Skrevet av Camilla Bjerke
Vitenskapelig navn: Eublepharis macularius
Norsk navn: Leopardgekko
Engelsk navn: Leopard gecko
Foto: Camilla Bjerke
Introduksjon
Leopardgekkoer er en utrolig søt og karismatisk liten øgle som originalt kommer fra tørre ørkenlandskap i Pakistan. De er svært tallrike og vanlige i hobbyen, og appellerer spesielt til barn siden de ofte er (til en viss grad) håndterbare og relativt lette å ta seg av. De er svært populære hos både nybegynnere og viderekommende i reptilhobbyen og kommer i en rekke forskjellige fargemutasjoner.
Klassifisering
Kingdom: Animalia
Phylum: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Familie: Gekkonidae
Genus: Eublepharis
Art: Eublepharis macularius
Utseende
En viltfarget (normal) leopardgekko er gul over hele kroppen og har karismatiske flekker som har gitt den navnet “leopard”. Undersiden og magen er gjerne lys, nesten hvit. Leopardgekkoen tilhører familien “Eublepharis”, hvilket betyr “ekte øyelokk”, og er en av de få gekkoartene som faktisk har øyelokk de kan blunke med. Kroppen deres er dekket av små vorteliknende klumper, og føttene har fem små tær på hver fot som er designet for å klatre i ulendt, steinete terreng. Leopardgekkoer har ikke de mikroskopiske hårene på føttene og kan derfor ikke klatre på glass og glatte overflater som en del andre gekkoer kan.
Leopardgekkoen har en stor, tykk og myk hale som den vil slippe dersom den føler seg truet eller skremt. Etter 1-2 måneders tid vil en ny vokse seg ut, men den vil aldri se ut som den originale halen igjen.
Foto: Katarina Stošić
Kjønnsbestemmelse
Det å kjønnsbestemme fullvoksne leopardgekkoer er veldig enkelt – først og fremst vil hanner være bredere i hodeformen, samt være større i både vekt og lengde. Dersom du snur gekkoen på ryggen så vil du se åpne porer hos hanner rett ovenfor kloakken mellom bakbeina, slik som på bildet under. Hos hannene vil disse åpne porene ha en litt voksliknende substans som hanner bruker under luktmarkering, særlig under paringstiden. Hunner vil også ha porer, men de vil være mye mindre synlige siden de er lukket. Legg også merke til at rett etter kloakken på halefestet så har hannen to større “klumper”, dette er hvor hemipenisene (forplantningsorganer til hanner) er.
Kjønnsbestemme yngre dyr kan være litt vanskeligere. Dersom du har litt erfaring i å kjønnsbestemme leopardgekkoer så kan man se det rundt 3-4 måneders alderen. Man vil uansett være tjent med å vente til gekkoen er minst 6 måneder gammel før man 100% fastslår kjønn.
Hunn til venstre, hann til høyre! Foto: Cassandra Karlsen
Størrelse
Leopardgekkoer blir ca 20 – 30 cm lange med halen, og rundt 50-100 gram, avhengig om det er en hann eller hunn. Stort sett er fullvoksne hanner noe større og tyngre enn fullvoksne hunner.
Det finnes «giant» mutasjoner hvor individer kan være over 150 gram og noen cm lengre enn normalt.
Hann til venstre, og hunn til høyre. Legg merke til at hunnen har tidligere mistet en del av halen sin som har vokst ut igjen. Foto: Camilla Bjerke
Alder
Som med de aller fleste reptiler, så blir de eldre i fangenskap enn i naturen. Hos leopardgekko er gjennomsnittet ca 10-15 år i naturen, og mellom 20-30 år i fangenskap. Leopardgekkoer regnes med som fullvoksne når de er ca 1 år.
Om dyret i naturen
Habitat
De er funnet i blant annet fjellregionene i Pakistan (Balochistan Plateau), i vestlige India og helt sørøstlige Afghanistan. Biotopene rangerer fra tørre, steinete fjellandskap til flate semi-tørre gressletter. De er også observert i overraskende grønne områder, hvor det vokser mose i landskapet. De er ofte funnet i nærheten av menneskelig bebyggelse, særlig i steinmurer rundt parkeringsplasser og togbaner.
Værmønsteret i Pakistan er svært kompleks, og rangerer fra ekstremt varme, tørre perioder på våren og tidlig sommer med temperaturer opptil 47 grader, til monsoontiden som starter i juni og varer ut høsten med dramatiske mengder regn. Vintere kan være kalde og det er vanlig at temperaturene faller helt ned i 4 plussgrader over store deler av landet.
Hva leopardgekkoer angår, så er det lite informasjon å finne om nøyaktig hvor i Pakistan disse finnes og hvordan de tilbringer dagen/natten sin, men mest sannsynlig vil gekkoene unngå ekstreme temperaturer og regnfall ved å holde seg på en viss elevasjon (høyde over havet) og utnytte små huler inn i fjell og steinras hvor temperaturer og fuktighet kan være mildere enn hva det er på utsiden.
Naturlig atferd i naturen
Leopardgekkoer er nattaktive, og vil om dagen unngå ekstrem varme ved å hvile og sove inni steinrøyser og små huler.
Hanner vil være territorielle, og vil slåss med andre hanner. Hunner kan holde til relativt tett i samme område, men er ikke sosiale. I enkelte tilfeller kan også hunner slåss om plass og ressurser.
I de kaldere månedene hender det at leopardgekkoer blir nødt til å gå i en «vintersøvn» (må ikke forveksles med «vinterdvale»). Vintersøvn betyr nedsatt aktivitet og at dyret hviler oftere enn ellers, samt spiser sjeldnere (men vil allikevel spise av og til!). Vinterdvale, på den andre siden, betyr at dyret senker kroppstemperaturen og hjerterytmen sin, vil gå flere måneder uten å spise, og sover mesteparten av tiden.
