Perlefirfisle

Skrevet av: Renate Strugstad Paulsen, Camilla Bjerke og Ravn Skoglund

Vitenskapelig navn: Timon lepidus (syn. Lacerta lepida)

Norsk navn: Perlefirfisle

Engelsk navn: Ocellated lizard, jeweled lacerta, eyed lizard

Foto: Camilla Bjerke

Introduksjon

Som det største medlemmet i sin familie, har perlefirfislen lenge vært ettertraktet i terrariehobbyen. Den er robust, og svært karakteristisk i utseende med et bredt hode og en dyp og klar grunnfarge som varier fra grå og smaragdgrønn til gulaktig, et særegent «halsbånd» og mangle perlelignende flekker som ofte kommer i blå eller mørke toner. Dette er en lettstelt og svært aktiv firfirsle som gir mye liv i terrariet, sett at den får den plassen den krever. I tillegg er den er artig øgle som har god matrespons, nesten til det komiske til tider, og det kan virke som de mangler evnen til å forstå hva som er for mye eller for stort til tider.

Klassifiering

Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Familie: Lacertidae
Genus: Timon
Art: T. Lepidus

Underarter
T. l. Ibericus (López-Seoane, 1884)
T. l. Ledpidus (Daudin, 1802)
T. l. necadensis (Buchholz, 1963)
T. l. Oteroi (Castroviejo & Mateo, 1998)

Timon lepidus ble først klassifisert under Lacerta, men ble senere plassert under genuset Timon.

Utseende

Både det engelske og det norske populærnavnet bærer direkte henvisning til T. Lepidus’ utseende. Perlefirfislen gjenkjennes ved sine perlelignende prikker langs kroppen som ofte har en klar azurblå farge som blir særlig utviklet med alderen. For voksne individer er den øvre delen av kroppen grå-grønn med noe gult innslag, og som oftest dekket av et mørkegrått til sort båndlignende mønster. Perlefirfislen fremkommer som kraftig og robust sammenlignet med sine slektninger, og har en særdeles lang hale. Selve halen kan utgjøre to tredjedeler av full kroppslengde, og som flere andre i samme genus kan også perlefirfislen regenerere halen, og da særlig fra ung alder av.

Unge individer har mer subtile farger og et langt mer prikkete mønster på hele kroppen. Grunnfargen er ofte grålig, og de fremstår som langt slankere og nette.

Både melanistiske (helt mørke/sorte) og individer med naturlig albinisme forekommer i naturen.

Kjønnsbestemmelse

Det er veldig lett å se forskjell på en voksen hunn og en voksen hann. Hannene har et bredere hode og en mer tettbygd og kraftig kropp sammenlignet med hunnene. Hannene kan også utvikle fettposer under haken med alderen. Fargene er ofte mye mer markerte og kraftigere hos hannene sammenlignet med hunndyr.

Størrelse

Hannene kan bli opptil 70 cm (enkelte ekstreme individer er målt opptil 90 cm og 500 gram), mens hunnene normalt ligger rundt 40 – 50 cm med full halelengde.

En nett, feminin hunn. Foto: Camilla Bjerke

Alder

Som med mange reptiler kan det være vanskelig å anslå en øvre alder, da dette avhenger svært av levesett og hvorvidt dyret har levd under optimale forhold hele sitt liv. Alder i fangenskap vil ofte være høyere enn det som observeres i naturen grunnet mangel på naturlige predatorer og faktorer som tørke, naturlig sykdom og mangel på byttedyr.

Det er antatt at normal maksimal alder i vill tilstand sjeldent overgår 5 år. Kun 8% av hunndyr og 17% av hanndyr lever lengre enn 6 år i det fri. Den dokumenterte maksalderen i det fri er 11 år.

