Skrevet av: Carl Haavard Knutssøn og Camilla Bjerke
Vitenskapelig navn: Pogona vitticeps
Norsk navn: Skjeggagam
Engelsk navn: Bearded dragon
Introduksjon
Skjeggagamen har etter hvert blitt en av de aller mest populære øglene å holde som terrariedyr – og det er ikke uten grunn! Når man først har satt opp et passende terrarium er den relativt enkel å holde, og skjeggagamen er en livlig, vennlig og morsom krabat. Den har masse personlighet, et mangfoldig og tydelig kroppsspråk, den tåler mye håndtering og den er rolig og medgjørlig av natur – noe som gjør skjeggagamen til et svært egnet hobbydyr for både nybegynnere og mer erfarne reptilentusiaster.
Utseende
Skjeggagamens vitenskapelige navn er Pogona vitticeps. «Pogona» stammer fra det greske ordet «Pogon», som på norsk kan oversettes til «skjegg». «Pogona» beskriver altså Skjeggagamens utseende ved at den har en skjellete skjeggpose på haken. Den naturlige fargevariasjonen varierer mellom sandbrun, gul, og rødlig. En skjeggagam vil endre farge mellom veldig lys til mørk alt ettersom hvor varm eller kald den er.
Skinnet på Skjeggagamen varierer noe fra hvor på kroppen man tar på. På undersiden av haken og magen er den forholdsvis glatt, så lenge man stryker med skjellenes liggeretning. På ryggen er den i motsetning veldig ru og piggete. Å stryke den på ryggen er nesten som å stryke på et veldig grovt sandpapir.
Langs hver side av magen og på hodet stikker det ut en rekke av relativt store pigger. Disse piggene er med på å gi skjeggagamen et mer fryktinngytende utseende for de rovdyr som måtte ønske å spise den. Men, utseende bedrar, for piggene er i realiteten ganske myke.
Ørene sitter på hver side av hodet og trommehinnen kan sees som en tynn membran innfelt i hodet. Det kan synes noe merkelig at øret ikke er ytterligere beskyttet, men det har sannsynligvis den forklaringen at Skjeggagamene ofte graver i sand og substrat – da er det perfekt med et forholdsvis «enkelt» øre som ikke fylles opp med sand og skitt. Selv om øret er «enkelt» har de likevel en svært god hørsel og de vil snu seg etter høye eller ukjente lyder, for å følge med på hva som skjer.
Øynene sitter også på hver side av hodet. Det betyr i praksis at den ikke har et binokulært syn, sånn som oss. Men, den har likevel et utrolig godt syn og de er meget observante. Noen mener de kan oppdage mat, rovdyr eller en potensiell kjæreste på opptil 30 meter unna. Det er usikkert om de har fargesyn, men mye tyder på at de har det. Det er f.eks. en kjent sak at agamer er veldig selektive med hva de spiser av frukt og grønt – og da må de jo ha fargesyn for å kunne gjøre det. Skjeggagamen har i tillegg «et tredje øye» som sitter oppå hodet, midt mellom øynene. Du kan se det ved at det er ett skjell som skiller seg ut fra alle de andre. I praksis er dette en lysintensitetsmåler som påvirker hormonutskillelsen av melatonin og prolaktin – hormoner som styrer døgnrytmen. Ved hjelp av sitt «tredje øye» styres de altså til å vite når det er på tide å stå opp, og når det er på tide å legge seg. «Det tredje øyet» kan også hjelpe de å oppdage skygger fra fugler og andre rovdyr som kommer ovenfra.
Kjønnsbestemmelse
Å bestemme kjønn på voksne agamer er som regel en ganske grei sak. Kjønnet kan som regel ikke bestemmes sikkert før dyret er 7-10 måneder gammelt.
Det mest åpenbare tegnet er å se etter femoralporene som du finner på undersiden av agamen, fra lår til lår, foran kloakkåpningen. På en voksen hann er disse porene veldig tydelige og mørke. Andre tegn er at hannen har en bredere halerot og om man løfter på halen kan man se to buler på undersiden av halen bak kloakkåpningen – dette er hannens to hemipeniser! Skjeggagamens penis består av to deler – en på hver side av halen.
Hannen har også et mer triangulært hode. Kroppsspråket skiller seg også ut ved at han nikker mer med hodet og blir gjerne mer svart i skjegget som blåses opp ofte.
Hunner mangler både femoralporene og bulene under ved haleroten. De er også oftere litt mer rund i hodet, er ikke like aktiv i nikkingen og blir ikke like ofte svart i skjegget.
Størrelse
En skjeggagam blir normalt 45-55 cm lang fra snute til haletipp, hvor halen ofte utgjør ca 30 cm av totallengden, samt rundt 300 – 510 gram. Nyfødte er på ca 9 cm, og rundt 5 gram.
Alder
I naturen er levealderen på 5-8 år, mens i fangenskap kan levealderen gå over 10-15 år, alt ettersom hvor godt stell de får. Den eldste registrerte Skjeggagamen ifølge Guinness World Record het Sebastian og ble godt over 18 år (d. 24 januar 2016).
Kroppsspråk og atferd
Skjeggagamer er svært animerte små krabater, og har flere forskjellige atferder de gjør for å signalisere noe. Noen av dem er:
Defensiv og aggressiv atferd
Dersom de føler seg truet vil de flate ut kroppen, brette ut skjegget sitt og endre fargen til nesten helt sort, og åpne munnen for å fortelle deg at kommer du nærmere så vil den bite. De kan også finne på å hvese for å forsterke dette skremmende utseendet.
Det at skjeggagamen har brettet ut skjegget sitt betyr for øvrig ikke kun aggressivitet, men kan også bety at skjeggagamen er opphisset over noe, særlig sett hos hanner som nettopp har fått øye på en hunn han vil imponere.
Hodenikking
Skjeggagamen kan av ulike årsaker begynne å nikke med hodene. Dette gjør de vanligvis til hverandre, men kan også gjøre det til eierne sine. Hannene som nikker til hunnene og som blåser opp og blir svart i skjegget signaliserer at de vil parre seg. Dersom hunnene godtar «forespørselen» nikker de rolig tilbake og vifter gjerne med armene.
Hanner kan også nikke til hverandre for å signalisere sitt territorium.
Slikke på ting
Skjeggagamen sees ofte «slikke» på ting. Skjeggagamen har ikke luktesans slik vi har, så istedenfor «smaker» de på ting og spesielt nye ting. Duftmolekylene fester seg på tunga og tas bak på «Jacobsons organ», som ligger bak i halsen på agamen.
«Eye-popping»
Dette kan skjeggagamen plutselig finne på å gjøre, og for noen kan det kanskje se litt skummelt ut – det ser litt ut som om øynene skal sprette ut av skallen på dem. Hvorfor de gjør det er derimot noe usikkert. Man tror det kan være om de skal strekke litt på skinnet rundt øynene i forbindelse med hamskifte.
Vinke med armene
Det er fascinerende å se en skjeggagam stå på tre ben og vinke med den fjerde. De vinker til hverandre av litt ulike grunner. Små agamer kan vinke til hverandre for rett å slett signalisere at «her er jeg». De kan også vinke til hverandre for å vise sin underlegenhet til en mer dominant skjeggagam.