Kosthold
Leopardgekkoer er insektivorer, hvilket vil si de spiser kun insekter. I naturen er det dokumentert tilfeller hvor de har spist skorpioner, edderkopper, tusenbein og biller.
Som hobbydyr
Tidlig historie
Rundt slutten av 1970-tallet ble de første leopardgekkoene avlet i fangenskap, og siden den tid har de vokst enormt i popularitet. High Yellow var den første morphen på markedet, og i 1996 ble de første albinoene importert fra Pakistan til USA.
Popularitet
Leopardgekkoer er svært populære, da de er lettstelte, lett tilgjengelige og er generelt svært sjarmerende og pene øgler i sterke, fine farger. Dersom man drar på såkalte reptilmesser i Europa og USA så vil man se en overflod av selgere med leopardgekkoer til salgs.
Fargemutasjoner
De kommer i en rekke forskjellige fargemutasjoner, hvilket er en av hovedgrunnene til at denne gekkoen har blitt så populær i hobbyen. Morpher varierer mye i pris, alt fra 400 kr til 15 000 kr. Her kan du se oversikt over en del av mutasjonene som eksisterer hittil.
Mange morpher er helt uten defekter og vil bli flotte, trivelige hobbydyr. Samtidig så er det viktig for deg som kjøper å lese deg godt opp på morphen du ønsker å kjøpe deg for at du ikke skal føle du kjøpte “katta i sekken”. Det finnes mutasjoner der ute som har nevrologiske feil som gjør at gekkoene oppfører seg underlige. Dette ser man blant annet hos morphen Enigma, hvor det er vanlig at gekkoen går rundt i sirkler om seg selv, spesielt dersom den er stresset eller gira opp pga fôring eller parring.
Mange, men ikke alle, albinoer sliter veldig med lys. I noen ekstreme tilfeller kan det bli så ille at vanlig taklys er for sterkt for dem, og de vil oppføre seg temmelig hysteriske. Dette er som sagt ekstreme tilfeller, og ikke normen for albinoer, men det kan være lurt å høre med selgeren om dette dersom du ønsker å gi gekkoen din UV-lys eller ha et bioaktivt terrarium hvor planter trenger lys.
Seriøse oppdrettere vil kun avle på leopardgekkoer hvor genetikken er kjent. Det å avle på leopardgekkoer med ukjent genetikk (eller avle på morpher uten å ha god nok kunnskap om genetikken) kan i verste fall være uetisk og gi potensielt defekte dyr. For eksempel, det finnes flere linjer med albino, som Bell albino, Rainwater albino og Tremper albino – det kan være vanskelig å skille disse albino-linjene fra hverandre med mindre man har riktig papirer på hva de faktisk er, og rent etisk sett så krysser rett og slett ikke disse linjene med albino. Veldig enkelt forklart så er albinoer bærere av defekte gener, og dersom man krysser de forskjellige linjene så vil defektene tilslutt bli synlige og være potensielt farlige for dyrets helse.
Morpher: F.v: Tremper Enigma, Mack Snow Enigma, Bell Albino. Foto: Camilla Bjerke
Håndtering
Leopardgekkoer kan variere veldig i personlighet – noen kan være veldig rolige og lette å håndtere, mens andre kan ha en stor fluktrespons og sjeldent sitte stille. Dersom din gekko ikke setter pris på håndtering, så anbefaler vi å aller helst la den være i fred mesteparten av tiden. De kan også bite i selvforsvar, og store hanner kan gi ganske vonde bitt.
Selv om leopardgekkoer på generell basis tåler en del håndtering, så anbefales det å ikke overdrive det – noen minutter av og til går greit, et par ganger i uken.
Ved håndtering er det viktig at du ikke griper hardt i gekkoen – er den skremt så kan responsen være at den slipper halen. Halen vil vokse ut igjen, men halen vil aldri bli like fin igjen som originalen. Håndtering gjøres best ved at du senker hånden ved siden av gekkoen og lar den utforske hånden din, og kanskje kravler opp i hånden på egen fri vilje. De er nysgjerrige dyr, så det er ikke utenkelig at de vil synes hånden din virker spennende å klatre på. De har små, skarpe klør som de klatrer godt med, men allikevel må du passe på at dersom gekkoen skulle falle ned så vil ikke avstanden være stor og landingen vil være myk for å forhindre skade.
Barn under 14 år bør ikke håndtere leopardgekkoer alene. Heller ikke personer med nedsatt immunforsvar. Etter håndtering skal man alltid vaske hendene med såpe og vann.
Stell og hold
Hva trenger jeg?
Terrarium, minimum 60 cm 40 cm 40 cm til en voksen, gjerne større. Bunnareal er viktigere enn høyde.
Varmematte og/eller keramisk varmepære eller vanlig varmepære, for varmekilder. (styrken på varmepærer kommer an på størrelse/høyden på terrariet, og hvor kaldt det er i rommet terrariet skal stå i)
Armatur med lysstoffrør med UVB lys, eventuelt LED-lys.
Termostat til varmekildene. (veldig viktig!)
Termometer, digital.
Hygrometer, digital.
Substrat til terrariet.
Innredning i form av stein, tørt løv, røtter og planter. (Mye kan hentes utendørs, så lenge det er hentet fra områder med lite forurensning)
Flere huler (anbefaler 2 eller fler – gjemmesteder kan også lages utifra røtter og planter)
Medium til liten vannskål.