Normal maksimumsalder i fangenskap ligger mellom 11 og 17 år, mens det finnes individer som i fangenskap har blitt over 28 år gamle. F.eks i 1986 ble det hentet inn et individ fra Andalusia, Spania som ble anslått til å være ca 4 år gammel på daværende tidspunkt. Etter 24 år i fangenskap, var den da 28 år gamle hannen blitt forfaren for en lang rekke med yngre generasjoner, og i 2002 begynte han å vise tegn på senilitet, samt at han var blitt blind på ett øye (se referanser lengre ned)

Kroppspråk og atferd

Når perlefirfisler soler seg er det vanlig at de på starten av dagen flater seg ut og legger seg så nært underlaget som mulig, dette er for å varme opp kroppen raskest mulig og unnslippe eventuelle farer som lurer i denne utsatte posisjonen. Videre utover dagen, når kroppstemperaturen tilsier at den vil kunne unnslippe farer vil den finne seg mindre utsatte solsteder, gjerne i mer indirekte lys og kroppsformen vil se mer normal ut.

Når perlefirfisler møter artsfrender den ikke har møtt før, eller dyr som kan bli sett på som en territoriell trussel (inkludert mennesker), vil den blåse opp nakke og mageregionen, heve brystet fra bakken og peke snuten nedover mens den iakttar motstanderen med ett øye. Er det en annen perlefirfisle vil den som allerede var på området fra før foreta en slags rituell slåsskamp med inntrengeren hvor rang blir bestemt etter utfallet av slåsskampen, og vinneren og taperen vil ofte ligge og sole seg sammen etterpå, med vinneren på den beste plassen, gjerne sittende over taperen.

Er derimot inntrengeren en livsfarlig trussel vil perlefirfislen blåse opp mage og nakkeregion, heve brystet og gape så stort den kan med nesetuppen pekende mot trusselen. Den vil ofte også piske med halen og hvese høylytt hvis trusselen fortsetter å nærme seg, utfallet ender alltid med ett hardt bitt som låses hvis trusselen ikke trekker seg unna, dette gjelder motstandere av ALLE størrelser.

Ved parringstid vil hannene få spesielt flotte farger og sitter ofte og soler seg med hevet brystkasse, oppblåst nakkeregion, flat mage helt inntil underlaget og nesetuppen pekende oppover for å se så stor og imponerende ut som mulig. Når hannen ser seg ut en passende partner som virker interessert vil han bite fast i haleroten, korsryggen eller et av beinene til partneren for å holde hun fast så parringen kan begynne. Det er derimot vanlig at dytting og motstand til en viss grad forekommer, så de vil ofte flytte seg over store avstander mens hannen er bitt fast før selve parringen får startet. Det hender også ofte at de ender opp ned eller i andre merkelige positurer.

En perlefirfisle i sitt naturlige habitat. Foto: Kjeld Henrik Ophus

Om dyret i naturen

Habitat

Utbredelsen til perlefirfislen strekker seg gjennom Portugal og Spania hvor den er svært vanlig, men de finnes også som isolerte populasjoner i de sørlige og sentrale delene av Frankrike (nordover til Orleanøya), og enkelte individer er også observert og beskrevet fra nordvestlige deler av Italia. I tillegg til dette er de observert og beskrevet fra flere øyer i Middelhavet. Perlefirfislen lever hovedsakelig fra havnivå og opp til 2500 moh.

Det naturlige habitatet til perlefirfislen er åpne og tørre områder med noe skog og kratt. De er vanlige å finne i områder hvor grunnen består av kalkstein, så olivenlunder, vingårder og områder med semiørken er typiske plasser hvor de befinner seg. De er generelt til stede i områder hvor det er lett å finne skjul under trestubber, busker, steinmurer og forlatte huler (særlig kaninhuler er observert som populære bosteder).

Naturlig leveområde for perlefirfisler. Foto: Kjeld Henrik Ophus

Naturlig atferd i naturen

Finner man en perlefirfisle i et område, er det alltid mange flere tilstede. I naturen er de funnet med en tetthet på opptil 50 individer per hektar, selv om det er en sterk tendens til at populasjonen er på vei ned. De er listet som nær truet, og enkelte underarter (T.l. oteroi) finnes det under 10, 000 individer igjen av.

Perlefirfislen er en aktiv predator som jakter i store åpne områder. De er svært opportunistiske og det er ikke ukjent at de klatrer høyt i trær for å finne mat.

