett med LED lys eller lysrør. Avhengig av generell temperatur i terrariet kan det være greit å bruke lys som LED eller T5-lysrør som er lyseffektive, men ikke avgir mye varme, slik at man klarer å holde den kjølige siden av terrariet på riktig temperatur. Her er det også viktig å passe på at man dekker hele terrariearealet med UVA-lys, det finnes LED-lys som avgir UVA, men disse har ikke helt inntatt det vanlige markedet enda, det sikreste er å gå for gode T5-lysrør, og eventuelt LED i tillegg. UVA er med på å øke livskvaliteten til øgla di, og vil gjøre de mer aktive og gi de sterkere appetitt.

UVB-Lys

I tillegg til at varme holder i gang alle de viktige prosessene i reptilkroppen, kreves det også andre faktorer som skal samspille med varmen for å fullføre flere av disse prosessene. En av de er UVB-lys sammen med oppvarming av huden som hjelper med å produsere vitamin D3, som igjen er essensielt for å kunne ta opp kalsium fra maten de spiser. Det er mulig å tilføre D3 gjennom kosten også, men det er vanskelig å vite hvor mye, og hvor godt det egentlig fungere. Under UVB-stråling vil kroppen regulere nivåene av dette selv, så lenge man holder seg innenfor en viss intensitet på UV-lyset, som man har funnet ut av ved å studere forholdene i naturen. Uten nok vitamin D3 i kroppen, vil altså kalsium-opptaket minske, og det vil over tid føre til blant annet benskjørhet, eller MBD som det ofte kalles. Metabolic Bone Disease på engelsk, eller metabolsk bensykdom.

Akkurat hvilken UV-kilde man bør bruke er et vanskelig spørsmål å svare på da det kommer veldig an på terrarieoppsettet ellers. Det vanlige for dvergvaraner i et stort terrarie er å lage til en forhøyet solplass hvor temperaturen og UV-intensiteten er høy. For å velge UV-kilde må man først vite hvor mye UV-lys dyrene faktisk bør ha, og her benytter de fleste seg av “Ferguson-sonene” som opprinner fra studier gjort i naturen av Gary Ferguson og en rekke andre herpetologer. De deler opp UV-intensitet i forskjellige soner ut fra levesettet til dyrene. Dvergvaranen regnes oftest som en sone 3 art, det vil si en art som tilbringer mye tid i solen, enten delvis skjult eller åpent soldyrkende. For disse artene regner man ofte med to typiske områder/soner, med en solspot hvor UV-intensiteten og temperaturen er høy, og en sone med lavere intensitet, som simulerer mer skyggeområder. UV-intensiteten måles generelt sett i UV-indeks, som er basert på bølgelengdene som er mest relevant til produksjon av vitamin D3. For sone 3 arter vil maksimal UV-indeks være 2,9-7,4 og generell 1,0-2,6. NHF anbefaler sterkt at man også går til innkjøp av en UVB-måler, Solarmeter 6.5 eksempelvis. Dette vil gjøre oppsettet mye enklere da man faktisk kan måle aktivt i terrariet for å plassere UV-kildene riktig, og kunne følge med på når UV-kilden burde byttes.

Alle UV-kilder svekkes over tid, så de må byttes med jevne mellomrom. Her varierer det veldig mellom type og produsent. Alt fra 3-4mnd til godt over et år. Generelt sett burde høy-kvalitets UV-lamper byttes ca en gang i året, og lav-kvalitets UV-lamper gjerne hver 6. Mnd.

Terrarieglass vil blokkere alt UVB-strålingen, så UV-kilder kan ikke monteres over glass. Netting vil også blokkere noe stråling, men ofte ikke så mye at det utgjør store problemer, men det bør tas med i beregningen ved valg av UV-kilde.

Det anbefales ikke å kjøpe UVB-lys brukt, spesielt ikke hvis du ikke har noe å måle UVB-mengden med. Dette er fordi UVB-lyset vil tilslutt miste effekten sin over tid, og da kan du tro at øglen får UVB når den faktisk ikke får det. UVB bør derfor alltid kjøpes nytt og ubrukt.

