Hagetreboa

Skrevet av Renate Strugstad Paulsen

Vitenskapelig navn: Corallus hortulanus

Norsk navn: Hagetreboa, Amazon treboa.

Engelsk navn: Amazon tree boa, common tree boa, garden tree boa, Cook’s tree boa

Introduksjon

Hagetreboaen er en trelevende til sub-trelevende art i boafamilien. Den kommer fra Sør Amerika og finnes i flere fargevarianter, er naturlig slank og middels lang. Hagetreboaen blir ofte ansett som en aggressiv slange, noe som skyldes at de alltid er «på hugget» etter mat. Dette betyr ikke at slangen er aggressiv, men at den er opportunistisk, noe som skyldes at en stor del av dietten i naturen er fugler, og da må slangen være rask på avtrekkeren for å fange byttet. På grunn av dette kan det være greit å ha litt erfaring med slanger før en går til innkjøp av hagetreboa, slik at man kan lese kroppspråket for å unngå skade på mennesker og slange.

Klassifiering

Noen anerkjenner tre underarter (C. h. hortulanus, C. h. enydris og C. h. cookii), men det er fortsatt under diskusjon i de faglige miljøene.

Utseende

Hagetreboaen kommer i flere fargevarianter i naturen, ofte lokalitetsbestemt. De vanligste fargene er gul, rød/oransje og brun eller en blanding av de forskjellige. I tillegg kan de ha flere typer mønstre over kroppen i form av prikker, bånd, eller ulike geometriske mønstre. Det er heller ikke uvanlig at individene har en grunnfarge, mens mønstrene har en annen eller flere. Unger som er knall gule som små, vil ofte få en mer skittengul farge etterhvert som den vokser, noe som ofte gjelder for de fleste fargevarianter. Hagetreboaen fremstår som en særlig slank, men muskuløs slange. Kjevemusklene til hagetreboaen er svært godt utviklet, noe som gjør at hodet kan virke stort i forhold til tykkelsen på halsen. Dette er fordi de hovedsakelig jakter i trær og er avhengig av sterke kjever for å holde bytter de tar fra luften fast slik at de ikke faller til bakken.

Hagetreboaen har svært lange tenner i forhold til størrelsen, dette er trolig for å bedre kunne gripe tak i fugler med sin tykke fjærdrakt. Foto: Marius Sund

I gjennomsnitt vokser de til omtrent 1,5 meter, men de kan bli opp til 2 meter. Ofte kan de virke noe lengre da kroppen i seg selv er så tynn. Det er vanskelig å se forskjell på hann og hunn, og den beste (og sikreste) måten å bestemme kjønnet på er ved probing. Dette er noe som bør utføres av kvalifiserte personer, da det potensielt kan skade slangen.

Alder

I fangenskap er det ikke uvanlig at de kan leve til over 20 år. Det er ikke kjent hva gjennomsnittsalderen er i naturen, men den vil ofte være noe lavere av naturlige grunner som sykdom, svekkelse av muskulatur og predatorer.

Foto: Camilla Bjerke

Om dyret i naturen

Habitat

Hagetreboaen er neotropisk. Noe som betyr at den lever i tropiske, fuktige miljøer med høy temperatur i løpet av dagen. Den lever naturlig fra Mellom-Amerika (Costa Rica) og nedover til Ecuador, Peru og Bolivia. Den finnes også naturlig i Amazonas i Brasil. Ettersom den liker høy temperatur, lever den typisk i lavlandet under 500 moh. De trives i tett vegetasjon med mye gjemmesteder gjerne høyt oppe i trærne hvor de kan henge fra grenene mens de jakter. Habitatet er typisk regnskog eller sekundær skog, hvor fuktigheten ofte ligger på 100% store deler av dagen, og temperaturen går opp til 45 grader celsius.

Fra områder det har blitt funnet hagetreboa i Peru. Alle tre foto: Myke Clarkson.