Selv om det ofte finnes flere perlefirfisler på samme plass, er det ikke en art som trives kommunalt. De lever i et strengt hierarkisk samfunn hvor et hanndyr kan ha flere hunndyr på territoriet sitt. Hanndyrene sloss med livet som innsats for å beholde dette territoriet og kan således pare seg med flere hunner innenfor et og samme område. Det er heller ikke uvanlig at hunnene viser aggressiv adferd mot andre hunner. Paringssesongen begynner sent på våren og ved tidligsommeren. Et hunndyr kan legge mellom 5 og 22 egg på en gang, og dette skjer vanligvis i begynnelsen av juni. Eggene klekker som regel et sted mellom tidlig i september og helt ut i midten av oktober.

Større ansamlinger av ungdyr som ikke har opprettet noe hierarki innad er ikke uvanlig. Når hannene blir kjønnsmodne forlater de gruppen på leting etter et eget territorium å forsvare.

For å kunne regulere kroppstemperaturen bruker perlefirfislen store deler av dagen på å solbade i nærhet til et tilfluktssted.

De er aktiv hele dagen, og er særlig aktive mellom april og september, mens de har en naturlig dvaleperiode en gang mellom November og sent uti februar i de særlige delene av utstrekningsområdet. I de kaldere områdene, starter dvaleperioden ofte to uker tidligere, og de våkner igjen i slutten av mars.

En perlefirfisle i naturen, som viser typisk trusselatferd. Foto: Kjeld Henrik Ophus

Kosthold

Perlefirfislen er opportunistisk, men hoveddelen av dietten består av insekter, men også snegler og mindre pattedyr står på menyen. Om sommeren er det ikke uvanlig at de spiser bær fra de modne bærbuskene, og det er også observert at de klatrer opp i trær for å få tilgang på egg i fugleredene.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Før i tiden sto perlefirfislen på menyen i Extremaduraområdet i Spania, og det var ikke uvanlig å hente inn mange individer av gangen for å tilberede dem i olivenolje, hvor de ble langtidsstekt eller bakt over indirekte varme.

Det er noe usikkert når denne ble vanlig som hobbydyr men det har ikke vært uvanlig for folk å ha dem i små innhegninger i deres naturlige habitat ettersom de er effektive på å holde bestanden av skadelige innsekter nede.

I dag er perlefirfislen totalfredet i Spania, og innfangning samt handel med arten er ulovlig.
Den fangenskapsfødte bestanden i Europa har vokst jevnt siden tidlig 80 tall, og den har blitt mer og mer utbredt og det finnes i dag ingen behov for å hente inn individer fra naturen.

Popularitet

Økende popularitet siden tidlig 80-tall og er i dag en av de vanligste firfisleartene å ha i fangenskap.

Fargemutasjoner

Normalfarget dominerer, men melanistiske individer er særlig ettertraktet. Forekommer også som albino. Ellers kommer de i ulike variasjoner fra normalfargen hvor enkelte individer kan mangle prikkene, mens andre har et mer utpreget mønster.

Håndtering

Nå er ikke perlefirfisler noe typisk øgle man har for håndteringens skyld, men allikevel kan perlefirfisler kan bli ganske fortrolige med menneskehender. De vil neppe være like rolige som for eksempel en skjeggagam, og vil nok heller foretrekke å klatre litt langs armene dine og på skuldrene fremfor å sitte stille og “glo”.

Denne tilvendingsfasen med håndtering må skje gradvis, i korte økter, på øglens premisser og helst ikke oftere enn 1-2 ganger i uken. Dersom du holder øglen fast mister du tilliten dens.

Ikke stryk og klapp øglen over ryggen, de vil ikke sette pris på det og de får ingenting ut av det annet enn potensielt stress. Press ovenifra fra et annet dyr er en svært dominant atferd, og øglen vil ikke forbinde dette med noe positivt selv om du bare mener godt.

Ha alltid i bakhodet at dette er øgler som helst skal ligge og varme seg i den deilige sola, så ikke ha øglen ute for lenge av gangen slik at den blir kraftig nedskjølt. Et par minutter er mer enn nok håndtering før den blir satt inn igjen i terrariet sitt hvor forholdene er riktige for den.