Luftfuktighet

Det er faktisk overraskende høy luftfuktighet der hvor dvergvaraner naturlig bor, til tross for at de bor i ørkenen! Dette er noe som lett undervurderes i fangenskap.

Luftfuktigheten bør ligge på rundt 35-40%. I korte perioder kan luftfuktigheten godt stige litt. For å måle dette må du ha et hygrometer. På vinteren blir det ofte tørr luft i Norge, som kan gjøre at man må høyne luftfuktigheten i terrariet. Dette kan gjøres på flere måter:

• Ha en stor vannskål i terrariet, dette hjelper med å heve luftfuktigheten.
• Bruke en sprayflaske og sprute vann inn i terrariet.
• Levende planter høyner fuktigheten
• Luftfukter i samme rom terrariet står i
• Bruke jord/sand blanding som substrat som du jevnlig fukter når du ser det blir tørt.

Blir luftfuktigheten for lav kan den bli uttørket. Dette kan i tur forårsake nyreproblemer pga. dårligere sirkulasjon. Varanen får også lett hamskifteproblemer om det blir for tørt.

Fôring

Dvergvaraner bør mates flere ganger i uken, med et variert kosthold av diverse insekter og ørlite kjøtt. En rotasjon basert på sirisser, dubia kakerlakker, zophobas og melorm er bra, og har man tilgang på andre fôrinsekter enn det så er det også veldig bra. Det viktigste er at man ikke kun mater med èn type insekt hele tiden, da forskjellige insekter har forskjellige vitaminer og næring som er viktig for å ha en sunn og frisk øgle.

Man kan også gi opptinte musunger og kokt egg som en sjelden godbit nå og da. Dette bør for øvrig ikke være noe de får mye av, da insektproteiner er mye bedre for dem enn andre proteiner.

For å holde øglen i form og utnytte de sansene den har, så er det anbefalt å la varanen jakte etter maten sin. Ved å bruke pinsetten kan du også leke litt “katt og mus” med maten, slik at øgla må bruke kroppen og faktisk løpe litt for å få tak i maten sin. Gi de utfordringer slik at de må stå på bakbeina og klatre oppover store stokker for å få belønningen. Man bør unngå å mate direkte med pinsett ved hver fôring (dersom man ikke leker “katt og mus”), da det promoterer late øgler som ikke gidder å bruke kroppen for å få tak i maten.

La de jage mat ved bruk av en foringspinsett er bra for å holde de aktive og i form! Foto: Martin Karlsen

Kan flere holde sammen?

Denne arten har vist seg å kunne leve fredfullt sammen, dersom forholdene er gode nok. Det betyr at terrariet må være stort nok, og at det må være nok gode gjemmesteder og solplasser slik at de ikke må krangle. Noen varaner vil være mer dominerende enn andre, og det er derfor ikke gitt at selv om terrariet er godt nok, at varanene vil trives i lag. Derfor må dette følges nøye med på, og observerer man at de løper mye rundt etter hverandre og forsøker å bite hverandre må man vurdere å separere dem.

Fôring kan også være noe mer utfordrende dersom man har flere sammen, da varanene kan forsøke å gå etter samme fôrdyr og dermed ende opp med å bite hverandre. 

Som nybegynner bør man derfor heller vurdere om det er nok å kun ha èn varan i terra, og heller la mer erfarne reptilholdere ta valget om å ha flere sammen.

Vinterdvale

Vinterdvale (brumasjon) hos dvergvaraner er et lite utforsket tema, og man finner svært lite relevant informasjon på emnet dersom man forsøker å søke på det. Dette kan endre seg i fremtiden, men i sådan stund så er det vanlig å tro at arten ikke krever vinterdvale for å trives.

Noen dvergvaranholdere rapporterer forøvrig at perioder av året hvor temperaturen kanskje minsker litt (spesielt om natten), og lysmengden er satt ned en time eller to kortere enn normalt, så vil varanene minske matinntaket og være litt mindre aktive enn hva de pleier. 