Fukthule
Substrat til fukthule. (Vermeculite, perlite, mose, plantation soil)
Kalsium.
D3 vitaminer.
1-2 små fôringsskåler, til melorm og kalsium.
Et nydelig, bioaktivt terrarium! Mye av inventaret er hentet rett fra naturen. Foto: Katarina Stošić
Terrarieoppsett
For én leopardgekko anbefaler vi å ha et terrarium på minimum 60 cm langt og 40 cm bredt. Desto større terrarium, desto bedre plass vil du få til innredning av flere huler, vannskål, fukthuler, planter og ellers pynt. Disse gekkoene kan være svært nysgjerrige og delvis aktive, så desto større er absolutt desto bedre dersom du innreder det skikkelig. Større bakkeareal er mer viktig enn høyden på terrariet, med mindre du har tenkt til å bygge en bakgrunn som gekkoen kan bruke. Masse luftrom i toppen er ubrukelig for en leopardgekko dersom den ikke har noe å klatre på, og vil gjøre det vanskeligere for deg å sørge for at terrariet holder riktig temperatur. Så, gå heller for terrarier som er litt lave, med mye bakkeareal, med mindre du skal bygge en flott, brukbar bakgrunn i høyden.
De må ha mye gjemmesteder, da disse blir benyttet på dagtid når gekkoen vil for det meste av tiden hvile. Dersom du huser flere sammen, må du regne med minst 2 gjemmesteder per gekko for å minske sjanse for krangling over de beste plassene. Plasser gjemmesteder både i det varme og det kalde hjørnet av terrariet.
Drikkeskål med rent vann skal alltid stå fremme, i det kalde hjørnet av terrariet.
Du kan godt innrede med røtter og falske eller ekte planter. Desto mindre “åpent” terrariet ditt er, desto tryggere vil gekkoen føle seg og vil trolig være mer synlig da den vet den har kort vei til et gjemmested dersom den skulle føle behov for det.
Leopardgekkoer må ha tilgang til en fuktig hule. Dette kan løses enkelt med å bruke en iskremboks med lokk som fylles med enten mose, vermeculite eller perlite, som fuktes lett minst annenhver dag. Inngang for gekkoen kan enten lages på siden, eller i toppen av lokket. Lager du hull i lokket så minsker du sjansen for søl ettersom gekkoen drar med seg substrat ut av boksen når den går. For best effekt av høy luftfuktighet inni fuktboksen så plasseres denne over en varmematte i den varme delen av terrariet. Du kan også ha flere fukthuler slik at gekkoen får flere valg innen temperaturgradienter, med å for eksempel plassere en fukthule til sånn ca midt i mellom varm og kald sone. Denne fuktboksen hjelper da med hamskiftet og er kritisk å ha for leopardgekkoer for å unngå alvorlige hamskiftproblemer.
I terrariet bør det alltid stå en liten skål med litt kalsiumpulver oppi. Gekkoen vil ofte selv velge å gå bort til denne skålen og slikke i seg ekstra kalsium. Ikke vær redd for at gekkoen skal få i seg for mye kalsium – ekstra kalsium som kroppen deres ikke tar opp vil bli skilt ut i avføringen.
En skål med kalsium kan bli flittig brukt! Foto: Camilla Bjerke
Substrat
Løst substrat til leopardgekkoer er et tema som har vært under voldsom diskusjon i reptilhobbyen i alle år. Noen foretrekker naturlige terrarier med skikkelig substrat, mens andre er fornøyd med mindre naturlige terrarier.
Så, hva er problemet med løs sand? Kort fortalt så er ikke leopardgekkoer bygget for et liv på løs «Sahara-typisk» sand. Områdene de originalt lever i naturen er dekket av hard leire eller i steinrøyser, og leopardgekkoens føtter er rett og slett ikke bygget for å klare å tråkke dag inn og dag ut på løst bunnlag. Så derfor rent biologisk sett så bør ikke leopardgekkoer gå på løs sand.
Dessverre finnes det mange produkter på markedet som er markedsført for blant annet leopardgekkoer, men som er direkte skadelig. Produkter som frarådes på det aller sterkeste er alle sandtyper som reklameres som “kalsiumsand”. Teoretisk sett høres dette perfekt ut, men kalsiumsand er faktisk årsak nummer 1 til at mange reptiler dør av forstoppelse. Andre sandtyper man skal unngå er kunstig knust sand med skarpe kanter. Dette er ikke synlig for det blotte øyet, men ser du på sanden via et mikroskop så vil du se at sandkornene er kantete og skarpe. Dette vil sette seg fast i tarmsystemet til gekkoen dersom gekkoen spiser sanden. Naturlig avrundet sandkorn er forøvrig trygt å bruke dersom du blander det inn i en jordblanding med litt vann og hardpakker det i terrariet. For å få hardpakket sand/jord-blandingen godt så anbefales det å ha minimum 5-7 cm dypt substrat.
Ellers så anbefaler vi «excavator clay», dette er en leire som du først gjør fuktig, slik at du kan forme den slik du ønsker, og lar den tørke ut før du plasserer dyret i terrariet. Når leiren blir tørr så vil den ha en hard konsistens. Du vil få best effekt dersom du lar leiren tørke ut i romtemperatur, uten ekstrem varme. Med ekstrem varme så vil leiren sprekke opp under tørkeprosessen. Du kan også blande inn andre produkter som f.eks Plantation soil eller sandkassesand for å litt annen tekstur og farge.
Andre, forholdsvis trygge substrater man kan bruke dersom naturlig utseende ikke er viktig for deg er tørkepapir eller kjøkkenfliser. Vær forøvrig obs på at leopardgekkoer har vært observert spise tørkepapir før, hvilket kan være skadelig for magen deres.