Denne hannen er ikke så veldig fornøyd med håndtering og sier tydelig ifra. Foto: Camilla Bjerke

Stell og hold

Hva trenger jeg?

Terrarium, minst 150x60x60

Evt. varmematte/-kabel eller keramisk pære hvis terrariet står i et kjølig rom

Termostat (til eventuelle varmekilder)

Termometer

Hygrometer

Substrat og innredning som røtter, planter, stein

Vannskål

Fukthule

Lysoppsett, her kan flere sammensetninger velges, se eksempler nedenfor.

Lysoppsett for UV-lysrør

T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr

Lysrørsholder eller lysrørsarmatur

Reflektor til lysrør

Varmespot(er)

Sokkel til varmespot

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.

Lysoppsett for UV-spotlampe

UV-spotlampe, helst metallhalidpærer som MegaRay eller tilsvarende

Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære

Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. Ekstern ballast

Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)

Terrarieoppsett

Ettersom dette er svært aktive firfisler er det viktig at de får stor nok plass. Voksne individer bør ha et terrarium som er minst 150cm*60cm*60cm* (lbh) for ETT individ, et hanndyr og hunndyr av lik alder kan fint bo sammen, men da bør terrariet være minst 180cm * 60cm* 80cm. Her gjelder regelen: Jo større jo bedre! Det er også viktig at det innredes i høyden, og et terrarium med god høyde fra 50-70cm gir langt mer spillerom for innredning. Hvorvidt man bruker et selvbygget terrarium i tre eller et terrarium er glass betyr ikke så mye, men man skal være obs på at glassterrarier mister langt mer varme, og det bør derfor installeres eller lages til bakgrunner som dekker enten hele bakveggen eller bakvegg samt sider. Dette gir også dyret mulighet til å klatre og samtidig øker det overflatearealet. Innredningen bør være en blanding av stein og røtter som gir gode muligheter for ly og huler. Falske eller levende planter kan brukes, og særlig sukkulenter egner seg godt. Pass dog godt på at plantene ikke er behandlet med pesticider da dyrene gjerne smaker på plantene. En skål med kalsium (uten vitamin D3) kan plasseres en plass i terrariet og friskt vann i skål skal tilbys daglig.
I grunn bør oppsettet se ut som et typisk semiørken oppsett. Ikke så mye vegetasjon, men gjerne tørre røtter, steiner om mulighet for massevis av gjemmesteder.

Et stort terrarium, ypperlig tilpasset med forskjellige solplasser og masseveis av høyder å klatre i. Ser du firfisla? Foto: Kjeld Henrik Ophus

Substrat

Substratet bør være en blanding av leirjord og grov sand/grus (IKKE fin sand!) som pakkes hardt sammen gjerne mens det er fuktig. Det er også mulig å lage til huler hvor man bruker sphagnum mose eller kokoshummus i hulene for å lage fukthuler. Som oftest vil dyrene selv begynne å grave huler i substratet så det er viktig at laget er tykt nok. Mellom 5 og 15 cm med substrat, gjerne med områder hvor det er enda tykkere er å foretrekke for å stimulere naturlig graveadferd.
Et dypere substrat gjør det også mulig for bakken å holde en høyere fuktighet lengre ned, noe som tilsvarer dyrenes naturlige habitat.

Og de graver, de er helt ekstreme gravere og kan helt enkelt grave seg gjennom hard tørket leirjord. Gjerne flere meter om de får mulighet. Ofte vil de grave så langt ned de kommer, før de vil begynne å grave horisontalt.

Det er viktig at substratet ikke er løst, selv om den øverste cm kan være mindre kompakt. Dette er fordi det skal plasseres mye steiner og røtter som dyrene kommer til å bruke som inngangspartier til hulene sine. Hvis substratet er for løst, er det fare for at det kommer til å kollapse.