Naturlig atferd i naturen

I naturen lever de høyt i tretoppene hvor de ofte er å finne hengende på tynne grener med større blader over seg, som fungerer som beskyttelse for sol og regn samt naturlig kamuflasje. I naturen er de aktive fra 1800 på kvelden til 0600, men høyeste aktivitetsnivå er observert fra 1800-2400 som er den tiden de aktivt jakter. Studier har vist det er lysintensiteten og synkende temperaturer som trolig bestemmer når slangen er mest aktiv. Mesteparten av dagen er de derfor rullet opp i en ball på grenen hvor de sparer opp energi til kvelden. Dette gjør dem til hovedsakelig nattaktive slanger. I naturen unngår også disse slangene sollys så godt det lar seg gjøre, noe man må ta høyde for ved innredning av terrariet. Det er ikke uvanlig å finne dem hengende 3 – 4 meter på grener som lener seg over stillegående elver eller langs overgrodde innsjøer hvor det gjerne er et rikt fugle- og dyreliv. De kan virke aggressive i oppførsel i fangenskap men dette er trolig fordi slangen naturlig er i matmodus. Ettersom en stor del av den naturlige dietten er fugler, har de fra naturen sin side en rask respons på bevegelser. Dette er ikke nødvendigvis aggressivitet, men heller det at slangen tror det er mat og må ta den sjansen den får til å fange et bytte. Større individer i naturen beror seg hovedsakelig på bakholdsangrep av bytter, mens yngre slanger gjerne har en mer aktiv jaktadferd. De har ellers en svært defensiv adferd.

Hagetreboaen lever et solitært liv og søker kun etter andre under parringstiden. Når hanner møtes under parringstiden kan det ofte ende i svært voldelige kamper.

En ung hagetreboa funnet i regnskogen i Peru. Foto: Myke Clarkson

Kosthold

I naturen lever de kun av vertebrater, og da hovedsakelig fugler og mindre pattedyr (herunder også flaggermus), men de er også kjent for å ta firfisler og andre trelevende agamer samt frosker. Det er hentet inn hagetreboaer som har hatt fisk i magen fra områdene rundt Fransk Guyana, men dette er ikke dokumentert som en utbredt del av dietten til slangene fra andre områder.

Som hobbydyr

Tidlig historie

Menneskelig kontakt med treboaene i Sør-Amerika har trolig vært faktum for minst 10,000-13,000 år, hvor de ble utnyttet og fanget av innfødte for skinn, frykt og også trolig mat. Kommersiell utnytting for fangenskap har økt betraktelig de siste 40 årene. Mellom 1977 og 1983 ble minst 4259 individer av hagetreboa lovlig eksportert til Nord Amerika og Europa for kjæledyrsindustrien. I den samme perioden ble bare 550 C. Caninus og kun 3 C. Annulatus eksportert. I dag er hagetreboaen godt etablert som terrariedyr, har et solid genbasseng både i Europa og i Nord Amerika. Fortsatt eksporters det slanger fra deres naturlige habitat, både lovlig og ulovlig. I årene 1990-1996, ble mer enn 18,000 levende hagetreboaer eksportert fra naturen til andre deler i verden, og i dag er hovedparten av den fangenskapsfødte bestanden etterkommere av disse.

Popularitet

Hagetreboaen har vært ettertraktet i fangenskap for sine flotte tegninger og mange fargekombinasjoner, men også særlig yndet blant entusiaster som har naturlige oppsett, da hagetreboaen ofte blir som et «smykke» i terrariet. De siste 20 årene har populariteten steget gradvis, noe som skyldes økt kunnskap om hold og reproduksjon, men også at tilgangen på riktig utstyr til hold av hagetreboaen har blitt mer tilgjengelig.

Fargemutasjoner

Kommer i flere ulike farger fra naturlig brun og rødbrun (rav-farget) til knall rød eller knall gul og alle sjatteringer imellom. I fangenskap er de avlet på kryss og tvers av lokaliteter og det er vanskelig å komme over rene lokaliteter i dag med mindre man kan dokumentere opprinnelse. De fleste selges derfor som «bastarder» og kan ha alle slags ulike mønstre og grunnfarger som nevnt.