Vanlige sykdommer

De vanligste sykdommene som dvergvaraner får er som en konsekvens av feilaktig hold – De får ikke riktig mengde UVB-lys, feil temperatur, ikke tilgang til fuktige områder, og/eller feil mat og mangel eller for mye kosttilskudd. Noen av sykdommene kan heller ikke reverseres når de først har oppstått og kommet langt – det vil si at øglen din kanskje ikke kan bli frisk av enkelte sykdommer når den først har fått dem. Det positive er at ved riktig hold kan mange av sykdommene forebygges og forhindres.

Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å se når et reptil er sykt og med mindre du er svært observant kan sykdommen være kommet langt før du oppdager det – vær derfor rask med å ta øgla til veterinær dersom det skulle oppstå problemer! 

Hamskiftproblemer

Dvergvaraner kan være svært utsatt for hamskiftproblemer, spesielt når de er unge. Områder man skal passe godt på at hamskift ikke blir sittende fast er ⅔ av slutten av halen, og rundt alle tær. Ved halen vil man se at det kommer stramme “ringer” dersom hamskiftet har sittet for lenge, og dersom hammet ikke blir fjernet vil kroppsdelen begynne å dø.

Hamskift som sitter fast kan forsiktig forsøkes å pirkes av etter at øglen har sittet i et vannbad over minst 30 min. Ved vannbad må du følge med, og vannet må kun være 1-2 cm høyt (avhenger av hvor gammelt dyret er), da øglen kan drukne. 

Dette unge individet mangler allerede flere tær pga hamskiftproblemer. Foto: Camilla Bjerke

Oversupplementering av vitaminer og kalsium

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye kalsium og vitaminer øglene trenger for å holde seg friske, og det er like skadelig å gi for mye av det som å ikke gi noenting. Derfor må man være litt forsiktig når og hvor ofte man krydrer fôret med tilskuddene. Det kan være lurt å ha noen “cheat-days” hvor man ikke krydrer maten med noe pulver også, av og til. For mye kalsium vil føre til høye nivåer av kalsium i blodet, som fører til en rekke helseproblemer og kan ta livet av dyret. 

Forstoppelse

Reptiler flest har ikke regelmessig avføring, og det er lett å tro at dyret har forstoppelse dersom man ikke har sett noe avføring på noen dager. I de aller fleste tilfeller så er det bare å senke skuldrene og vente noen dager til med å se avføring dersom dyret spiser regelmessig, og at temperaturene i terrariet er tilstrekkelig. Lave temperaturer betyr at fordøyelsessystemet deres går tregere, og derfor vil det være naturlig med lengre perioder mellom hver avføring også.

Dersom dyret sliter med forstoppelse, så vil magen føles hard og oppblåst. Da kan det hjelpe med et varmt bad hvor du masserer forsiktig på magen og nede ved kloakken. Dersom det ikke gjør trikset, så må man til veterinær og ta en undersøkelse på hva det er som gjør at det stopper opp.

I de fleste tilfeller er årsakene til forstoppelse at det er for lave temperaturer i terrariet, at dyret er dehydrert (ikke drukket nok vann og at fuktigheten i terrariet er for lavt), eller at man bruker et uegnet substrat som dyret har spist. 

Kvelning ved å spise et for stort byttedyr

Dvergvaraner er glupske, og forstår ikke alltid når noe er for stort til å svelges. Dvergvaraner tygger heller ikke maten, men forsøker heller å dytte maten nedover i halsen.

I verste fall kan varanen kveles og dø. Føre var prinsippet gjelder også her – ikke gi varanen for store insekter eller matbiter den kan sette fast i halsen. Tommelfingerregelen er at matbiten ikke skal være bredere enn lengden mellom øynene på øgla.

Oppdrett

 Det er viktig å understreke at dette er dyr som krever mye plass, og ungene skal også ha et relativt stort terrarium å være i de første leveukene, og skal spise mye mat. Derfor er det viktig at man planlegger godt i forveien dersom man ønsker å drive oppdrett, og har både plassen og økonomien til å støtte godt opp for oppdrettet. Det vil alltid være en sjanse for at markedet for å få solgt unger endrer seg, da det ikke alltid er like lett å få solgt individene. 