Ligge oppå hverandre
I grupper kan du finne flere agamer som ligger oppå hverandre i en haug. Dette kan jo se riktig så koselig ut, men ofte er det et tegn på dominans, der den som ligger øverst og er dominant får mest sol. Dette er ofte svært stressende for de som ligger på bunnen, og derfor bør man alltid ha flere solplasser dersom man har flere skjeggagamer sammen.
Graving
Skjeggagamen er entusiastiske gravere, og graver av ulike årsaker. Bakken pleier å ha litt mer fuktighet i seg desto dypere man kommer, samt være litt kjøligere, så dersom skjeggagamen er dehydrert eller for varm så dette er to grunner til hvorfor en skjeggagam vil finne på å grave. Hunner graver også for å legge egg, og de vil også grave tunneler dersom de ønsker å gå i dvale.
Gravende skjeggagam. Foto: Carl Haavard Knutssøn.
Vifte med halen
Ikke ulikt når en katt vifter med halen sin, kan skjeggagamen også gjøre det. Dette kan si noe om humøret til agamen. Vifter den med halen når du nærmer deg kan det være best å la den være i fred. Noen har også registrert at den vifter med halen når den fanger insekter. Dette er kjent hos b.la leopardgekkoer og man tror dette kommer av at oppmerksomheten til eventuelle rovdyr da rettes mot halen som beveger seg istedenfor kroppen. Når rovdyret da angriper, angriper det halen istedenfor kroppen som gir det større sannsynlighet for å slippe unna.
Halen rett opp i en halvbue over ryggen
Dette signaliserer at den er oppmerksom, våken og på vakt. Du kan være sikker på at han har sett deg for lenge siden og den følger med på hva som skjer.
Om dyret i naturen
Habitat
Skjeggagamen er å finnes i de svært tørre områdene sentralt i Australia. Landskapet er ofte relativt flatt med rød, hardpakket jord, med tilfeldige områder med høyt gress og høye eukalyptustrær og lave småbusker.
Naturlig atferd i naturen
Skjeggagamen er en typisk solslikkende øgle og er derfor en dagaktiv øgle. Så fort lyset forsvinner vil disse instinktivt finne seg et sted å sove for natten og våkner igjen så snart lyset kommer tilbake. Skjeggagamer anses for å være semi-arboreal, hvilket betyr de trives både på bakken og kan også sees klatre høyt opp i trærne.
De er 100% avhengig av solen og høye temperaturer, og i naturen vil de finne diverse solplasser i form av steiner, klipper, store røtter, gjerdestolper, og til og med trær hvor de kan slikke sol og virkelig varme opp hele kroppen godt. I naturen vil det være harem-liknende sosiale strukturer, hvor et relativt stort område har flere hunner og en stor og kraftig hann som rår. Han vil beskytte området sitt og damene sine aggressivt mot andre konkurrerende hanner ved å plassere seg på en høy plass med god utsikt i alle retninger, klar til å speide for ubudne gjester. Desto høyere en hann sitter, desto mer dominant er han.
Skjeggagamer elsker å grave, og i naturen vil de grave for å unnslippe ekstreme temperaturer og komme ned til litt fuktigere jord i bakken, samt hunner vil grave dype tunneler hvor hun legger eggene sine.
Skjeggagam i naturen. Foto: Kriss Kaspersen
Kosthold
Skjeggagamer er omnivore, hvilket betyr at de spiser både insekter og planter. Skjeggagamen er en ivrig insektjeger og vil forsøke å gripe tak i ett hvert insekt de måtte komme over. Små pattedyr og mindre øgler må også passe seg for å ikke bli lunsj. Ellers spiser de også det meste de kommer over av små buskvekster, blader, gress, blomster og skudd.
Yngre skjeggagamer vil typisk sett spise mer insekter (og trenge mer insekter for proteiner) enn hva de voksne gjør.
Som hobbydyr
Tidlig historie
Det var på 1970-1980 tallet de første agamene ble ulovlig eksportert ut av Australia og ble introdusert som hobbydyr. I USA ble de ikke importert før 1990-tallet. Siden skjeggagamen var lett å avle på og relativt lettstelt så eksploderte de i popularitet, og det ble fort slutt på behov for viltfangst for å mette markedet.
Alle dyrene du nå får kjøpt er avlet i fangenskap i mange, mange generasjoner.
Popularitet
Skjeggagamer er blant topp 3 mest populære øgler å ha i reptilhobbyen, og finnes til salgs i omtrent enhver butikk som selger reptiler.
Fargemutasjoner
Det er ikke like utbredt med ulike fargemutasjoner på skjeggagamer, som f.eks hos leopardgekkoer, men noen har det blitt etterhvert. De mest vanlige er mutasjoner med intens rød, gul, eller oransje farge. Det finnes også hvite skjeggagamer i form av albino eller snow-genet.
Skjeggagam i morphen “gold”. Denne skjeggagamen bor i Sverige hvor det er lov å ha øgler utendørs, det er ikke lov i Norge. Foto: Nicklas Sundfors
En mer rødlig fargevariant. Foto: Marius Sund
Håndtering
Skjeggagamen er et av de reptilene som tåler relativt mye håndtering. Om man følger noen grunnregler vil håndteringen gå veldig smertefritt for både eier og skjeggagam. Husk at håndtering er aller mest for vår del og sjeldent noe reptilet nødvendigvis får noe glede ut av.
Obs: NHF fraråder allikevel daglig håndtering, da reptiler har det aller best i sine terrarier med optimale temperaturer. Hold håndtering til maks et par ganger i uken.
I naturen er fugler en av de største truslene for skjeggagamer. De er derfor svært var for bevegelser som kommer ovenfra. Så langt det er mulig bør man derfor bevege hånden som skal plukke opp agamen inn mot siden for den. Kommer du ovenfra skvetter de lett til og noen ganger kan de flate seg ut og gape som en advarsel om at du skal holde deg unna. Kommer du inn fra siden går det som regel mye bedre, så lenge man forholder seg rolig. Plutselige bevegelser vil kunne skremme den.
Plukk opp agamen ved å lure hånden inn under magen på den og la den hvile oppi hånden din. Halen kan hvile nedover underarmen din. Vifter den med halen føler den seg i ubalanse.
Ikke plukk den opp etter føtter eller hale. Dersom den prøver å komme seg unna – la den gå. Det er et tegn på at den ikke ønsker å bli holdt akkurat nå. Ikke klem rundt den og ikke sett den av et sted den kan falle ned og slå seg. Det er fort gjort å knekke et bein eller halen.
Hold den tett inntil kroppen. Har du ullgenser på deg, vær obs på at klørne kan sette seg fast i genseren. Den liker ikke å bli klappet på hodet! Selv om den lukker igjen øynene når du stryker på den, betyr ikke det at den synes det er godt, den er mest sannsynlig redd for at du skal stikke den i øyet!
Ikke ha agamen ute for lenge om gangen. Den skal ikke rekke å bli kald. Den trives best i terrariet. Her føler den seg trygg, har det varmt og godt og får UV-lyset sitt.