Lys

Som dagaktive øgler er det utrolig viktig at det investeres i god lysregulering. Ofte er ikke folk klar over hvor mye lys som faktisk trengs. Det bør være minst 2-4 T5 lysrør i riktig styrke (tilpasses lengden på terrariet) hvorav to av disse bør være UVB rør som har 10-12% UVB. All UVB-belysning må installeres inne i terrariet da glass filtrerer 100% av UVB-strålene, mens netting kan senke intensiteten med så mye som 90%. Innstallering av lysrør inne i terrariet gjøres enkelt med lysrørholdere. Utenom UVB-belysningen skal det være fullspektrumsbelysning, også her er T5 rør den beste løsningen. Dagslys kan mikses med fargelys, og ønsker man å legge til hver hvitt lys, bør man legge inn ledstrips eller ledspotter. I den ene enden av terrariet bør det også være en solspott, gjerne av halogentype som kan spre lys og varme effektivt, men samtidig innenfor et begrenset område.
Lyset skal ikke være på mer enn 10 timer av dagen.

Varme

Det er viktig at terrariet er langt nok, slik at man kan skape forskjellige temperatursoner. I den kalde sonen, eller den «generelle» temperaturen i terrariet bør ikke overskride 27 grader, mens det under spotplassen bør være opptil 40 grader. Om natten kan temperaturen godt senkes til under 20 grader, men aldri under 17 grader.

Det er viktig at varmen kommer oven i fra, og det er derfor ikke nødvendig med varmematte. Sliter man med å opprettholde høy nok temperatur om natten kan man installere en keramisk varmepære som ikke utsondrer lys.

Luftfuktighet

Luftfuktigheten bør ligge rundt 50%, og ikke på mer enn 70% over lengre tid. Det er dog naturlig at den øker noe mot natten, men det enkleste er å tilby fukthuler som inneholder fuktig substrat.
Man kan godt gi terrariet en liten dusj om morningen.

Foring

En god variasjon i tilgjengelige insekter som sirisser, voksmøllarver, zophobas, melormer og dubia-kakerlakker er å foretrekke. Det er også svært viktig at fôrdyrene har hatt et godt kosthold før de tilbys. En sjelden gang kan man tilby opptinte museunger. Voksne individer klarer fint fullvoksne dubia-kakerlakker, men man bør begrense mengden mat da de spiser til det er tomt om de får valget. Om sommeren og når det er tilgjengelig, kan det også tilbys modne bær som ikke inneholder pesticider, og løvetannsblomsten settes svært stor pris på.

Tilskudd av vitaminer og mineraler er ofte viktig for øgler i fangenskap, og det bør tilbys kalsiumtilskudd uten D3, samt vitamintilskudd et par ganger i uken som fôrdyrene kan ristes i.

Det er ikke uvanlig at enkelte individer kan spise småstein på opptil 1cm. Dette er en normal adferd og man tror det hjelper på fordøyelsen. Dette må ikke forveksles med å spise sand, da sand klumper seg sammen og setter seg fast i magen på dyrene!

Kan flere holde sammen?

2-4 yngre hanner kan holdes kommunalt inntil de blir kjønnsmodne sett at man har stort nok terrarium (minimum 150 cm langt) men det er svært viktig at det ikke er noen hunndyr i nærheten ettersom de da blir svært rivaliserende mot hverandre. Det enkleste er å holde en hann og hunn sammen, da hunner kan være ekstremt aggressive mot hverandre.

Det er aldri garantert at individer vil gå sammen fordet og de kan slåss til blods med ganske alvorlige skader. Det er alltid tryggest å holde dyr alene dersom skader ikke er en risiko du er villig til  ta.

Dvaling

Nødvendigheten av dvaling er noe omdiskutert i miljøet, og mens flere hevder at det ikke er nødvendig, så er det samtidig noen som hevder at det er essensielt dersom man skal drive oppdrett og for å gi dyrene lengre levetid.

Dersom du ønsker å dvale dine så bør du lese deg godt opp på temaet, da dvaling er ikke nødvendigvis noe en nybegynner bør begi seg ut på med det første.

Vanlige sykdommer

De vanligste sykdommene som perlefirfisler får er som en konsekvens av feilaktig hold – De får ikke riktig mengde UVB-lys, feil temperatur og/eller feil mat og mangel eller for mye kosttilskudd. Noen av sykdommene kan heller ikke reverseres når de først har oppstått og kommet langt – det vil si at firfislen din kanskje ikke kan bli frisk av enkelte sykdommer når den først har fått dem. Det positive er at ved riktig hold kan mange av sykdommene forebygges og forhindres.

Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å se når et reptil er sykt og med mindre du er svært observant kan sykdommen være kommet langt før du oppdager det – vær derfor rask med å ta perlefirfislen til veterinær dersom det skulle oppstå problemer!

Benskjørhet/Metabolsk bensykdom («MBD» – «Metabolic Bone Disease»)

Dette er kanskje den vanligste formen for sykdom hos solslikkende øgler og er et resultat av at øgla har kalsium mangel. Dette kan ha flere ulike årsaker: Lite/ingen UVB lys og fravær av vitamin D3 eller lite/ingen kalsiumtilskudd. D3-vitaminer er viktig, for uten det så vil ikke øgla klare å ta opp kalsium i tarmen. Kalsium mangel kan også komme av for mye fosfat- og oksalatrik mat og svært fettrik mat. (NB: sørg for at UVB lys byttes ut jevnlig, og at UV-lyset er satt opp riktig i terrariet!)

Dersom øglen da ikke får UVB, vitamin D3 og/eller kalsium, vil kroppen begynne å trekke ut kalsium fra skjelettet for å opprettholde et livsviktig innhold av kalsium i blod og muskler. Når kalsium trekkes ut av skjelettet blir dette dermed svakere, mer porøst og skjelettet kan få store skjevheter, bli «mykt», det knekker lett og leddene kan svulme opp. Det er sett tilfeller der sykdommen har kommet så langt at dyrene ikke har kunnet bevege seg.

Dette er grunnen til at solslikkende øglers behov for UVB lys må tas alvorlig, og alltid passe på at UV pærer ikke er eldre enn 6 måneder, og øgla får kalsiumpulver og D3 vitaminer via maten.

Les mer om MBD her. (kommer)

Kvelning ved å spise et for stort byttedyr

Perlefirfisler er ekstremt glupske dyr og eier ikke øyemål. Pass på at du ikke gir byttedyr som er for store og som er vanskelige å svelge. Gies for store byttedyr kan øgla rett og slett kveles på maten.

Hamskifteproblemer

I motsetning til slanger, så vil perlefirfisler skifte ham mer flekkvis. Som unge dyr skifter de ham relativt ofte som en respons på at de er i vekst. Som voksne skifter de ikke ham mer enn rundt 2-3 ganger i året.

Før perlefirfislen går i hamskifte blir fargen ofte litt mer grå og fargene mer duse. Dette er helt normalt. Fukthule, eller en stor vannskål som perlefirfislen kan bade i etter ønske, anbefales å ha i terrariet hele tiden, da dette vil hjelpe med hamskiftet.

Typiske problemområder er på halen og rundt tærne. Her er det viktig at du følger med at skinnet faller av under hamskifte. Dersom hamskift tørker inn i disse områdene, kan det etter flere runder med hamskifte rett og slett stramme så mye rundt hale/tær at de mister blodsirkulasjon og lemmene dør og faller av.

Dersom det sitter hamskift fast rundt tær og hale kan du forsøke å hjelpe til, men vær obs på at hamskiftet kan sitte godt fast og derfor må du ikke rive det av med kraft. Det kan skade øgla! Oppsøk veterinær dersom du ikke får av hamskiftet selv.

Parasitter

Det finnes svært mange parasitter øgler kan få og parasittene kan komme fra ulike kilder: insekter utenfra, fordyr, andre øgler… Øgler kan ha parasitter uten å vise sykdomstegn.

Symptomene på parasitter er sløvhet, minsket eller kraftig øket appetitt, avmagring/den blir raskt tynnere og evt uttørking.

Dersom du mistenker parasitter, kontakt alltid veterinær og få tatt en avføringsprøve.

Forstoppelse

Øgler har, naturligvis, avføring etter hvor mye de spiser. I vinterhalvåret spiser de gjerne mindre enn på sommeren og har således sjeldnere avføring. På sommeren er det normalt at de har avføring annenhver til hver tredje dag. Dersom du oppdager at det etterhvert er lenge siden øgla din har hatt avføring og samtidig har spist mat jevnlig skal man tenke muligheten for forstoppelse.