Stell og hold

Terrarieoppsett

Ettersom C. Hortulanus hovedsakelig er trelevende, er det viktig at terrariet først og fremst er høyt, men i motsetning til mange andre trelevende slanger i fangenskap bruker de (i fangenskap) ofte deler av tiden også gjemt på bunnen av terrariet. Det er derfor viktig at oppsettet ikke bare har nok høyde, men det bør i tillegg ha en lengde som gjør det mulig for slangen å kunne beveges seg langs bunnen. Minimumsstørrelsen på disse terrariene (til en slange) bør ikke være mindre enn 110cm i lengde, 60cm i bredde og 120cm i høyde. Skal man ha et kommunalt oppsett (dvs. Flere slanger i ett terrarium) bør man for 3 individer ha et terrarium som er minst 150 cm langt, 80-100 cm bredt og 150cm høyt. Innredningen på bunnen bør være sparsom, men skal inneholde en vannskål som er stor nok til at hele slangen kan få plass, samt noen grove steiner og eventuelt noen røtter som kan hjelpe med hamskifte. I tillegg bør det være opptil flere vannskåler festet rundt om i terrariet på grenene eller langs veggen som slangen kan drikke av som ikke er en del av badevannet. Det bør være en blanding av vertikale og horisontale tykke og tynne grener, som må festes godt nok til at slangen kan ligge og slappe av på disse uten at de faller ned. Mange velger å kappe små trær med solid stamme og som har grener med variert tykkelse. Man kan også bruke korkrør, og eventuelt lianer som man fester/silikonerer fast. I tillegg bør det være ekte planter i terrariet som tåler å bli klatret på. Plantene er med på å gi slangene skjul, samt er til hjelp ved opprettholdelse av høy luftfuktighet. Ulike dvergpalmer og fikusarter kan med fordel brukes.

Det er svært viktig at ventilasjonen er god, og derfor skal IKKE akvarium brukes, det skal være en ventilasjonsrist på siden, eventuelt foran (under dørene) samt full ventilasjon i toppen. Stagnerende luft kan føre til luftveissykdommer samt dannelse av mugg og sopp i terrariet.

Substrat

Bunnsubstratet bor holde godt på luftfuktigheten og derfor er en jordblanding som for eksempel 60% sand og 40% jord (uten gjødsel) lett å bruke. Det finnes også bunnsubstrater som kokos humus, og plantation soil som er å få kjøpt i dyrebutikker som er utmerket til hagetreboaene.

Lys/Varme

Treboaene er nattaktive fra naturen sin side og bruker de solrike delene av dagen til å slappe av i skyggen, mens den om kvelden når temperaturen synker går inn i jakt- og matmodus. Derfor er det viktig å følge denne rytmen også i fangenskap. Det bør være ulike temperatursoner i terrariet, hvor det gradvis blir varmere mot toppen, mens den kjølige delen skal være mot bunnen av terrariet. For å oppnå denne effekten skal det hovedsakelig komme varme oven i fra i form at varmelamper som også generer UVA-lys. Om dagen bør temperaturen i terrariet ligge opp mot 28 grader i de øvre delene, mens den kan synke ned mot 24 grader mot bunnen. På kvelden skal temperaturene synke til rundt 22 grader i hele terrariet. Dette kan gjøres ved å ha liggende en varmematte koblet opp mot en termostat under 2/3 av terrariet, slik at det kommer «restvarme» fra bakken om natten. Denne matten trenger ikke være på om dagen. Selv om mange slanger ikke har behov for UVB-belysning, anbefales det å ha ett eller to lysrør som kan tilføre UVB i de øvre lagene. Slangene styrer selv behovet for sollys, og så lenge terrariet er godt beplantet slik at slangen for nok skjul er ikke dette noe problem. UVB-lys i form at lysrør av typen 5.0 eller 2.0 er sagt å øke appetitt, og metabolismen i de ytre skjellagene (skinnet til slangen), slik at fargen intensiveres.

Luftfuktighet

Luftfuktigheten skal ligge mellom 80 – 100% hele døgnet. Dette opprettholdes med daglig dusjing, eller ved installering av et automatisert regnsystem. Disse slangene vil i naturen drikke regnvann fra blader, og derfor er det svært viktig at vannet i vannbeholderne skiftes ofte. Hagetreboaer som holdes ved for lav luftfuktighet kan over tid utvikle respirasjonssykdommer og problemer med svelging av byttet.

Foring

De aller fleste fangenskapsfødte hagetreboaer vil gladelig spise tinte rotter og mus. Fordyrene skal tilpasses lengden og alderen på slangen, og det er stor forskjell på treboaer og en del andre trelevende slanger. Selv om enkelte trelevende slanger som Morelia spilota sp. Kan fores med to store rotter på rad, vil det samme føre til at en C. hortulanus vil kaste opp maten igjen. Det er derfor bedre å fore mindre byttedyr og med litt lengre intervaller mellom. F.eks bør unge slanger (opptil 6 mnd.) bli tilbudt små fuzzies hver 7. til 10. Dag. Når de nærmer seg meteren bør de få en voksen mus eller en ung rotte hver 10. til 14. Dag. Og store voksne individer opp til 2 meter bør ha en medium størrelse rotte hver 14. til 21. Dag. Man kan også bytte ut frosne rotter eller mus med kyllinger av tilsvarende størrelse, men dette vil også føre til at avføringen før en skarpere lukt.