Barn under 5 år bør ikke få håndtere skjeggagamen din. Heller ikke personer med nedsatt immunforsvar. Etter håndtering skal man alltid vaske hendene med såpe og vann. Skjeggagamer, som alle andre reptiler, er potensielle bærere av salmonella som kan smitte mennesker om man slurver med hygienen, eller er utsatt for å få sykdommer. Av samme grunn skal du ikke la agamen komme opp i ditt eget eller andres ansikt. Kyssing forbeholder vi andre mennesker, selv om skjeggagamen kan være søt og sjarmerende. Skjeggagamen forstår ikke dine følelser og konseptet om kyssing.
Man skal støtte skjeggagamen godt opp under hele kroppen når man løfter dem. Foto: Thor Håkonsen
Stell og hold
Hva trenger jeg?
Terrarium, minst 150x60x60
Evt. varmematte/-kabel eller keramisk pære hvis terrariet står i et kjølig rom
Termostat (til eventuelle varmekilder)
Termometer
Hygrometer
Substrat og innredning
Matskåler
Vannskål
Lysoppsett, her kan flere sammensetninger velges, se eksempler nedenfor.
Lysoppsett for UV-lysrør
T5-lysrør med UVB beregnet for soldyrkende dyr
Lysrørsholder eller lysrørsarmatur
Reflektor til lysrør
Varmespot(er)
Sokkel til varmespot
Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper.
Lysoppsett for UV-spotlampe
UV-spotlampe, helst metallhalidpærer som MegaRay eller tilsvarende
Ekstern ballast til evt. Metallhalidpære
Keramisk sokkel til spotlampe, hvis ikke dette følger med evt. Ekstern ballast
Generell belysning med UVA, gjerne lysrør eller lysrørslamper. (hvis lysrør behøves også holder/armatur og reflektor)
Terrarieoppsett
Først og fremst: “Exo terra bearded dragon starter kit” er IKKE godt nok til en skjeggagam! Terrariet er langt ifra stort nok, og produktene som følger med er at lav kvalitet eller ubrukelige. IKKE kast bort pengene deres på dette, og STYR UNNA!
Skjeggagamer er svært aktive øgler, og bør (skal…) ikke ha et mindre terrarium enn 150 cm langt, 60 cm dypt og 60 cm høyt. Noe mindre areal enn dette er ikke anbefalt, hos skjeggagam så er terrastørrelsen egentlig «desto større, desto bedre» og man kan egentlig aldri ha det “stort nok”. Planlegger du å huse flere sammen bør du øke størrelsen med 60 cm i lengden for hvert dyr. Når terrariet er større er det også mye lettere å gi forskjellige temperaturgraderinger, samt du har plass til mer innredning.
Det første man må gjøre er å planlegge en varm og en kald del i terrariet. Dyrene skal kunne ha muligheten til å velge om de ønsker å ligge varmt eller kaldt. For mer detaljer om hvordan oppnå riktig lys og varme i den varme delen les mer i seksjonen om lys og varme lenger ned.
Skjeggagamen er flink til å klatre og bør få gode klatremuligheter. De liker også å ligge litt i høyden hvor de kan ha oversikt over hva som skjer inni og utenfor terrariet til enhver tid. Man kan innrede med en terrariebakgrunn og/eller røtter og/eller steiner den kan klatre på. Velger man tyngre materialer som stein, bør disse limes fast sånn at de ikke kan falle ned og knuse agamen din! Innreder du smart øker du raskt overflatearealet de har å bevege seg på.
Skjeggagamen må også ha tilgang til en hule eller to den kan gjemme seg i om den ønsker. I naturen kan de grave seg ned eller ligge i huler om de synes det blir for varmt. Og de gjemmer seg gjerne i huler når de skal sove. En fukthule bør også være tilgjengelig for å hjelpe med hamskifte.
Det finnes en rekke blomster som kan være giftig for agamen din, og som du ikke må innrede terrariet med: Amaryllis, Anemone, Hyacint, Julestjerne, Krokus, Oleander, Påskelilje, Salvie, Smørblomst, tulipan og Valmue. Det finnes sikkert flere også, så forsiktighet før man innreder med levende blomster i terrariet!
Du bør tenke over hvor du plasserer terrariet i huset. Ikke sett det nært vinduer hvor det kan utsettes for kald trekk eller direkte sol. Samtidig bør terrariet være plassert slik at du ikke glemmer det bort. Det bør være enkelt tilgjengelig for mating og renhold. Agamen er også glad i å følge med på hva som skjer utenfor terrariet, så det kan bli stusselig for den å stå i et rom som aldri blir brukt. Samtidig bør du ikke stille den ved siden av TV, høyttaleranlegg o.l. eller på en måte som at andre husdyr kan komme til å plage den.
Skjeggagamen din bør få tilgang til vann i en vannskål. Det er slettes ikke alle agamer som forstår seg på stillestående vann, men dette kan læres. På Youtube finner man flere videoer som forteller hvordan.
ALLE skjeggagamer fortjener et så flott og stort terrarium som denne heldige øglen! Dette terrariet er virkelig et mål å strekke seg etter! Terrariet er 170 x 80 x 90 cm. Foto: Marie Rathfelder
Substrat
I naturen lever agamen stort sett på hardpakket jord/sand. Her hjelper jorden til med å holde en viss fuktighet og gir agamene gravemuligheter. Det er litt fritt fram hva man ønsker å bruke som substrat, dog en god tommelfingerregel er at substratet bør være minst 7 cm dypt, med varierende dybde rundt i terrariet. Det er mye å velge mellom, med noen fordeler og ulemper:
- Avispapir og Kjøkkenpapir – Det er enkelt, billig og lett å holde rent ved at man skifter det regelmessig/med en gang det kommer avføring eller gris på det. Det er svært praktisk, spesielt for små skjeggagamer. Ulempen er at det er lite estetisk, holder dårlig på fuktigheten og agamen frarøves muligheten til å kunne grave.
- Astroturf / falsk gressmatte – Ser kanskje bedre ut enn avispapir, men er vanskeligere å holde rent. Agamen har ikke mulighet til å grave og den holder dårlig på fuktigheten. Klørne kan også sette seg noe fast i underlaget.
- Løs sand – Ser mer naturlig ut, men agamen i naturen lever ikke på løs sand. Det er risiko for at agamen kan spise av sanden (spesielt sett ved kalsium-mangel). Dette kan i verste fall gi forstoppelse med døden til følge. Agamen kan også få sand innpå øyet. Det er heller ikke uvanlig at sanden ender opp i skyvedørslistene, noe som kan gi skade (og en forferdelig lyd) på skyvedørsglasset. NHF anbefaler ikke løs sand til skjeggagam.
- Jord-sand blanding – Dette er det mest naturlige valget om blandingen pakkes hard og er svært velegnet til skjeggagam. Man kan blande 50/50 jord/sand og vann og dermed pakke det hardt sammen i terrariet. Dette vil gi et naturlig utseende. Du kan fint sette planter ned i det, enten som kan spises og som ikke kan spises (kaktus, aloe vera, sanseviera). Jord-sand blandingen holder godt på fuktigheten, men må vannes jevnlig for ikke å tørke ut. Dersom det tørker ut vil det bli støvete. Man kan få til et godt mikroklima, men det er relativt vanskelig å holde rent.