NHF anbefaler ikke under noen omstendigheter å bruke sagspon eller liknende løst substrat til leopardgekkoer. Støvet kan irritere luftveier, sagspon vil suge til seg all fuktighet i luften, og siden gekkoer slikker for å orientere seg i miljøet sitt så kan de få spon i munnen. Magen deres er ikke designet for å kunne fordøye sagspon, så det sier seg selv at dette vil være en potensielt svært dårlig idè.
Noe som er veldig greit med leopardgekkoer er at de er generelt sett veldig renslige dyr! Det betyr at de vil finne seg en plass i terrariet som de vil bruke som do. Hvilket gjør rengjøring svært enkelt. Så fort gekkoen din har valgt seg et hjørne, kan du bare legge et flak med tørkepapir der, og bytte ut papiret etter behov. Dersom det er et hjørne du ønsker gekkoen din skal bruke, så kan du bare begynne å samle opp litt avføring fra gekkoen og legge det hvor du ønsker – etterhvert vil gekkoen skjønne poenget og bruke området du har valgt til do.
Substratet i terrariet bør byttes ut ca 1-2 ganger i året, avhengig av hvor mange gekkoer man har sammen, og hvor møkkete bunnlaget har blitt.
Med tanke på sandspisingen, er det da farlig å ha litt løs sand her og der i terrariet? Nei! Sandspising har nemlig ingenting med det faktum at det tilfeldig finnes sand å spise av. Det har noe med kalsium og D3 mangel å gjøre. Leopardgekkoer som føler at de ikke har nok kalsium og vitaminer i kroppen vil kompensere med å spise substratet i håp om å få det de trenger av vitaminer der, og dermed øker risikoen for forstoppelse. Derfor er det viktig å passe på at du alltid gir kalk og D3 vitaminer via maten, og det skader heller ikke å gi litt svakt UV lys til leopardgekkoer. Les mer om det under her på “lys/varme”.
Her er en måte å innrede et terrarium på. Bunnen og huler er dekket av akvariesilikon hvor sanden er klappet på og sitter helt fast. Underlaget kan lett rengjøres i dusjen etter behov. Foto: Cassandra Karlsen
Lys og UV-lys
Lyssyklusen i terrariet bør være på 12 timer på, og 12 timer av. Lysskilden som sørger for dette trenger ikke nødvendigvis å være en lampe som avgir varme i tillegg, enkle lysstoffrør eller LED-lys fungerer helt fint.
Noen velger å gi sine gekkoer UVB lys, mens andre argumenterer sterkt for at de ikke trenger det og kan være direkte skadelig. Dette kommer helt an på hva slags type UV lys du tilbyr gekkoen din. Huden til en leopardgekko er veldig tynn i forhold til disse typiske solslikkende øglene som skjeggagam eller varaner, så det skal veldig lite UV til før de har fått “nok daglig dose”. Leopardgekkoer er også nattaktive, hvilket betyr at de sjeldent får de sterkeste lysstrålene på kroppen – derfor er det mer gunstig å velge svakere UV lysstoffrør eller pærer fremfor en sterk UVB spotlys.
NHF anbefaler å tilby leopardgekkoer UVA lys, og noen timer UVB lys hver dag. (Obs – dersom det er en albino du har, så bør du være forsiktig med bruk av UVB og ellers sterk belysning i terrariet dersom dyret viser tegn til lyssensitivitet.)
UV-lys vil ha ingen effekt dersom det er glass imellom, og vil ha senket effekt dersom man har tett netting imellom. Derfor er det beste å innstallere UVlyset på innsiden av terrariet. Husk at UV lys mister effekten sin etter noen måneder og må byttes ut, litt avhengig av hvilket merke du bruker.
Varme
Leopardgekkoer er vekselvarme, slik som alle reptiler er. Det betyr at de er avhengig av varme fra sola, og muligheten for å kjøle seg ned i skyggen. For nattaktive øgler så fungerer denne prosessen noe annerledes – leopardgekkoer varmer opp kroppen sin via berøring til varme steiner eller varmt underlag. I naturen vil sola steike over områder hvor leopardgekkoene gjemmer seg i små fjellsprekker og liknende, og sådan kan gekkoene varme seg på overflatene kroppen ligger inntil.
Det er en vanlig kontroversiell tro i miljøet om at leopardgekkoer kun opptar varme fra buken og det er derfor farlig å kun ha varmen ovenifra – dette finnes det ingen faktisk forskning på. I naturen vil sola varme opp steiner gekkoen gjemmer seg blant og underlaget gekkoen går på, og det samme vil også en god varmepære gjøre i et terrarium.
Varme i terrariet kan ellers oppnås ved bruk av keramiske varmepærer (plasser det slik at gekkoen har overhode ingen sjanse til å komme i direkte kontakt med denne!), vanlige varmepærer eller varmematter. Varmematten bør dekke ca 1/3 av terrariets bunnareal. Du kan også bruke en varmematte og en litt svakere varmepære dersom rommet terrariet står kan være kjølig.
Varmesten skal aldri brukes under noen omstendigheter, da disse er kjent for å gå istykker og gir alvorlige brannskader på reptiler.
Husk alltid å bruk termostat til varmekilder som varmematter og keramiske varmepærer.
Optimale temperaturer
Varmeste delen i terrariet bør være opp til 32-33 grader.
Generelt i terrariet bør gradienten gå fra 30 – 23 grader.
I den kaldeste delen i terrariet bør ikke temperaturen gå under 20-21 grader.