Fangenskapsfødte hagetreboaer vil stort sett godta mat hele døgnet, men det er anbefalt å fore dem på kvelden etter at temperaturen har sunket noe.

Kan flere holde sammen?

Hagetreboa kan holdes kommunalt når de blir eldre og helst over 1 meter, hvis terrarieoppsettet er stort nok og innredningen er tilpasset dette. Yngre individer skal holdes separat for å unngå kannibalisme.

Vanlige sykdommer og problemer

Ektoparasitter

På grunn av høy luftfuktighet er treboaer ofte mer utsatt for parasitter en slanger som lever under tørrere forhold. Blodmidd er en av de vanligste parasittene å komme over. Blodmidden (Ophionyssus natricis) finnes over hele verden, og trives i varme og fuktige omgivelser. De har en tendens til å opptre plutselig og i et stort antall. De er dyp rød i fargen og er noen mm store, og derfor lette å se med våre øyne. Middinfeksjon er alvorlig og svekker slangens allmenntilstand svært raskt, det er derfor viktig at det behandles så fort som mulig, ettersom midden ever av å suge blod og kroppsvæsker fra slangen, samt at de kan spre virus og bakterier som kan føre til videre sykdommer. Behandlingen er ofte å renske hele terrariet og deretter desinfisere alt, med påfølgende behandling med permetrin. Slangen(e) må isoleres i egen boks, helst med hvitt papir som bunnlag og bades eller vaskes i en blanding som tar livet av midden. For tips om behandling bør man kontakte en reptilyndig veterinær.

Endoparasitter

Dette er parasitter som finnes innvortes i slangen og som kan kolonisere i huden og de indre organene. Disse kan være både farlige og ufarlige for slangen avhengig av hvilken art slangen er smittet med. De vanligste parasittene er Protozoan (f.eks flagellater, coccidianer og amøber) i tillegg er innvollsormer noe som kan smitte slangene. Hvis man mistenker parasitter i slangen bør man raskt sette dyret i karantene, samt kontakte en reptilkyndig veterinær, og ta med en avføringsprøve for analyse til veterinæren.

Andre sykdommer man bør være obs på

Bakterielle infeksjoner som bukråte som følge av urent miljø der slangen blir liggende på for fuktig underlag over lengre tid. Behandlingen her er ofte å sette slangen i karantene på tørt underlag og la de angrepene område få gro.

Munnråte en bakteriell infeksjon som kommer fra Aeromonas spp., Pseudomonas fluorescens, Pasteurella haemolytica og soppen Candida albcans. Disse infeksjonene opptrer gjerne i sår og i slimhinnene inne i munnen. Det oppstår gjerne i munnen hvis tennene er blitt brukket av eller skadet. Symptomene på dette er at munnen hovner opp, samt tegn til nekrose i vevet og huden. Slangen begynner også typisk å gni snuten mot glasset eller innredningen. Infeksjonen kan spres til de interne organene og bør derfor behandles så fort som mulig. I flere av tilfellene skal også slangen bades i 3 % hydrogenperoksidløsning. I tillegg bør slangen få antibiotika som utskrevet av veterinær.

Andre bakterielle infeksjoner; hvis slangen har sloss, eller kuttet seg opp kan den få bakterielle infeksjoner i sårene. Dette må behandles, og i visse tilfeller også med antibiotika.

Respirasjonssykdommer; Lungeinfeksjoner (Pneumonia) forekommer ofte hos slanger som holdes ved for lav temperatur, og da særlig i kombinasjon med høy luftfuktighet. Behandlingen vil ofte innebære å sette slangen i karantene, hvor man har full kontroll på temperaturen. Her bør temperaturen ligge 30 – 32 grader, og antibiotika skal gis som anbefalt fra veterinær. Slim som samles opp skal fjernes fra slangens hals, gjerne av en kyndig person, da dette potensielt kan skade spiserøret. Bisolvon (1ml/kg) kan gis samtidig for å løse opp noe av slimet.

Treboaer er som andre boa- og pytonslanger utsatt for IBD (Inclusion Body Disease), som er en virusinfeksjon. Symptomene er komplekse, og innebærer ofte nervepåvirkede handlinger. Det anbefales å lese seg opp på IBD, før man går til anskaffelse av en boa- eller pytonslange, og det vil derfor ikke beskrives mer i detalj her.