- Excavator clay og liknende leireprodukter – dette er et substrat du kjøper i poseform, og ser først ut som helt vanlig sand. Deretter blander du inn vann, og så kan du begynne å modellere hvordan du vil substratet skal være. Når dette har tørket vil det tørke hardt og kompakt, og dermed gi en hard overflate for skjeggisene å gå på. Skjeggiser kan fint grave i dette substratet, men de slipper å vasse i løs sand hele dagen.
– Excavator clay og liknende leireprodukter kan også blandes inn i sand/jord blandingen. Her kan man være kreativ!
Andre substrater som f.eks kattesand, bark, spon, trefiber, kokosbiter og calci sand anbefales IKKE under noen omstendighet. Disse egner seg rett og slett ikke til skjeggagamterrarium!
Lys/Varme:
Belysningen i terrariet kan deles opp i tre viktige deler: Varme, UVA/UVB, og generell belysning. For å oppnå dette må man benytte flere forskjellige lyskilder og sammensetninger av lyskilder. Her skal vi gå litt i dybden på hva disse forskjellige typene gjør, hvorfor de er viktige, og hvordan de kan kombineres. Les mer under:
Temperaturer i terrariet
For solslikkende, dagaktive øgler så er det livsviktig å ha minst en plass i terrariet hvor temperaturen stiger opp til 38-42 grader på en flat overflate øglen kan ligge og varme seg på. På engelsk kaller man ofte dette en «basking spot». Temperaturen man måler er ikke «luften» under denne solspotten, men overflatetemperaturen på bakken som skjeggagamen ligger på. Derfor er det viktig å bruke IR-termometer for å måle temperaturen på solspotten, og ikke vanlig termometer som kun måler temperaturen i luften. Det er på denne solspotten øglene får varmet opp kroppen sin slik at de får fordøyd maten og holder kroppen i gang. Det finnes ingen fasit på hvor mange watt denne varmepæren bør være, fordi det kommer veldig an på hvor kaldt det er i rommet terrariet står i, hvor stort terrariet er, og hvor høyt eller lavt lyspæren henger. Men på et veldig generelt grunnlag bør du se på varmepærer mellom 70 – 150 watt. Man kan også få det til å fungere med å ha flere varmepærer på rundt 35 – 50 watt plassert rett etter hverandre, slik at selve solplassen blir over et større område. Dette er lurt dersom man har en fullvoksen agam, da det er minst like viktig at HELE kroppen blir varmet opp, fra hode til hale.
Lyspæren man bruker skal ikke være rødt lys, da dette avgir et mørkere type lys enn vanlig gult/hvitt lys gjør. Dagaktive øgler vil naturlig trekke til det lyseste punktet den ser for å varme seg, og derfor blir røde varmepærer totalt ubrukelige.
Lyset bør være 12 timer på, og 12 timer av.
Dersom man velger å ha flere skjeggagamer i samme terrarium, så må det lages èn solplass per øgle, slik at de slipper å slåss om solplassen.
Utenom solplassen kan terrariet ha en temperaturgradient mellom 30 – 25 grader om dagen, og om natten kan temperaturen i hele terrariet være på ca 25 grader. Dersom det er vanskelig å oppnå fordi rommet terrariet står i er kaldt, så kan man installere en keramisk varmepære, varmematte, eller varmekabel som står på termostat. Den keramiske varmepæren avgir ikke lys, slik at det ikke forstyrrer agamen om natten når den skal sove.
En skjeggagam vil av og til sitte under varmelampen med munnen åpen. Dette er en normal atferd som øgler og krokodiller gjør når de føler seg litt varme og trenger å ventilere litt. Foto: Carl Haavard Knutssøn
Generell belysning
Skjeggagamer bør ikke bo i et mørkt terrarium, da dette kan trigge nærmest depresjonsliknende atferd, de vil spise dårlig, og være lite aktive generelt. Derfor er det viktig at terrariet utenom solspotten også er relativt belyst, og dette kan ordnes lett med LED lys eller lysrør. Avhengig av generell temperatur i terrariet kan det være greit å bruke lys som LED eller T5-lysrør som er lyseffektive, men ikke avgir mye varme, slik at man klarer å holde den kjølige siden av terrariet på riktig temperatur. Her er det også viktig å passe på at man dekker hele terrariearealet med UVA-lys, det finnes LED-lys som avgir UVA, men disse har ikke helt inntatt det vanlige markedet enda, det sikreste er å gå for gode T5-lysrør. UVA er med på å øke livskvaliteten til øgla di, og vil gjøre de mer aktive og gi de sterkere appetitt.
UVB-Lys
UVB-lys er også like livsviktig for din skjeggagam som det varme er. UVB-stråler blir tatt opp gjennom huden på reptilene og vil derfra hjelpe dem å omgjøre det til vitamin D3. Uten UVB vil skjeggagamer bli svært syke og tilslutt dø.
NHF anbefaler sterkt at man også går til innkjøp av en UVB-måler.
UVB-lys bør byttes ut minst hver 6. måned, avhengig av produsent, da UVB lyspærer mister effekten sin etter hvert. Det er stor kvalitetsforskjell på produktene som finnes den dag i dag, og blant de vi anbefaler sterkest har man MegaRay HID og Arcadia sine T5 lysrør. Lysrør gir større spredning av UV-stråling enn hva spotlys gjør.
Det er veldig viktig å være bevisst på at UVB-lyset må ha en viss avstand fra området hvor øglen sitter. Dersom UVB-lyset sitter for nærme, så kan dette være skadelig, og sitter UVB-lyset for langt unna så vil ikke de viktige strålene nå kroppen til skjeggagamen. Hvilken avstand som er trygg varierer veldig utifra hvilken UVB-pære du bruker. Generelt sett så er anbefalt avstand mellom 15 – 20 cm, men dette må du sjekke nøye på pakningen til UVB-lyset. Dersom det er glass i mellom lyset så vil ikke UVB-strålene trenge igjennom. Dersom lyset blir lagt oppå netting, så vil mengden UVB minskes betraktelig, fordi nettingen hindrer alle strålene å nå igjennom. På grunn av disse tingene, så anbefales det helst at man monterer UVB-lys på innsiden av taket til terrariet, dersom det er mulig.
Det anbefales ikke å kjøpe UVB-lys brukt, spesielt ikke hvis du ikke har noe å måle UVB-mengden med. Dette er fordi UVB-lyset vil tilslutt miste effekten sin, og da kan du tro at øglen får UVB når den faktisk ikke får det. UVB bør derfor alltid kjøpes nytt og ubrukt.
Skjeggagam som koser seg under solspotten sin. Det er viktig å legge merke til at selv om terrariet ser veldig mørkt ut ellers, så er dette kun fordi kameraet justerer lysstyrken i bildet etter det sterkeste lyset – Så derfor vil et skjeggagamterrarium ellers se veldig mørkt ut fordi lyset under solspotten er så innmari sterkt. Foto: Carl Haavard Knutssøn
Luftfuktighet:
Det er faktisk overraskende høy luftfuktighet der hvor skjeggagamer naturlig bor, til tross for at de bor i ørkenen! Dette er noe som lett undervurderes i fangenskap, noen går til og med så langt med å si at skjeggagamer tåler ikke fuktighet og skal ikke ha vannskål i terrariet. Dette er tull!