Det er veldig viktig at varmedelen ikke blir varmere enn 33 grader, da dette vil stresse gekkoen. Studier viser forøvrig at det er sunt for gekkoen at temperaturen går ned om natten fremfor å ha de samme temperaturene dag og natt – men det er veldig viktig at temperaturen ikke går under 20 grader.
Luftfuktighet
Generelt i terrariet trenger det ikke noe spesielt med luftfuktighet, men de må ha tilgang til minst èn fuktboks. Les mer om fuktboks på Terrarieoppsett lenger oppe.
Ellers bør du sørge for at luftfuktigheten holder seg stabil på et sted mellom 30-40%. Et digitalt hygrometer vil hjelpe deg å ha full kontroll over dette.
Leopardgekkoer er svært nysgjerrige dyr, og vil utforske og klatre overalt i terrariet. Foto: Katarina Stošić
Fôring
Leopardgekkoer er 100% insektivorer, hvilket betyr de lever av insekter. De skal ikke under noen omstendigheter ha vegetarmat slik som salat, grønnsaker eller frukt!
De skal kun ha levende insekter, som for eksempel sirisser, kakkerlakker, melorm, voksmøllarver eller zophobas. En variasjon er alltid best, med sirisser og/eller dubia kakkerlakker som «basis», med innskudd av andre insekter av og til. Viktig: Pass på å alltid strø insektene med enten kalsium eller D3 vitaminer hver fôring.
Vi legger trykk på levende insekter, da det finnes produkter på markedet i form av tørkede insekter. Disse produktene kan fungere som “feriemat” dersom noen i familien skal passe gekkoen en uke eller to og ikke ønsker å håndtere levende insekter – men som regelmessig kost egner de seg svært dårlig. Dette er på grunn av at tørkede insekter vil man ha null kontroll på hva insektene har spist før de ble avlivet og tørket. “Gut-loading” er en stor del av dyreholdet når man har insektspisende øgler, det betyr at insektene man gir skal ha fått god, næringsrik mat før de mates vekk til øglen. Man er hva man spiser, rett og slett! Insekter direkte fra storoppdrett pleier ofte å få langt mindre næringsrik mat, og vil derfor kun være magefyll uten vitaminer med mindre de “gut-loades” en dag eller to før mating.
Ørkenlevende dyr får også mye av fuktigheten sin fra maten de spiser, og da sier det naturligvis seg selv at tørkede insekter har veldig lite fukt i seg.
Mange har suksess med Repashy Grub Pie – et type spesialpulver man blander med vann som blir til en litt hard grøt (Obs – må IKKE forveksles med Crested Gecko Diet, dette kan ikke gies til leopardgekkoer). Repashy Grub Pie er ikke et produkt som bør erstatte levende insekter, men som en liten ekstra godbit i ny og ne er nok helt i orden.
Fôringsregime: Voksne leopardgekkoer kan godt mates hver andre til tredje dag, og gies så mange insekter de selv ønsker. Halen skal være fyldig og fin, så dersom halen er tynn bør du mate oftere. Ser du derimot antydning til fettposer i armhulen og at dyret generelt ser veldig “rund og god” ut, så bør man kutte ned på antall insekter per fôring. Tynne individer kan til nød fôres med en og annen musepinkie (nyfødt museunge) for å øke kroppsvekten litt, men ellers er det ikke nødvendig med slikt kjøtt i kostholdet.
Unge individer som fremdeles er i vekstfasen (yngre enn 6 måneder) bør mates hver dag, og gies så mye de ønsker. De skal vokse mye og trenger derfor mye mat.
En skål kan også settes inn, som de kan forsyne seg av selv med insekter. Melorm, zophobas og dubia kakerlakker passer best til dette, da sirisser vil hoppe ut.
Pass på å aldri ha levende sirisser løpende løs i terrariet dersom gekkoen ikke er interessert i mat! Sirisser er notoriske for å spise på øgler, spesielt øgler med myk hud sånn som leopardgekkoer har!
Kan flere holde sammen?
Hanner vil slåss, og bør ikke holdes sammen.
Hunner kan gå fint sammen, men det hender at hunner også ikke tolererer hverandre og kan slåss. Det kan bli stygge sår ut av slåssing, med revnet hud og haletap. Derfor er det viktig at dersom du ønsker å ha flere dyr i samme terrarium at de har god nok plass (minimum 100 cm i lengde, 50 cm i bredde for to gekkoer), og nok av steder å gjemme seg eller varme seg slik at du minsker konkurransen for «den beste plassen». Når du setter inn to nye dyr sammen så følg alltid godt med i starten i tilfelle de ikke godtar hverandre.
Leopardgekkoer er ikke sosiale dyr, og vil ikke få noen positive utbytter ved å ha en «kompis».
Vanlige sykdommer og problemer
Leopardgekkoer er stort sett en hardfør øgle, men kan allikevel få problemer og sykdommer dersom terrariet ikke er satt opp riktig eller den ikke har fått godt nok stell, eller andre faktorer som har skjedd.
OBS: for å forhindre sykdomsspredning fra nye dyr så bør du alltid ha nye dyr i karantene i minst 2 måneder før du setter de sammen/på samme rom hvor du har dine andre dyr. Dette kan spare deg for mye problemer, syke dyr og unødvendige veterinærutgifter i fremtiden.
Problematiske hamskifter
Hva man vanligst ser på leopardgekkoer er inntørkede hamrester på tærne. Dette kommer av dårlige hamskift, mest sannsynligvis fordi gekkoen ikke har tilgang til en fukthule. Det kan ikke bli sagt ofte nok hvor viktig det er at gekkoen har tilgang til et fuktig sted, for dette hjelper å myke opp hamskiftet og gjør det lettere å få det av seg. Hamrester som sitter igjen, særlig på tær, vil med tiden bli hardt og vanskelig å få av og vil tilslutt kutte blodtiførselen til tærne som dermed leder til at tær dør og ramler av. Derfor er det kjempeviktig å ta tak i hamskiftproblemer øyeblikkelig!