Forutenom de nevnte sykdommer og infeksjoner må det påpekes at hvis man observerer endring i slangens adferd skal man kontakte veterinær så snart som mulig. Reptiler viser ofte ikke sykdomstegn før sykdommen har tatt godt tak, og da er det viktig at behandlingen forekommer så snart som mulig for å spare slangen for unødvendig lang behandlingstid.

Oppdrett

Hagetreboaen er ofte ansett som en enkel art å drette i fangenskap da den føder levende unger og ikke trenger dvaling, eller endring i temperatur for å komme i paringsmodus. Mange oppdrettere velger uansett å gi slangene en form for lysregulering for å øke sjansene for suksessfull paring.

Graviditetstegn og preparasjoner

Hvis man ønsker å avle hagetreboaen er det viktig at man velger friske og sunne individer som ikke viser tegn til sykdom, og som spiser jevnlig og da gjerne hver gang de blir tilbudt mat. For å øke sjansene for at en parring skal finne sted, kan det være greit å endre lysperioden til slangene. Antall timer med lys bør gradvis senkes til 10 timer på midtvinteren og så gradvis økes til 14 timer mot midtsommer. Hold dem gjerne noe tørrere og kaldere i vinteren for å «trigge» paringsmodusen når dagene med lys blir lengre. Når våren kommer bør man spraye eller vanne terrariet ofte og gjerne kraftig. Det er ikke nødvendig og skille hanner og hunner under denne perioden, men om man velger å holde hanner og hunner separat, kan man sette hunnen inn til hannen omtrent en uke etter at du har startet å øke temperaturen og luftfuktigheten. La kopulering skje flere ganger. Så snart du har mistanke om at hunnen kan være gravid bør hun holdes separat. Hunnen bør få små måltider, noe som fører til at de spiser lengre under graviditeten. Generelt sett vil hunnene slutte å ta imot mat omtrent en måned før fødselen. Noen individer kan dog finne på å spise opptil en uke før fødselen.

Egg/Inkubering

Som alle boaarter, så føder også hagetreboa levende unger. Drektighetstiden varierer mellom 6 og 7 måneder, og de vil ofte føde ungene sent på kvelden. Kullstørrelsen varier mellom 4 og 20 unger som vil være ca. 35 cm.

Stell av små

Små babyer bør holdes separat for å unngå kannibalisme, samt at man må ha kontroll på at hver unge spiser godt. Ungene vil som regel ikke være mottakelig for mat før de har hatt sitt første hamskifte, noe som gjerne skjer etter to til tre uker. Etter dette vil de være mottagelige for mat. Ungene blir først kjønnsmodne i en alder av 4 til 5 år.

Tenk over dette før kjøp

Hva skal man se etter

Skal du kjøpe en hagetreboa er det viktig å se nøye på den for å sjekke om den virker oppvakt og frisk. Dehydrering kan være en utfordring med ungdyr, så sørg for at den ser ut til å være i godt hold (ikke innsunket, rynkete, slapp hud). Det er også viktig å vite at den spiser bra, så forhør deg med oppdretter om dette og spør om det er mulig å få et bilde hvor du ser dyret spiser. Kjøp aldri dyr du mistenker er viltfangede.

Vær også på vakt dersom dyret ligger og bader i vannskålen, da dette kan være et tegn på at slangen har midd.

Det er også viktig at dyret er eldre enn 2 måneder, og har fått minimum 6 måltider i kroppen før den forlater oppdretter. Ikke kjøp dyr yngre enn dette, da det fort kan by på mer hodepine enn glede for nye eiere. Dette er fordi at ungdyr kan være svært nervøse, og dersom de havner i ukyndige hender for tidlig og nekter å spise, så er det viktig at de har en del måltider i magen slik at de er sterkere, og tåler litt “sulting” før de er komfortable nok til å begynne å spise hos nye eiere.

Dersom du har reptiler fra før av, så bør nye dyr i samlingen alltid bli satt i karantene på et adskilt rom i minimum 3 ukers tid for å forhindre potensiell smitte av enten sykdommer eller parasitter.

Anbefalt litteratur om arten

Kaleidoscopic tree boas: the genus Corallus of tropical America

PJ Stafford, RW Henderson – 1996 – Malabar, Fla.: Krieger Pub. Co
ISBN 0-89464-975-2

Neotropical TREEBOAS: Natural History of the Corallus hortulanus Complex
RW Henderson – 2002
ISBN 1-57524-038-6

Faktaark skrevet av Renate Strugstad Paulsen.