Luftfuktigheten bør ligge på rundt 35-40%. I korte perioder kan luftfuktigheten godt stige litt. For å måle dette må du ha et hygrometer. På vinteren blir det ofte tørr luft i Norge, som kan gjøre at man må høyne luftfuktigheten i terrariet. Dette kan gjøres på flere måter:
- Ha en stor vannskål i terrariet, dette hjelper med å heve luftfuktigheten.
- Bruke en sprayflaske og sprute vann inn i terrariet.
- Levende planter høyner fuktigheten
- Luftfukter i samme rom terrariet står i
- Bruke jord/sand blanding som substrat som du jevnlig fukter når du ser det blir tørt.
Blir luftfuktigheten for lav kan den bli uttørket. Dette kan i tur forårsake nyreproblemer pga. dårligere sirkulasjon. Agamen får også lett hamskifteproblemer om det blir for tørt.
Fôring:
Voksne skjeggagamer (over 10-12 måneder) skal gjerne ha mer plantebasert føde fremfor insekter. Dette er fordi skjeggagamer av natur spiser mindre insekter når de er voksne, og ved å mate med for mye proteinrik mat så er de utsatt for å bli overvektige.
1-2 ganger i uken kan du tilby litt insekter i form av enten sirisser, kakerlakker, melorm, zophobas, gresshopper, voksmøllarver og rosenbillelarver. Hvor mye insekter kan du godt variere, men forsøk å ikke la skjeggagamen forspise seg helt. Små mengder er bedre enn en massiv mengde. Forsøk å oppmuntre skjeggagamen til å bevege seg for å få tak i insektene, dette kan gjøres med å ha insektet i en pinsett og “løpe” rundt med den i terrariet slik at øgla må løpe etter. Dette er både berikende og god mosjon for øgla.
De andre dagene i uka kan du tilby grønt, med gjerne en eller to dager uten mat i det hele tatt.
Ved bruk av planter, så er det viktig å være klar over næringsinnhold da noen planter er direkte linket til nyreproblemer eller andre problemer i form av kalsiumopptak. For eksempel, paprika (alle typer) og sukkererter har en altfor stor ubalanse mellom kalsium og fosfor, hvilket betyr at opptaket av kalsium vil bli blokkert av fosforet. Dette kan over tid lede til sykdom slik som benskjørhet (MBD). Moden paprika har også høyt sukkerinnhold, som gjør at dersom man ønsker å gi paprika så skal dette kun gies i svært sjeldne tilfeller og langt ifra være en del av det daglige kostet.
Forsøk å heller gi mye ugress, og fokuser mindre på hva du får kjøpt i matbutikken. Ugress kan plukkes ute, eller du kan dyrke det selv. Flere dyrebutikker og reptilspesifiserte nettbutikker selger frø til skilpaddemat som man kan dyrke. Disse kan også godt brukes til skjeggagam, og er kanskje noe av det beste grøntfôret du kan tilby din øgle. Det finnes apper du kan ha på mobilen din som hjelper deg å gjenkjenne planter, som du så kan søke på https://www.thetortoisetable.org.uk/ om det er noe du kan gi til skjeggagamen.
Grønt som er trygt å gi er blant annet; Ugress (kløver, skvallerkål, brennesle, løvetann – dette plukkes utendørs mesteparten av året så lenge det ikke er frost/snø!), fikuskaktus-blader, romanosalat, raspet squash, basilikum, raspet gulrot, alfalfaspirer, Hibiscusblomster, pastinakk, endive, persille, roseblader, vintersquash. Dersom man gir salat, så bør salaten være så mørk grønn som overhode mulig for å ha mest mulig næring.
Frukt kan også gis, men maks en gang i uken eller sjeldnere. Frukt som kan gis er blant annet: Aprikos, jordbær, mango, melon, papaya, eple, pære, banan, druer. (Obs – frukt med høyt sukkerinnhold, som druer, banan og mango, bør kun gies en gang i måneden eller sjeldnere.)
Frukt og grønt som aldri skal gis er blant annet: spinat, tomatskall, sopp, løk, sitrusfrukter, avokado, potetskrell, sukkererter, lys salat (iceberg-salat, f.eks.)
Nøkkelen til en sunn skjeggis er variasjon. Forsøk å unngå å mat de samme tingene for mange ganger på rad.
Yngre skjeggagamer (1-6 måneder) spiser mye insekter, og bør tilbys plantekost hver dag også. Yngre skjeggagamer bør tilbys mat 2-3 ganger om dagen de første 3 levemånedene. Når skjeggagamen er ca 4 måneder og eldre bør man kutte ned på antall insekter og heller øke antall dager med grøntfôr. Les mer om dette lengre ned under «stell av små».
Voksne skjeggagamer (10 måneder og eldre) bør kun få insekter ca 1-2 ganger i uken. Dersom skjeggagamen din viser tegn til overvekt så fôrer du med for mye insekter.
Det finnes flere ulike merker og typer av ferdig tørrfôr/pellets for skjeggagamer. Felles for dem er at de ikke bør gis for ofte, og dersom du har god tilgang på både insekter og grønt så ser vi ingen grunn til å bruke disse tørrfôrproduktene i det hele tatt.
Maten bør tilføres kalsium og D3 vitaminer. Generelt sett så bør insekter krydres med kalsium uten D3 vitaminer minst annenhver fôring, og kalsium med D3 vitaminer ca hver tredje dag, samt en dag eller to i uken få multivitaminer med D3. ZooMed Reptivite med D3 vitaminer anbefales som multivitamin. Det er viktig å ikke gi D3 ved hver fôring, da dette kan overdoseres. Kalsium kan også overdoseres, men det skal litt mer til.
Det skal ikke være nødvendig å ha kalsium og vitaminer på grøntfôret, da grøntfôret skal allerede ha en så stor andel vitaminer i seg fra før av. Dessuten så er det mange skjeggagamer som ikke trigger på grøntfôr når det har hvitt pulver på seg. Har du en skjeggagam som nekter å spise grønt, så kan det hjelpe å ikke krydre maten.
Løvetann er snadder! Foto: Camilla Bjerke
Kan flere holde sammen?
Å holde flere små skjeggagamer vil kunne være vanskelig for en nybegynner og anbefales ikke. De krever tett oppfølging og mye mat. Blir de sultne kan de finne på å gå løs på hverandre og det er ikke uvanlig at de biter av hverandre tær og små biter av halen. Faktisk så er det så vanlig å se skjeggagamer som mangler haletuppen sin i handelen at mange eiere vet faktisk ikke hvordan en fullstendig hale faktisk skal se ut. Kjøper du en agam for første gang og du kjøper en liten agam anbefales det at du begynner med ett individ.
Skal man ha flere skjeggagamer sammen så må man ha et veldig stort terrarium, minimum 200 cm langt og 60 cm dypt. Det å ha flere skjeggagamer i noe mindre terrarium enn det fraråder vi på det sterkeste, da det kun øker til stress for dyrene og potensielle farlige situasjoner med tanke på slåssing og skader.