Denne gekkoen har mistet tuppen på alle sine tær, takket være hamskiftproblemer. Denne gekkoen vil alltid slite med glatte overflater, da den mangler klørne sine. Foto: Camilla Bjerke
Metabolisk skjelettsykdom (Metabolic Bone Disease)
Alle reptiler kan få MBD dersom de ikke får nok vitamin D3 (gjennom pulverform og/eller UVB-lys) og kalsium. Dersom leopardgekkoen da ikke får UVB, vitamin D3 og/eller kalsium, vil kroppen begynne å trekke ut kalsium fra skjelettet for å opprettholde et livsviktig innhold av kalsium i blod og muskler. Når kalsium trekkes ut av skjelettet blir dette dermed svakere, mer porøst og skjelettet kan få store skjevheter, bli «mykt», det knekker lett og leddene kan svulme opp. Det er sett tilfeller der sykdommen har kommet så langt at dyrene ikke har kunnet bevege seg. MBD er veldig vanskelig å rette opp i igjen, og omtrent helt umulig å fikse igjen dersom det har gått for langt.
Dette er en sykdom som er 100% uunngåelig så lenge du som eier gir gekkoen din det den trenger av utstyr og stell.
Parasitter (Stick tail syndrome)
Først må man presisere at “stick tail syndrome” er et symptom – ikke en diagnose. Det kan være flere grunner til at en gekko utvikler en sykelig tynn hale – men blant de hyppigste årsakene finner man da “Cryptosporidiosis”, “Crypto” for kort. Crypto er en kronisk, parasittisk sykdom som det ikke finnes noen kur for, og den er svært, svært smittsom. Det er til tider oppblomstring av Crypto i både private hold og i butikker, fordi den er ofte vanskelig å fysisk se før det har gått for langt. Din dyrlege kan gjøre tester i form av avføringsprøver for å se om gekkoen er smittet – da anbefales det minst 3 separate tester. Dette er fordi at Crypto ikke nødvendigvis vil skille seg ut i alle avføringer hver gang.
På grunn av slike sykdommer som dette, så kan man ikke stresse det hardt nok hvor utrolig viktig det er med minst 2 måneder karantenetid for nye dyr, særlig dersom du har flere reptiler hjemme. Karantenebur bør være i et annet rom enn resten av reptilene, og du bør bruke separat utstyr til renhold. Vask alltid hender godt mellom hver gang du gjør noe som helst med terrarium/dyret. Og dersom du virkelig vil være helt sikker, så er det veldig lurt å ta avføringsprøver med en gang.
Dersom gekkoen din virker apatisk (nekter å åpne øyne, virker slapp selv når du forsøker å løfte litt på den) og fullstendig uinteressert i mat, og samtidig går ned i vekt, så kan det være på grunn av parasitter. Vær oppmerksom på store endringer i vekt og interesse for mat, og få tatt en avføringsprøve hos veterinæren så fort du mistenker noe er på gang.
Dette er et klassisk eksempel på “stick-tail”. Dersom gekkoen har en slik hale, så er det noe alvorlig galt og den trenger veterinærhjelp snarest. Foto: Marius Sund
Matvegring
Det er normalt for dyr som har blitt flyttet til et nytt hjem vil nekte mat i begynnelsen. Dersom ditt terrarieoppsett er riktig og håndtering og unødvendig stress av dyret er minimalt så er foringssresponsen noe som etterhvert vil gå seg til. Dersom dyret over lengre tid (2 uker + ) konsekvent nekter mat, så kan du prøve å kickstarte matlysten ved å følge disse enkle stegene:
- Ta liv av et par melorm (IKKE zophobas!) ved å knuse hodet på dem.
- Hold gekkoen tett, men ikke hardt, i en hånd, som på bildet under. Hold den slik at snuten peker oppover. Ved å forsiktig presse litt på sidene av hodet ved munnvikene så vil gekkoens naturlige respons være å lukke opp munnen. Når den gjør dette, så tar du melormen du har avlivet og legger inn i munnen på gekkoen. Dersom gekkoen spytter den ut igjen, så forsøker du bare igjen og igjen til den begynner å tygge og svelger.
- Gjør dette i minst 3 dager, 2-3 melorm per dag. Som regel vil gekkoen begynne å spise på egenhånd rundt dag 3.
- Dersom du mistenker gekkoen lider av parasitter, så følger du samme steg, helt frem til du finner avføring. Ta med avføringen til veterinær slik at det kan bli gjort en prøve på det. Desto ferskere avføring, desto bedre resultater, så husk å sjekk hver dag.
Oppdrett
Typisk sett så blir ikke hunner kjønnsmodne før de er minst 45 gram, og rundt 9-10 måneder gamle. Hunner yngre og mindre enn det bør ikke avles på. Noen oppdrettere velger å gi hunnene en litt kjøligere periode før avlssesongen, så dersom du ønsker å prøve det så er det viktig å følge visse punkt:
Før du senker hele temperaturen ned til 23-25 grader i hele terrariet, så er det viktig at det aller siste måltidet ble gitt senest 10 dager før. Dette er for å være sikker på at all mat er fordøyd, og ingenting blir liggende i magen som kan råtne dersom temperaturene er for lave. Det er også viktig å ikke kjøle ned hunner som er under 1 år gamle – da venter du heller til de er 2 år gamle. Dette er fordi de fremdeles er i vekstfasen.