Dvergvaraner er for øvrig en svært givende krabat å drive oppdrett på, og arten avler relativt lett under gode forhold. Ungene vil også vokse hurtig, gitt at de har gode lysforhold og et rikelig og godt kosthold.

Det er viktig å passe på at individer som skal avles på er ved god helse for å være sikker på at de tåler prosessen. Dvergvaraner kan pares året rundt, og kan legge kull opptil 6 ganger i løpet av ett år. Kullet består som vanligst av 6-18 egg. 

Ungene som klekker trenger like stort terrarium som foreldrene, og de kan ikke gå sammen med voksne. Så oppdrett på dvergvaraner er plasskrevende og dyrt, men samtidig en veldig artig opplevelse.

Dvergvaraner er kjønnsmodne rundt 10-12 måneders alderen, sett at de har bodd under gode forhold og fått god ernæring. Generelt sett lar man hannen være med hunnen enten permanent, eller store deler av året, og han vil forsøke å pare forholdsvis sporadisk. Etter parring tar det ca 20 dager til egg kommer. Går det nærmere 30 dager så er det risiko for at hunnen har eggbinding og veterinær bør oppsøkes fort.

Paring mellom to dvergvaraner. Foto: Martin Karlsen

Graviditetstegn og preparasjoner

Det er veldig viktig at hunnen har et område i terrariet som er riktig for henne å legge egg. Det betyr at du trenger en boks med godt, fuktig substrat som holder en temperatur på 30 grader. Dersom hunnen ikke har tilgang på dette, er det risiko for eggbinding og at hunnen da dør. Hun vil være følsom på riktig temperatur i leggeområdet også, så sørg for at du har en korrekt temperatur i eggleggingsboksen.

Før hunnen legger egg vil hun tilbringe betydelig mer tid under solspotten, Se “tjukkere” ut, hun vil grave masse for å teste forskjellige områder for egglegging og ofte vil de spise litt mindre enn før. Dersom hun bor med andre varaner så kan det være økt aggresjon mot disse.

Dersom du legger merke til at hunnen har gravd mye og plutselig ser slank ut, så kan det være lurt å sjekke eggleggingsboksen du har gitt henne.

Egg/Inkubering

Eggene kan forsiktig graves frem, og plasseres i en inkubator. Pass på å ikke roter eggene. Eggene kan plasseres i en boks med et fuktig medium, for eksempel perlitt eller vermikulitt, ca 4-6 cm tykt lag.

Substratet skal være ganske fuktig, men eggene skal ikke ha vanndråper direkte på seg. Ca en gang i uken kan du lufte eggboksen ved å ta av lokket i noen minutter (mens eggboksen fremdeles står i inkubatoren). Samtidig kan du også øke fuktigheten ved å helle oppi litt mer vann i substratet en gang i uka. Dersom eggene ser veldig runde og fyldige ut, så er det god nok fuktighet i boksen. Dersom de tidlig i prosessen allerede begynner å se skrukkete og synker sammen så er det for lite fuktighet.

Eggene skal klekkes på 30 grader, og det tar ca 90-120 dager før eggene klekkes. 

Når eggene nærmer seg klekkedato trenger du ikke lengre å tilføre mer vann i boksen. Dersom du gjør det, er det risiko for å drukne eggene. 

Befruktede dvergvaran-egg! Foto: Martin Karlsen

Stell av små

De små kan holdes i gruppe dersom terrariet er stort nok, og det er flere solplasser å velge mellom. De kan bli aggressive under fôring, så vær obs på det og følg med. Terrariet ungene går bør ikke være mindre enn 150 cm langt, spesielt ikke hvis flere holdes sammen.

Ungene bør mates hver eneste dag, med en variasjon av små insekter. Små sirisser og små dubia kan godt være det regelmessige, med innskudd av melorm og andre små larvetyper av og til.

Pass veldig godt på at ungene har tilgang på og bruker en fuktboks, samt har god tilgang på rent vann. Når de er små er de veldig utsatt for dehydrering og hamskiftproblemer som kan kutte blodtilførselen i halen og/eller rundt tær. Ta en regelmessig sjekk av disse områdene ofte for å være sikker på at det ikke dukker opp problemer. Terrariet de går i bør heller ikke være knusktørt for å hjelpe de bedre med hamskift.