To hanner går ikke overens. De er territorielle og vil slåss, og skadene kan bli fatale.
I prinsippet går det greit å holde to hunner sammen, men i praksis er det ikke alltid slik. Agamene er individuelle – som med oss mennesker er det ikke alle som går overens. Dersom agamene ikke går overens må de skilles med en gang. Man må huske på at selv om de oppleves som sosiale i naturen, har de en svært begrenset plass i terrariet. Dette kan skape uenigheter om de beste plassene og dersom de blir uvenner har de liten mulighet til å kunne stikke seg bort.
Én hann og én hunn kan gå greit, men personlig erfaring tilsier at dette er en uheldig kombinasjon. Hannen kan bli litt vel ivrig og vil parre seg i tide og utide. Dette er naturligvis slitsomt for hunnen om hun aldri får ligge i fred. I tillegg koster det enorme ressurser for henne å produsere flere kull med egg hvert år.
På generelt grunnlag vil jeg derfor anbefale å ha én skjeggagam per terrarium og heller ha to eller flere terrarier, så kan de heller møtes av og til. Skal man prøve å huse noen sammen, bør man i så fall prøve to hunner i første omgang, men være åpen for at de kanskje må skilles og ha den muligheten i bakhånden.
Dvale
Om vinteren i Australia synker temperaturen, insektene blir færre og vegetasjonen knapp. For å overleve lavere temperatur og dårlige mattilgang har derfor skjeggagamen tilpasset seg ved å gå i dvale 2-3 måneder i vinterhalvåret. Når temperaturen synker vil de finne seg et egnet gjemmested eller grave seg ned for å beskytte seg mot kulden og rovdyr. På varme dager kan de imidlertid kvikne litt til, komme fram og kanskje drikke litt. Vi skiller derfor på måten skjeggagamer (reptiler generelt) dvaler og måten ulike pattedyr dvaler. Pattedyr har evnen til å gå i en dyp søvn det de hverken har behov for mat eller vann på flere måneder. Skjeggagamer går ikke i en like dyp søvn og må få i seg vann i løpet av dvaleperioden sin. På engelsk sier man derfor at pattedyr «hibernate», mens reptiler «brumate». På norsk har vi imidlertid ikke en egen terminologi som skiller disse.
Under dvaleperioden settes metabolismen til skjeggagamen ned slik at svært lite energi forbrukes til å holde liv i den. Dette gjør at den kan gå uten mat og vann over lengre perioder uten å miste noe særlig vekt. For mange skjeggagamer er det et instinkt å gå i dvale, så selv om temperaturen holdes jevnt over stabil i terrariet finnes det agamer som likevel blir søvnige og slappe på vinterstid – til mange eieres store fortvilelse. Det er lett, spesielt for nybegynnere, å tenke at noe er alvorlig galt når agamen plutselig stikker seg unna og helst vil sove både dag som natt. Da skal man gå gjennom oppsettet og se at agamen har tilgang til UVB og riktig temperatur. Hvis den har det og ikke virker syk på annen måte, er det mest sannsynlig at den forsøker å gå i dvale. Eier må forøvrig vurdere selv om agamen kan ha andre sykdommer som fører til slapphet og minsket interesse for mat, som f.eks. parasitter, forstoppelse og liknende. I så fall må en veterinær kontaktes.
Det er ikke alle agamer som dvaler, men dersom agamen ønsker å gå i dvale eller man selv ønsker at den skal dvale som en naturlig del av syklusen kan man hjelpe dem litt. Det er imidlertid viktig å påpeke at gravide skjeggagamer, unger (før de er 1 år) eller syke dyr IKKE skal dvales!
Når man skal legge dem i dvale begynner man gradvis over flere dager å senke antall lys-timer til 10 timer per dag. Det er viktig at agamen ikke har fått mat minimum 1 uke før man starter denne prosessen. Senkes temperaturen mens agamen fremdeles har mat i magen vil ikke maten bli fordøyd, maten vil råtne og agamen vil mest sannsynligvis dø av det.
Etter du har senket antall lys-timer til 10 timer per dag, så begynner du å senke temperaturen til 23-25 grader på den varme delen og 18-20 grader på den kalde delen. Nattemperaturen kan holdes stabil likt som i den kalde delen. Det er ingen problem å dvale en frisk agam i opptil 6 uker. Se til at den ikke mister så mye vekt og tilse at den får i seg litt vann minst 1 gang i uken. Den skal ikke ha noen form for mat under denne perioden.
Når dvalen er ferdig høyner du temperaturen gradvis igjen til normal temperatur og antall lys-timer opp til 12-13 t. De blir raskt piggere etter vinterdvalen og ikke minst våryr.
Bading
Bading av skjeggagamer er et litt kontroversielt tema, da det er sterke argumenter både for og imot det å tvangsbade en skjeggagam. NHF er under den mening at bading av reptiler skal ha en hensikt, det være i form av mistanke om dehydrering, forstoppelse eller hamskiftproblemer. Det å bade skjeggagamer slavisk 1 gang i uken uten at det faktisk er noen de nevnte problemene til stede anbefales ikke, da det ikke er nødvendig.
Dersom du har en skjeggagam som villig ønsker å være litt i vann, så kan du sette inn et lite badekar til den i terrariet slik at den får velge selv når den vil fukte seg litt. Det finnes for øvrig skjeggagamer som ikke setter pris på bading, og disse bør man ikke tvangsbade med mindre badingen faktisk har en hensikt.
Dersom du trenger å bade din skjeggagam, skal vannet være lunkent, og kun rekke skjeggagamen opp til skuldrene. Skjeggagamen skal ha fint ha mulighet til å stå på bunnen uten problemer. Pass på at rommet den bader i ikke har trekk eller er kjølig, og at agamen ikke blir sittende lengre enn 15 minutter.
Vanlige sykdommer
De vanligste sykdommene som skjeggagamer får er som en konsekvens av feilaktig hold – De får ikke riktig mengde UVB-lys, feil temperatur og/eller feil mat og mangel eller for mye kosttilskudd. Noen av sykdommene kan heller ikke reverseres når de først har oppstått og kommet langt – det vil si at agamen din kanskje ikke kan bli frisk av enkelte sykdommer når den først har fått dem. Det positive er at ved riktig hold kan mange av sykdommene forebygges og forhindres.
Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å se når et reptil er sykt og med mindre du er svært observant kan sykdommen være kommet langt før du oppdager det – vær derfor rask med å ta skjeggagamen til veterinær dersom det skulle oppstå problemer!
Benskjørhet/Metabolsk bensykdom («MBD» – «Metabolic Bone Disease»)
Dette er kanskje den vanligste formen for sykdom hos skjeggagamer og er et resultat av at agamen har kalsium mangel. Dette kan ha flere ulike årsaker: Lite/ingen UVB lys og fravær av vitamin D3 eller lite/ingen kalsiumtilskudd. Kalsium mangel kan også komme av for mye fosfat- og oksalatrik mat og svært fettrik mat.