Dersom du mistenker forstoppelse, kontroller forholdene i terrariet og da spesielt at temperaturen er riktig. Det første man kan prøve er å gi dem et varmt bad, ca 30-33 grader C i 15-20 minutter, og forsøke å massere forsiktig på magen. Dersom det ikke hjelper, kontakt veterinær.

Oppdrett

NB: Et kull med perlefirfisler krever både mye plass, mye tid og koster mye både i strømutgifter, utstyr og ikke minst fôring. Det finnes ingen garanti for at du finner nye hjem til ungdyr fortløpende, og du må derfor være forberedt på at det kan hende du må ha ungene til de blir ganske store.

Parring kan se brutalt ut, men stort sett går det fint. Foto: Daniel Hellestveit

Graviditetstegn og preparasjoner

Hvis et hanndyr og hunndyr holdes sammen og de er friske og raske, vil paring og egglegging skje omtrent automatisk. Ved observert paring kan man regne med å se at hunnen blir svært tykk etter en til to måneder, og ofte vil man kunne skimte egg som buler ut mot buken hennes.

Når hunner nærmer seg egglegging er det veldig vanlig, og noen mener også viktig, at de får tilgang på sand og grus i passende størrelse som hun vil spise med vilje. Hvorfor dette skjer vet man ikke med sikkerhet, men den mest aksepterte forklaringen er at de trenger mineraler og salter man ofte finner i bunnlaget, og at det har en positiv effekt på å rense ut tarmsystemet før egglegging for å forhindre komplikasjoner som forstoppelse og eggbinding.

Hunnene legger mellom 5 og 22 egg vanligvis, og det enkleste er om man plukker disse forsiktig ut og legger dem i en egen eggklekker. Hunnene aksepterer gjerne mat 24 timer etter egglegging.

Under optimale forhold vil paret pare seg igjen etter rundt 6 uker. Det er derfor svært viktig at hunnen blir skilt fra hannen i denne perioden da kontinuerlig egglegging tapper hunnens kalsiumreserver og kan gjøre henne både underernært og påfølgende sykdom. I naturen har hunnene som regel bare ett til to kull i løpet av sesongen.

Det er viktig at man tilbyr hunnene en egnet plass å grave ned eggene. Dette for å forhindre at hun går og holder på eggene, noe som kan være fatalt for hunnen. En boks med 15-20 cm løst substrat bør være tilgjengelig under hele paringsperioden de er sammen.

Egg/Inkubering

I en klekkemaskin bør eggene ligge lunt i en temperatur mellom 29-31 grader. Ved denne temperaturen tar det 87 – 91 dager før eggene klekker. Det bør være en konstant fuktighet på 80 % under denne perioden. Substrat i inkubatoren kan være perlite eller vermeculite.

Stell av små

Nyklekkede perlefirfisler ligger mellom 4 – 5 cm ekskludert halen og opptil 12 cm med halen. Normalvekt er på ca 2,5 gram
Stell av de små er forholdsvis enkelt og det er viktig med jevn tilgang på vitaminer og mineraler. Man kan fint huse 5 – 20 må unger sammen, og det er viktig at de har stabil tilførsel på UVB gjennom vekstfasen. Du må tilby flere solplasser dersom du velger å huse de sammen, for å være sikker på at alle får tilgang på UV. Etter ca 90 dager bør de små ha vokst til 25 cm. Allerede etter 10 måneder kan de ha vokst til 45 cm. De når kjønnsmoden alder rundt 3-4 år, mens noen hanner kan bli kjønnsmodne allerede ved 2 års alder.

Tilby de insekter i passende størrelse hver dag frem til de nærmer seg voksenstørrelsen.

Et par måneder gammel perlefirfisle. Foto: Marius Sund

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

En perlefirfisle skal se våken, nysgjerrig og livlig ut. Den skal ha en fyldig kropp med god muskulatur på lårene og nedover langs halen. Det skal ikke være hamrester sittende fast på kroppen, spesielt ikke rundt tærne. Kroppen skal ikke ha noen innsunkne partier, spesielt ikke på hodet. Øynene skal være klare uten misfarge. Området rundt analåpningen skal være rent. Ser du noen deformiteter eller ujevn beinstruktur – hold deg unna hvis du ikke vil kjøpe katta i sekken.