Temperaturene skal være lave i ca seks til åtte uker før du begynner å øke temperaturene igjen. Sørg alltid for at gekkoen har tilgang til rent vann, selv i kjøleperioden, men ikke gi den mat før temperaturene er hevet igjen.
Etter seks til åtte uker med kjølige temperaturer begynner du å øke temperaturene til normale nivåer igjen. Det er nå du kan sette hunnen inn til hannen, og det anbefales å følge med i tilfelle hunnen ikke er klar for parring. Hannen vil vibrere med haletippen dersom han er interessert, og dersom hunnen er villig vil hun stå helt stille. Dersom hunnen biter hannen og forsøker å flykte så er hun ikke klar og du bør separere dem. Det er forøvrig helt normalt dersom hannen biter seg fast i hunnen (stort sett biter han ikke hardt nok til å skade henne), og selve parringen er over på 1-3 minutter. Når parringen er over setter du hunnen tilbake i terrariet sitt igjen.
En suksessfull parring! Foto: Camilla Bjerke
Egg/Inkubering
Etter ca 20 dager siden parringen kan du forvente egg. Dersom du gjør deg kjent med hvordan magen til en leopardgekko hunne ser ut før parringen, så er det lett å se når eggene utvikler seg i magen. Det vil være to store hvite områder på magen som vil vokse i størrelse etter hvert som man nærmer seg egglegging.
En gravid gekko som nærmer seg egglegging. Foto: Camilla Bjerke
Mest sannsynligvis vil hunnen legge eggene i fukthulen sin, og hun vil grave de godt ned, gjerne så dypt som overhode mulig. Sørg for at det er minst 6-7 cm med substrat for henne å grave i. I de aller fleste tilfeller vil hunnen legge 2 og 2 egg om gangen over en 4 måneders periode, opptil ca 10 egg per sesong. Dette tærer mye på en liten gekkokropp, og det er derfor viktig å sørge for at hun får nok mat, og alltid med vitaminer og kalsium!
Når du finner egg, så legger du disse i en vermeculite/perlite blanding (les mer om inkubering og klekking av egg her). Selve embryoet vil bruke litt tid på å feste seg på eggveggen, og derfor kan du trygt flytte på eggene uten å være for bekymret for å vende litt på eggene. Etter eggene er plassert i inkubatoren forøvrig bør du resten av inkuberingsperioden unngå å snu på eggene. For å være sikker på at riktig side vender opp under hele inkuberingen kan det være lurt å tegne på en strek med en tusj.
Nylagte egg, lagt oppi to dressingbokser med fuktig vermeculite. Foto: Camilla Bjerke
Hos leopardgekkoer kan man klekke på 3 forskjellige temperaturer: 26 grader vil gi størst sjanse for å klekke frem hunner, 30 grader vil gi en blanding av hunner og hanner, og 32 grader vil gi hanner. Høyere temperaturer vil gi kortere inkuberingstid.
Allerede fra første dag eggene er lagt vil du kunne se om egget er befruktet. Slukk lyset, og ta en lommelykt inntil egget og se etter den berømte «bulls eye» – en rød sirkel. Dette er embryoet. Du vil også se blodårer og at egget har en mer rødlig tone generelt når du lyser det, hvilket også er et godt tegn på at egget er befruktet.
Ubefruktede egg vil ikke ha blodårer eller noe, og vil ha en mye sterkere gultone fremfor rødtone.
Under inkuberingsperioden så vil eggene vokse seg større.
Dette egget er befruktet! Foto: Camilla Bjerke
Klekking
Etter ca 35 – 89 dager (alt ettersom hvilken temperatur du klekker på) så er det straks tid for klekking. Ungene har to små «eggtenner» foran på munnen og bruker disse til å kutte seg ut av egget. Aldri forstyrr en unge som klekker, gi den masse fred og tid, da selve klekkeprosessen kan være svært slitsom og de vil trenge hvile.
Dersom du er heldig med timingen, så kan du se de små gekkoungene kjempe seg ut av egget. Foto: Camilla Bjerke
Helt på tuppen av snuten ser du to små «vampyr-tenner» – disse tennene er kun der for å hjelpe ungen ut av eggeskallet, og vil falle av kort tid etter. Foto: Camilla Bjerke
Stell av små
Nyfødte gekkoer bør ikke gå på løst substrat de første 2-3 månedene av sitt liv. Dette er for å være sikker på at de ikke spiser substratet, som kan føre til forstoppelse. Det er også viktig at gekkoen ikke har altfor stor plass, da det kan gjøre dem utrygge og stresset. Nyfødte kan derfor fint gå i en 20x20cm boks, drill nok hull til lufting og legg tørkepapir i bunnen. Temperaturen i boksen bør være på ca 30 grader, og de må ha en fuktboks for å sørge for at hamskift går bra. Ellers dekorerer du med nok gjemmesteder (minst to), en liten vannskål og en lav skål med kalsium i som den selv kan forsyne seg av.
En ung gekkounge på ca 2-3 uker som er iferd med sitt tredje hamskift. Hamskiftet spiser de, og er full av næring! Foto: Camilla Bjerke
De første dagene så vil ikke gekkoen være interessert i mat, da den fortsatt får næring fra plommen i magen. Husk å gi ungen masse ro og ikke håndter unødvendig. Etter ca 5-7 dager kan du begynne forsiktig å tilby mat i form av melorm eller små sirisser. NB: la aldri insekter bo sammen med gekkoungene, da ungene er svært utsatt for å bli spist på tærne eller halen. Er ikke gekkoen interessert, så tar du ut maten, eventuelt legger melormene i en lav skål. Du kan godt forsøke å tilby mat hver dag eller annenhver dag, men forsøk å ikke la det gå mer enn 3 dager mellom hver foring. Småtassene skal vokse og trenger mye næring.