Dersom skjeggagamen da ikke får UVB, vitamin D3 og/eller kalsium, vil kroppen begynne å trekke ut kalsium fra skjelettet for å opprettholde et livsviktig innhold av kalsium i blod og muskler. Når kalsium trekkes ut av skjelettet blir dette dermed svakere, mer porøst og skjelettet kan få store skjevheter, bli «mykt», det knekker lett og leddene kan svulme opp. Det er sett tilfeller der sykdommen har kommet så langt at dyrene ikke har kunnet bevege seg.
Dette er grunnen til at skjeggagamers behov for UVB lys må tas alvorlig, og alltid passe på at UV pærer ikke er eldre enn 6 måneder, og skjeggagamen får kalsiumpulver via maten.
Les mer om MBD her. (kommer)
Denne skjeggagamen har en krøket rygg, og tærne ser bøyd ut og stikker ut i alle retninger. Klassiske MBD-tegn, og denne øglen vil aldri kunne se ut som en normal skjeggagam igjen. Foto: Carl Haavard Knutssøn
Kvelning ved å spise et for stort byttedyr
Skjeggagamer har ikke øyemål og kan finne på å gå løs på byttedyr som er større enn de klarer å svelge. Skjeggagamer tygger ikke maten på samme måte som oss, men svelger gjerne maten i sin helhet. I verste fall kan skjeggagamen kveles og dø. Føre var prinsippet gjelder også her – ikke gi skjeggagamen for store insekter eller matbiter den kan sette fast i halsen. Tommelfingerregelen er at matbiten ikke skal være større enn lengden mellom øynene på den.
Hamskifteproblemer
I motsetning til slanger, så vil skjeggagamer skifte ham mer flekkvis. Som unge dyr skifter de ham relativt ofte som en respons på at de er i vekst. Som voksne skifter de ikke ham mer enn rundt 2-3 ganger i året.
Før skjeggagamen går i hamskifte blir fargen ofte litt mer grå og fargene mer duse. Dette er helt normalt. Fukthule, eller en stor vannskål som skjeggagamen kan bade i etter ønske, anbefales å ha i terrariet hele tiden, da dette vil hjelpe med hamskiftproblemer.
Typiske problemområder er på halen og rundt tærne. Her er det viktig at du følger med at skinnet faller av under hamskifte. Dersom hamskift tørker inn i disse områdene, kan det etter flere runder med hamskifte rett og slett stramme så mye rundt hale/tær at de mister blodsirkulasjon og lemmene dør og faller av.
Dersom det sitter hamskift fast rundt tær og hale kan du forsøke å hjelpe til, men vær obs på at hamskiftet kan sitte godt fast og derfor må du ikke rive det av med kraft. Det kan skade skjeggagamen! Oppsøk veterinær dersom du ikke får av hamskiftet selv.
Parasitter
Det finnes svært mange parasitter skjeggagamer kan få og parasittene kan komme fra ulike kilder: insekter utenfra, fordyr, dårlig skylt salat… Skjeggagamen kan ha parasitter uten å vise sykdomstegn.
Symptomene på parasitter er sløvhet, minsket eller kraftig øket appetitt, avmagring/den blir raskt tynnere og evt uttørking.
Dersom du mistenker parasitter, kontakt alltid veterinær og få tatt en avføringsprøve.
Dehydrering
Skjeggagamen lever i et tørt miljø og ikke alle agamer skjønner dette med å drikke fra skål. I naturen vil de utnytte morgendugg og slikke i seg dråper fra planter, de får også mye av fuktigheten sin via maten de spiser. Dette kan man simulere i fangenskap ved å spraye terrariet litt og se om øglen selv går rundt og slikker i seg dråper, eller forsøke å dryppe noen dråper på snuten. Er agamen tørst, så vil den begynne å slikke i seg dråpene. Du bør også ha en stor vannskål i terrariet til enhver tid. Skulle det likevel skje at skjeggagamen blir uttørket vil du se det ved at den blir rynkete i skinnet og litt mer innsunken rundt øyne og på hodet. Hvis du strekker litt i skinnet skal det raskt gå tilbake til sin opprinnelige form, noe annet er tegn på dehydrering.
Mistenker du dehydrering bør veterinær kontaktes øyeblikkelig, da dehydrering er alvorlig.
Forstoppelse
Små agamer har avføring stort sett hver dag. Voksne agamer har avføring etter hvor mye de spiser. I vinterhalvåret spiser de gjerne mindre enn på sommeren og har således sjeldnere avføring. På sommeren er det normalt at de har avføring annenhver til hver tredje dag. Dersom du oppdager at det etterhvert er lenge siden agamen din har hatt avføring skal man tenke muligheten for forstoppelse.
Dersom du mistenker forstoppelse, kontroller forholdene i terrariet og da spesielt at temperaturen er riktig på kald (25-30) og varm (35-40) side. Det første man kan prøve er å gi dem et varmt bad, ca 30-33 grader C i 15-20 minutter. Dersom det ikke hjelper, kontakt veterinær.
Oppdrett
NB: Et kull med skjeggagamer krever både mye plass, mye tid og koster mye både i strømutgifter, utstyr og ikke minst fôring. Det finnes ingen garanti for at du finner nye hjem til ungdyr fortløpende, og du må derfor være forberedt på at det kan hende du må ha ungene til de blir ganske store. Derfor må oppdrett alltid være en nøye planlagt prosess, hvor du har nøye planlagt økonomien og gjort deg sikker på at du har muligheten til å ta vare på nyklekte skjeggagamer etter best mulig evne.
Skjeggagamer blir gjerne kjønnsmodne allerede fra de er 7-12 måneder gamle. På hannene vil du se det på oppførselen deres – de blir aktive, ofte svarte i skjegget, blåser opp skjegget og nikker ivrig med hodet for å få hunnens oppmerksomhet. Hunnene er litt mer avslappet. Dersom hun ikke vil vinker hun tilbake. Dersom hun er klar til å parre seg vil hun nikke tilbake, men ikke like ivrig som hannen. Hun kan også begynne å gjøre «armhevninger».
Man bør imidlertid ikke få egg på hunnen før de er 20 måneder gammel eller eldre. Årsaken til dette er at unge dyr er i vekst og trenger energien og kalsiumet sitt til å vokse seg robuste og sterke. Å produsere egg koster hunnene enorme ressurser. De kan legge så mye som 6-30 egg på ett kull, 3-6 ganger i året. Altså: På én parring kan de legge opp mot 30 egg i opptil 6 omganger – de trenger ikke parres 6 ganger! Blir hun med egg for tidlig eller for ofte kan dette medføre sykdom på ett senere stadium og for tidlig død.
Før hunnen parres, bør hun minimum 2-3 uker før mates med kalsium daglig.
Når de er parringsklare vil hannen ivrig jage hunnen rundt terrariet og han vil bite seg fast i nakkeskinnet hennes. Det kan se litt voldsomt ut, men skader vanligvis ikke hunnen. Vil hun være med på leken løfter hun da halen, slik at han kommer til.