Hva kan være viktig å spørre oppdretter/selger om før kjøp

Alder på dyr – ikke kjøp dyr som er mindre enn 2 måneder gamle! Dyr som er under 2 måneder er fremdeles i risikofasen for plutselig død uten at man ser noen åpenbar grunn til hva som var årsaken til det. Seriøse selgere vil ikke selge dyr før de er over 2 måneder.

Desto yngre perlefirfislen er, desto mer mat og oftere fôringer skal den ha. Så dersom man er ny i øglehold så er det mye lettere for deg som nybegynner å heller ta over en mer voksen perlefirfisle som spiser sjeldnere i uka. Dette er noe du må avgjøre i forhold til ditt tidsskjema og økonomi.

Har den normal avføring og normale spisevaner? Hvordan er den holdt – i hvor stort terrarium? Temperatur? har den fått UVB og hvor ofte har lyset blitt skiftet? kalsiumtilskudd? Vitaminer?

Er perlefirfisle noe for deg?

Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr

Perlefirfisler er glimrende terrariedyr for deg som ønsker deg en dagaktiv øgle som gjør mye ut av seg i terrariet. Du må være forberedt på å kunne gi dyret et stort terrarium, da det kreves både for å kunne få god nok temperaturgradient, samt gi dyret nok boltringsplass. Dette er aktive dyr som vil bruke hele terrariet og klatrer mye rundt.

Selv om dette er en art som kan tilvennes håndtering, så bør det allikevel ikke være hovedmålet med dyreholdet. Se på det heller litt som akvariefisk, og observer dyret i terrariet du har laget til dem. De er nysgjerrige og relativt intelligente dyr, og kan gjerne gies litt berikelse i form av nye lukter, bytte om litt på inventar nå og da, gi mat på forskjellige steder i terrariet, osv.

Eventuelle vanskeligheter/utfordringer ved hold av arten

De to viktigste tingene ved hold av denne arten er: stort terrarium, og et godt oppsett av lys og varme. Her har du en pluss og minus-liste ved hold av denne arten:

Positiv:

• Hardfør.
• Relativt lettstelt.
• Intelligent og nysgjerrig.
• Svært aktiv om dagen.

Utfordringer:

• Må ha UV-lys som skal byttes ut ca. hver 6. måned.
• Kan slippe halen ved feil håndtering.
• Skal ha stort terrarium.
• Skal ha levende insekter.
• Både hanner og hunner vil slåss, så ha kun 1 per terrarium, eller et par.

Anbefalt litteratur om arten:

Ahmadzadeh, Faraham; Morris Flecks, Miguel A. Carretero, Wolfgang Böhme, Flora Ihlow, Paschalia Kapli, Andreia Miraldo and Dennis Rödder 2016. Separate histories in both sides of the Mediterranean: phylogeny and niche evolution of ocellated lizards Journal of Biogeography; DOI: 10.1111/jbi.12703

Busack S D. 1987. Morphological and biochemical differentiation in Spanish and Moroccan populations of the lizard, Lacerta lepida. Journal of Herpetology 21 (4): 277-284

Daudin, F. M. 1802. Histoire Naturelle, génerale et particulièredes reptiles, ouvrage faisant suite, a l’histoiure naturelle, générale et particulière composée par LECLERC DE BUFFON, et redigée par C. S. SONNINI, vol. 3. F. Dufart, Paris.

Doré, Florian; Grillet, Pierre; Thirion, Jean-Marc; Besnard, Aurélien; Cheylan, Marc 2011. Implementation of a long-term monitoring program of the ocellated lizard (Timon lepidus) population on Oleron Island. Amphibia-Reptilia 32 (2): 159-166

Esser, S. & Böhme, W. 2009. (Vorläufiger) Altersrekord einer Perleidechse, Timon lepidus (DAUDIN, 1802), im Tierhaus des Zoologischen Forschungsmuseums Alexander Koenig in Bonn. Elaphe 17 (4): 44-47

Skrevet av: Renate Strugstad Paulsen, Camilla Bjerke og Ravn Skoglund