Når de passerer 2 måneders alderen er de i teorien klare for salg, så lenge de har spist godt og ser friske ut. 

En bitteliten tass, ferskt fra egget! Foto: Martin Karlsen

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

En dvergvaran skal se oppvakt og våken ut. De er lette i bevegelsen og følger nysgjerrig med på det som skjer rundt dem. Øynene skal være klare, nesebor skal være fri for størknet puss. Kroppen skal være fyldig og ikke ha noen innsunkne partier. Området rundt analåpningen skal være rent og ikke full av gris. Halen skal ha en jevn struktur uten gamle hamrester som strammer inn ringene nedover halen.

Mangel på tær er dessverre forholdsvis vanlig, men bør ikke gi problemer med mindre øglen mangler mange tær per fot. Da vil de slite med å klatre og terrariet må isåfall omvendes deretter.

Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp

Alder på dyr – ikke kjøp dyr som er yngre enn 2 måneder gamle. Dyr som er under 2 måneder er fremdeles i risikofasen for plutselig død uten at man ser noen åpenbar grunn til hva som var årsaken til det. Seriøse selgere vil ikke selge dyr før de er over 2 måneder.
Desto yngre dvergvaranen er, desto oftere skal den ha mat. Sånn sett er eldre dyr lettere for en nybegynner, da man slipper å uroe seg om man klarer å fôre varanen nok til at den vokser korrekt til.

Har den normal avføring og normale spisevaner? Hvordan er den holdt – i hvor stort terrarium? Temperatur? har den fått tilgang på UVB lys? Hva slags vitamintilskudd har den fått? Hva har den blitt tilbudt i forhold til mat?

Er tornhalet dvergvaran noe for deg?

Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr

Dvergvaraner er glimrende terrariedyr for deg som ønsker deg en dagaktiv øgle som gjør mye ut av seg i terrariet. Du må være forberedt på å kunne gi dyret et stort terrarium, da det kreves både for å kunne få god nok temperaturgradient, samt gi dyret nok boltringsplass. Dette er aktive dyr som vil bruke hele terrariet og klatrer mye rundt.

Selv om dette er en art som kan tilvennes håndtering, så bør det allikevel ikke være hovedmålet med dyreholdet. Se på det heller litt som akvariefisk, og observer dyret i terrariet du har laget til dem. De er nysgjerrige og relativt intelligente dyr, og kan gjerne gies litt berikelse i form av nye lukter, bytte om litt på inventar nå og da, gi mat på forskjellige steder i terrariet, osv.

På mange måter er en dvergvaran mye likt som en skjeggagam – den største forskjellen er nok at dvergvaranen vil utforske mye mer, og du vil legge merke til at de observerer omgivelsene sine mer aktivt enn hva en skjeggagam vil gjøre, og at de generelt er mye kvikkere.

Fordeler og utfordringer ved hold av arten

Positiv:

• Dagaktiv.
• Aktiv og nysgjerrig.
• Enkel i matveien, god foringsrespons.
• Relativt lettstelt.
• Kan bli håndtamme, ved riktig fremgangsmåte.

Utfordringer:

• Må ha stort terrarium.
• Må ha UVB lys, disse må byttes ut ca. hver 6. måned.
• Har hurtig forbrenning, og bør fôres 5-7 ganger i uken.
• Skal ha, blant annet, levende insekter.

Anbefalt litteratur om arten

 https://reptilesmagazine.com/spiny-tailed-monitor-lizard-care-tips/

https://www.terrariedjur.se/caresheet/lizards/v_acanthurus

https://reptifiles.com/ackie-monitor-care/?fbclid=IwAR0Bx0ZZge5dGElxcvmR8B-p7_LU7IdA760RGcKNIbiGmZGTJSSvH-ocaMo

Keeping and breeding Australian lizards – Michael Swan

Monitor lizards, natural history, captive care and breeding – Bernd Eidenmüller

A guide to… Australian monitors in captivity – Dr Danny Brown

Skrevet av Camilla Bjerke, Marius Sund og Kriss Kaspersen