Her er hannen på sjekker’n, men hunnen flater seg ut for å signalisere at hun ikke er interessert. Foto: Carl Haavard Knutssøn
Suksessfull parring! Foto: Carl Haavard Knutssøn
Graviditetstegn og preparasjoner
Hunnen vil med tiden bli rundere i formene og etterhvert kan det også være at hun spiser mindre og mindre. Helt mot slutten hender det at hun slutter å spise helt.
Etter 2-6 uker av en suksessfull parring vil hun legge egg. Her er det viktig at hun har en god plass å legge dem. Hun vil lete etter et sted hun kan grave ned eggene sine og foretrekker da et sted hun kan grave en liten hule i lett fuktig jord. Får hun muligheten vil hun grave en hule hele hun kommer seg inn i. Her vil hun legge eggene, før hun graver over dem igjen. Etterhvert som hun graver over dem vil hun ofte stoppe for å pakke sanden hard ved å slå haken sin mot sanden. Om man ikke kan tilby sand i terrariet, kan man lage en boks med hull i, fylt med fuktig jord/sand som hun kan grave i. Substratet bør være 15-20 cm dypt. Denne boksen bør være tilgjengelig for henne under hele sesongen hun kan gå med egg. Når hun legger eggene må hun få være i fred. Hun kan i verste fall avbryte eggleggingen og holde igjen på eggene. Får hun ikke lagt eggene vil det kreve veterinærhjelp.
Når hun har gjort sin formidable innsats er hun naturligvis sliten. Se til at hun får ligge varmt og helst får i seg litt vann å drikke.
Denne hunnen har magen full av egg, og det kan man se på de runde klumpene hun har i magen! Foto: Carl Haavard Knutssøn
Egg/Inkubering
Inkubatoren bør være klargjort lenge før eggene er lagt. Eggene er skjøre og krever riktig fuktighet og temperatur for at de skal kunne klekkes. Temperaturen bør ligge stabilt mellom 27-30 grader C. Varmere enn 31 grader C ødelegger innholdet i eggene.
Når hunnen har lagt eggene graver du dem forsiktig opp når hun ikke ser på og plasserer dem i eggklekkeren. Ikke snu på eggene – de skal legge med samme side opp i eggklekkeren!
Det finnes mange måter å sette opp en eggklekker på. Mest vanlige metoden er å bruke vermeculite. Les mer her om oppsett av klekkerboks. (kommer snart)
Det tar ca 55-80 dager før eggene klekkes. Når de er på vei til å klekkes ser det ut som eggene kollapser sammen. Når ungene er på vei ut kan det ta noen timer. Ikke hjelp til med mindre det begynner å drøye 2-3 dager.
Skjeggagamer kan få relativt store kull med egg. Foto: Carl Haavard Knutssøn
Stell av små
NB: Skjeggagamunger kan ikke holdes sammen med voksne – da blir de middagsmat! Du må ha klar et eget terrarium til dem.
Nyfødte unger veier omtrent 2-3 gram og er rundt 8-9 cm lange. Ofte spiser de ikke de 4-7 første dagene, men når appetitten kommer er de til gjengjeld nesten umettelige. De skal ha mye insekter når de er små for å få nok proteiner og kalsium til å vokse. Man skal også sette inn en skål med grønt daglig, men ikke regn med at de smaker så mye på det i starten. Husk kalsiumtilskudd på insektene og at insektene ikke er større enn bredden på hodet deres. Nymfer av sirisser er mye brukt og de kan gjerne få mat 3 ganger daglig. De kan fint spise 10 sirisser per måltid – altså 30 sirisser per dag, eller mer! Ha kalsium på sirissene hver dag før fôring.
Nyfødte skjeggagamer bør fôres tre ganger daglig de 3 første månedene etter fødsel. Etter det kan man begynne å kutte gradvis nedover på fôringsintervaler.
Dersom de ikke får nok mat kan de begynne å smånappe på hverandre og der er ikke uvanlig at tær og haletipp forsvinner. (Av den grunn kan det for øvrig være lurt å ikke ha unger sammen…)
Godt oppsett av UV og solspot er viktig helt fra starten av, ellers får de mangelsykdommer.
I terrariet kan det være greit å bruke avispapir eller tørkepapir som underlag. De må ha flere solplasser med spot slik at det ikke blir krangling om plassen. Bruk gjerne noe de kan klatre på: akvarierøtter, grener, stein osv. Bruker du stein, innred slik at steinene ikke kan falle ned og knuse agamene.
Du må se til at de får i seg vann. Tilby alltid vannskål, men det er ikke alle agamer som skjønner seg på å drikke fra skål. Man kan enten bade dem i en grunn skål (ikke bruk badekar eller vask der hvor mennesker bruker vasken pga bakterier og smitte) eller spraye dem med en blomstersprute 1 gang om dagen. Sistnevnte er ofte det minst stressende alternativet, da ikke alle skjeggagamer setter pris på bading. Avføring må fjernes hver dag og avispapiret/tørkepapiret må skiftes.
Dersom du skal selge agamene videre må du ikke selge dem før de er 2 måneder gamle. Etter dette er de mer hardføre og tåler bedre å forflyttes.
Tenk over dette før kjøp
Hva skal man se etter
En skjeggagam skal se oppvakt og våken ut. De er lette i bevegelsen og følger nysgjerrig med på det som skjer rundt dem. Øynene skal være klare. Kroppen skal være fyldig og ikke ha noen innsunkne partier, spesielt ikke på hodet. Området rundt analåpningen skal være rent og ikke full av gris. Ser du noen deformiteter eller ujevn beinstruktur – hold deg unna hvis du ikke vil kjøpe katta i sekken.
Hva kan være viktig å spørre oppdretter/selger om før kjøp
Alder på dyr – ikke kjøp dyr som er mindre enn 2 måneder gamle! Dyr som er under 2 måneder er fremdeles i risikofasen for plutselig død uten at man ser noen åpenbar grunn til hva som var årsaken til det. Seriøse selgere vil ikke selge dyr før de er over 2 måneder.
Desto yngre skjeggagamen er, desto mer mat og oftere fôringer skal den ha. Så dersom man er ny i skjeggagam-hold så er det mye, mye lettere for deg som nybegynner å heller ta over en mer voksen skjeggagam som spiser mer grønt og mindre insekter.
Har den normal avføring og normale spisevaner? Hvordan er den holdt – i hvor stort terrarium? Temperatur? har den fått UVB og hvor ofte har lyset blitt skiftet? kalsiumtilskudd? Vitaminer?
Anbefalt litteratur om arten:
Skäggagam – Sofia Cirverius
Bearded Dragon (Your Healthy Happy Pet) – Steve Grenard
The Bearded Dragon Manual: Expert Advice for keeping and caring for a healthy bearded dragon – Philippe De Vosjoli, Terri M. Sommella, Robert Mailloux, Susanne Donoghue & Roger J. Klingenberg
Bearded Dragons – Thomas Mazorlig
Bearded Dragons: The essential guide to ownership & care for your pet – Kate Pellham
Teo – en Skäggagam – http://www.morion.com/teo/svenska/teo-svenska.html
BeardedDragon.org – Your ultimate bearded dragon resource: http://www.beardeddragon.org
UVGuide: http://www.uvguide.co.uk
Skrevet av: Carl Haavard Knutssøn og Camilla Bjerke