Håndtering av ungen kan du forsiktig begynne å gjøre i korte sesjoner straks den har spist ved minst 5 forskjellige tilfeller. Vær obs på at ungen kan være redd for deg og vil forsøke å skremme deg vekk med å bykse mot deg med åpen munn mens den skriker eller «bjeffer». Skrikingen minner mest om en ballong som man sakte slipper ut luft fra.
Ellers er det viktig å opprettholde rensligheten, og rens alltid boksen ved hver gang du finner avføring.
Etter ca 2-3 måneder bør ungen ha vokst en del, og burde være på rundt 15-18 gram. Halen bør ha fylt seg litt mer ut på dette stadiet, og ungen skal se «tjukk» og velfødd ut.
Dersom planen er å selge ungen, så anbefales det sterkt å ikke selge unger før de er minst 2 måneder gamle og 20 gram store. Dette er for å gi ungen den beste starten i livet uten for mye stress.
Leopardgekkoer bør være minimum 15 gram (ca 8-10 uker gamle) før de selges videre til nye eiere.
Samme unge som på bildet kom ut av egget sitt, 2 måneder etter fødsel. Sunt og flott individ! Foto: Camilla Bjerke
Tenk over dette før kjøp
Hva skal man se etter
Det er viktig å lære seg å se forskjellen på et friskt individ og et sykt individ. Det første man legger merke til er vekten på dyret. Halen på et voksent individ skal være fyldig og tjukk, gjerne like tykk eller tykkere som mellom skuldrene på dyret. De skal ha fin lårmuskulatur, samt god bredde over hele kroppen, ryggraden skal ikke stikke ut. Huden skal være fri for sår, og den skal ha klør på alle tærne uten gammelt hamskift som sitter igjen. Det har ingenting å si dersom gekkoen har mistet halen sin og grodd en ny ut, så lenge den nye halen er fri for råte eller infeksjon.
Øynene og nese skal være klare og fri for puss. Den skal klare å lukke opp øynene uten problemer, samt virke «våken» og respondere på det som skjer rundt den.
Kjeven skal være rett. Dersom kjeven ser «bølgete» ut, så kan dette være tegn på alvorlig sykdom.
Gekkounger bør være over 15 gram og over 6 uker før salg. Yngre og mindre individer enn det er fortsatt ikke ute av “faresonen” for å plutselig dø av uforutsette årsaker.
Hva som kan være viktig å spørre selger/oppdretter om før kjøp
Spør selger om hva dyret er vant med å spise, og hvor gammel dyret er. Anbefaler sterkt å ikke kjøpe nyklekte unger, vent til de er minst 8 uker gamle og minst 15 gram eller helst eldre. Dersom en selger/oppdretter forsøker å selge unna dyr som er knapt noen dager gamle så tyder dette på at selgeren ikke er seriøs med dyreholdet sitt.
Dersom gekkoen kommer fra import (enten fra dyrebutikker eller spesifikke reptilbutikker) kan det være lurt å spørre om dyrene er Crypto-testet, eller hva eventuell policyen er dersom dyret skulle vise seg å ha Crypto.
Er leopardgekko noe for deg?
Generelt om hvordan de er å ha som hobbydyr
Leopardgekkoer er ypperlige dyr både for nybegynnere og for viderekommende. For et reptil å være så er ikke dette spesielt krevende dyr hverken når det kommer til plass eller daglig stell – dog som med alle andre reptiler så vil alt utstyr være potensielt dyrt ved innkjøp. Og selvsagt – det er viktig at du har basiskunnskapen og forståelse for deres behov til å ha flere steder i forskjellige temperaturgradienter å gjemme seg, samt ha gode nok fuktbokser til dem. Hamskiftproblemer må taes alvorlig, og fikses opp i øyeblikkelig.
Leopardgekkoer kan være svært så forskjellige – noen vil vise seg ute på spasertur i terrariet midt på dagen, mens andre foretrekker å vise seg om natten når lyset er skrudd av. Dersom du ønsker et dagaktivt dyr som er i mye aktivitet så er kanskje ikke leopardgekko noe du burde satse på.
Det er viktig at du er komfortabel med å håndtere levende insekter, for før eller siden vil du oppleve at de levende insektene rømmer eller hopper ut av terrariet. Disse insektene er ikke skadedyr eller farlige for mennesker, så sånn sett er det ikke farlig.
Det er viktig å lese seg opp på hvordan en frisk gekko bør se ut, slik at du blir flink på å se eventuelle problemer tidlig som kan oppstå.
Fordeler og utfordringer ved hold av arten
Positiv:
- Hardfør.
- Tåler håndtering greit.
- Lettstelt og enkel.
- Stort sett rolig og vennlig gemytt.
Utfordringer:
- Skal kun ha levende insekter.
- Kan ofte slite med hamskift rundt tærne. Pass på å ha fuktboks.
- Kan slippe halen ved feil håndtering.
- Nattaktiv og vil stort sett gjemme seg om dagen.
Anbefalt litteratur om arten
The Herpetoculture of Leopard Geckos – Philippe de Vosjoli, Ron Tremper, Roger Klingenberg
The Leopard Gecko Manual – Philippe De Vosjoli, Roger Klingenberg, Roger Tremper, Brian Viets
http://www.leopardgecko.com/ – Ron Tremper sin hjemmeside. Mye god informasjon om leopardgekko morphs.
Skrevet av Camilla Bjerke
